All skrei er torsk, men ikke all torsk er skrei. Derfor tok Norges sjømatråd et grep for et par år tilbake. Kvalitetsmerket for Skrei ble opprettet som et beskyttet varemerke. Et kvalitetsstempel som stilte strenge krav i alle ledd på ferden fra hav til bord. Foto: Torgrim Rath Olsen

Hva kan skreien som produkt lære oss?

Nylig skrev E24 at 500 spanske restauranter har norsk skrei på menyen i årets sesong. Samme artikkel kunne fortelle om en eksportøkning på 35 prosent sammenlignet med året før. Norges sjømatråds emneknagg #skreipassion er ganske treffende da.

Jeg sitter ombord på sørgående hurtigrute mellom Tromsø og Sortland. Rundt meg er det mennesker fra hele verden som sitter klistret til ruten for å se på den fascinerende kysten vår. På menyen står det «Lofoten, Landet i havet» som forteller at dagens meny gjenspeiler omgivelsene våre. Det er selvsagt også torsk på menyen som kjøkkensjefen serverer.

Sjømat må enda høyere opp i bevisstheten når vi snakker om norsk mat og når vi utvikler norsk matpolitikk. Den norske sjømaten er i verdensklasse og leveres til 140 markeder over hele verden. Dette blir igjen til 36 millioner måltider av norsk sjømat - hver eneste dag - året rundt.

Verden vil trenge enda mer mat, og ren, miljøvennlig mat med høyt proteininnhold. Norsk sjømat tilbyr nettopp det. Både av hensyn til folkehelsa og miljøet haster det med å få folk til å spise mindre kjøtt, advarte det europeiske vitenskapsakademirådet EASAC før jul. Her har Norge et oppdrag vi bør ta.

Tilbake til hurtigruta og kysten: Internasjonale kokker valfarter hit for å se skreifisket med egne øyne, og Norges sjømatråd har sammen med ivrige drivkrefter vært flinke til å spre kunnskapen om havets vandrer. Nylig leste jeg om et skrei-kurs i Paris, og det er arbeidet iherdig for å gi skreien en enda mer solid stilling i det internasjonale kjøkkenet. Forrige uke var 13 toppkokker fra Storbritannia på Sommarøya i Tromsø for å bli bedre kjent med skreien, og denne uken har det vært en rekke spanske kokker på Senja for skreifiske.

For akkurat nå står millioner av gyteklar skrei utenfor kysten vår, etter å ha vandret fra Barentshavet. Et tusenårig gammelt eventyr er i gang. Arbeidsplasser og bosetting styrkes, munner mettes og ringvirkninger skapes. Dette er en historie kokkene får under huden og som de forteller videre til sine gjester. En historie om bærekraft, tradisjoner, levende småsamfunn og kvalitet.

All skrei er torsk, men ikke all torsk er skrei. Derfor tok Norges sjømatråd et grep for et par år tilbake. Kvalitetsmerket for Skrei ble opprettet som et beskyttet varemerke. Et kvalitetsstempel som stilte strenge krav i alle ledd på ferden fra hav til bord.

Samtidig begynte bearbeidingen av alle leddene et produkt må gjennom - før den blir omfavnet av en kjøkkensjef eller en familie. Ikke minst historiefortellingen – enten i sosiale medier, i media eller i strategiske ledd rundt kjøpsprosessen. Et eksempel fra Sverige: Der lyktes det å få skreien som råvare i Årets kokk - et prestisjetungt arrangement med kronprins Carl Phillip i juryen. Deltakerne ble invitert til Sommarøy utenfor Tromsø. Der ble det skreifiske og besøk på Lorentzen-anlegget. Etterpå kunne de tilberede egenfanget og blodfersk fangst. I en spørreundersøkelse fra 2015 visste halvparten av svenskene hva skrei var. Økt kjennskap til skreien fantes samme år i andre satsningsmarkeder som blant annet Tyskland og Portugal. Og den øker. Nylig skrev E24 at 500 spanske restauranter har norsk skrei på menyen i årets sesong. Samme artikkel kunne fortelle om en eksportøkning på 35 prosent sammenlignet med året før. Norges sjømatråds emneknagg #skreipassion er ganske treffende da.

Vi har all grunn til å være fornøyde med fiskeriforvaltningen. Den har sikret bærekraftige bestander, god ressurssituasjon og høye kvoter. For fisken er fellesskapets ressurs, det er viktig at vi ikke mister kontroll med ressursene. For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre fortsatt god forvaltning og aktivitet langs kysten. Vi må legge til rette for lønnsomme verdikjeder og helårsarbeidsplasser. Da må vi også sørge for at industrien har tilgang på råstoff hele året, ikke bare i gullsesongen vi nå er inne i.

I arbeidet med pliktmeldingen i fjor slo Arbeiderpartiet fast at vi i tillegg til at vi trenger pliktene også i fremtiden, så trenger vi en industristrategi for fiskerinæringen. Dette kommer vi til å ta opp nå når saken om pliktene på nytt vil komme til Stortinget.  Som politikere må vi sikre forutsigbare og gode rammer for både fiskerne og for industrien. Arbeiderpartiet er klar for å være konstruktiv og spille på lag for kyst, fisk og folk, så håper vi at vi ser en lyttende og samarbeidsvillig fiskeriminister når han nå i 2018 skal møte Stortinget.

Hva kan historien om skreien lære oss?  At våre råvarer har et potensial vi fortsatt kan videreutvikle for å få økt verdiskaping. Regjeringens kutt til Norges sjømatråd er å begrense dette potensialet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse