Annonse
For oss som bor her, nord for polarsirkelen, er det lett å holde styr på det arktiske. Men resten av verden har nesten ikke peiling, skriver formidlingskoordinator Helge M. Markusson ved Framsenteret. Photo: Alberto Grohovaz/Arctic Frontiers 2019

Hva handlet det egentlig om?

Okei, la oss legge bort alle reklamen, de svulstige ordene i festtalene, de som forteller oss at «herrefred så fantastiske og viktige disse arktiske møtene er!»

Det er forbløffende mange som tror at isbjørner faktisk bor på norsk fastland. Så seint som denne uka fikk jeg en henvendelse, om jeg kunne fikse en tur på feltarbeid, fredag mellom 9 og 12.

Ja, jeg er en av dem som lever av å pushe mest mulig forskningsstoff på deg som blant annet leser denne avisen. Så du tenker sikkert at nå kommer det nok en blankpussa artikkel, blottet for brodd og kritikk. Men jeg skal heller prøve å forklare hva årets Arctic Frontiers har handla om.

Og for at du skal slippe å lese lenger, hvis du ikke har tid, svaret kommer nå med en gang: Arctic Frontiers 2019 har dreid seg om akkurat det samme som alle årene Arctic Frontiers har vært arrangert.

Det er nemlig ikke greit å holde styr på alt dette arktiske. For oss som bor her, nord for polarsirkelen, er det kanskje lettfattelig som å håndtere en sparkstøtting. Men resten av verden har nesten ikke peiling.

Det bor bare fire millioner mennesker nord for Polarsirkelen, hele veien rundt. Ok, noen titalls millioner har kanskje vært her, men det er fortsatt over sju milliarder mennesker i verden som aldri har vært i nordområdene og som antagelig aldri vil komme til å sette sine føtter her.

Den arktiske regionen er større enn det afrikanske kontinentet, og at alt henger sammen med alt. Det er det ikke mange som vet; at snøen og havisen smelter raskere på grunn av et varmere hav, og på grunn av fyring av kullkraftverk og bilkjøring, blant annet.

Albedoeffekten, hørt om det? Nei, sikkert ikke. Kjapt forklart: fyrer du med kull, eller olje, eller diesel, altså fossilt brensel, så faller restavfallet ned et sted. Det er som mormora mi gjorde når ho ønsket at snøen skulle smelte fortere: ho strødde aske på snøen, og da fikk vårsola hjelp. Det er albedoeffekten.

Jeg har de ti siste årene vært vertskap for politikere, journalister og folk med mer penger enn jeg kan drømme om. Det er forbløffende mange som tror at isbjørner faktisk bor på norsk fastland. Så seint som denne uka fikk jeg en henvendelse, om jeg kunne fikse en tur på feltarbeid, fredag mellom 9 og 12.

I Tyskland er det mange som mener vi er barbarer fordi vi skyter elg, og i Nederland er det politikere som vil ha forbud mot all skipstrafikk i Arktis.

Folk flest i verden har ikke den fjerneste anelse om hvilke verdier vi forvalter og hvilken innflytelse det arktiske har på det globale økosystemet.

Så vi har en jobb å gjøre. Vi må få folk hit, slik at de med egne øyne kan se hva vi driver med og hvordan vi tar vare på denne delen av verden.

Kunnskap om nordområdene blir ikke sittende etter en kjapp presentasjon med noen bilder på et lerret og noen kulepunkter strødd på som garnityr. Det er glemt når neste verdensdel besøkes.

Kunnskap kommer når budskapet gjentas, når tillit etableres, og når den som forteller forstår hvilket nivå han eller hun skal legge seg på for å bli forstått.

Vi trenger møteplasser, vi trenger å øve for å prestere godt.

Det er akkurat som med Riddu Riddu; hadde det bare vært arrangert en gang så hadde ikke kunnskapen om samisk kultur blant nordmenn og folk ute verden flest vært i nærheten av det det er i dag. Vi må møtes, og vi må sørge for å skape møteplasser som er til å stole på.

Jeg registrerer at noen mener Arctic Frontiers 2019 ikke hadde ønsket schwung fordi det manglet russere og amerikanere. Jeg klarer ikke hisse meg opp, det viktige er at vi ønsker dem velkommen igjen til neste år, eller året etter.

Og vi har enda en stor jobb å gjøre for å at vi sjøl skal kunne forstå vår rolle i den store verden.

Det viktige er egentlig ikke å huske på hvem som sa hva. Det viktige er at det blir sagt og forstått, av både besøkende og av oss som bor her.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse