Annonse
Så langt jeg har oversikt etter å ha lest Lied-utvalgets innstillinger, er ikke lærernes synspunkt vektlagt i utvalgets konklusjon om konsekvensene av en ubegrenset elevrett til videregående utdanning, skriver Steinar Larssen. (Foto: Scanpix)

Hva med lærerne?

Før jul leverte det regjeringsoppnevnte Lied-utvalget hovedutredningen sin om endringer i den videregående skolen. Utvalget foreslår en ubegrenset elevrett til videregående utdanning og får applaus for utspillet. Spørsmålet ingen reiser er: Hva betyr dette for de lærerne som på landsbasis skal håndtere 60 000 nye elever? 

Frem til skoleåret 2016-2017 kunne elever i den videregående skolen få sine vitnemål nær sagt uansett hvor mye de hadde vært borte fra undervisningen. De hadde likevel rett til å gjennomføre videregående skole innen en viss tidsramme. Læreren måtte se på at enkeltelever nærmest kom og gikk som de ville. Etter lang tids debatt kom fraværsgrensen på 10 prosent, en grense som imidlertid kunne overskrides med legeattest. Denne uthulingen bidro blant andre Arbeiderpartiets Trond Giske til. Elevorganisasjonen gikk selvsagt imot endringen. Fraværsgrensen som nå gjelder, har ført til dokumentert redusert fravær. Men elevene er gjennom hele skoleløpet lært opp til å kjenne sine rettigheter. Fylkeskommunale elevombud holder seminar om deres rettigheter, deres klageadgang mot undervisning, karakterer og enkeltlærere. Dette er en del av sosialiseringsprosessen i offentlig regi.

Fra 4/5 til en klar 5’er

Presset fra elever mot lærere for å sikre seg beste karakter, er en realitet for lærere i den videregående skolen. Dermed er det lett å gi etter og heve karakteren for å unngå foreldreklager og konflikt med avdelingslederen og rektor. Da blir en svak karakter mellom 5 og 4 plutselig en klar 5’er, et steg unna 6, som er toppkarakteren. Og i norsk videregående skole brukes ikke halve eksamenskarakterer eller bokstavkarakterer med pluss eller minus. Resultatet kan være et langt bedre nasjonalt karakternivå enn hva som egentlig er reelt. I rekrutteringen av elevene fra ungdomsskolen er kunnskapen om karakternivået ved den enkelte videregående skolen meget viktig for elevene. Også for skolen og lærere er denne kunnskapen særdeles betydningsfull. Hvorfor? Fordi elevenes skoleplasser er stykkprisfinansiert – altså uten elever ingen penger til lærerlønninger. De skoleansatte har jo sine huslån og avdrag som skal betales. Så enkelt er dette systemet som Lied-utvalget har vurdert flere sider ved.

60 000 ungdomsskoleelever

Ragnhild Lied har som leder av Lied-utvalget, levert to offentlige utredninger etter at Solberg-regjeringen nedsatte utvalget med håndplukkede medlemmer i september 2017.

I hovedutredningen som utvalget leverte 17. desember 2019, foreslår de at elevenes rett til videregående utdanning utvides til en ubegrenset rett. Ifølge utvalget går det hvert år ca. 60 000 tenåringer ut av ungdomsskolen og over til videregående opplæring. Ifølge Lied-utvalget var det i 2017 nesten 40 000 ansatte i den videregående skolen. Av dem utgjør lærere den største gruppen drøyt 26 500. Det er de som hvert år skal håndtere en stor, ny elevmasse i den videregående skolen.

Hva mener lærerne?

Så langt jeg har oversikt etter å ha lest Lied-utvalgets innstillinger, er ikke lærernes synspunkt vektlagt i utvalgets konklusjon om konsekvensene av en ubegrenset elevrett til videregående utdanning. Utvalget nevner lærerne noen enkeltstående ganger, men spørsmålet om hvordan en ubegrenset skolerett skal håndheves og praktiseres er ikke vurdert.

I andre, profesjonelle sammenhenger ville nettopp de som skal gjennomføre de oppsatte målene, bli spurt om råd og de ville bli hørt. Skoleverket som sektor, styrer seg selv og dikteres i første rekke ovenfra og nedad av kunnskapsdirektoratet. Lærerkollegiene må lete frem løsninger og ofte etablere ny, tidkrevende praksis når endringene lanseres.

Lied-utvalgets anbefaling om ubegrenset rett til gjennomføring av videregående skole oppfattes lett som utelukkende positiv. Færre forstår konsekvensene av en slik anbefaling innen en detaljstyrt skolepolitikk. Konkurransen om elevplassene er karakterbasert. Hvorfor reiser ikke Lied-utvalget dette spørsmålet: Hva blir konsekvensene for lærerne dersom alle får en ubegrenset rett til videregående utdanning?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse