Annonse
Skal kroppsøvingsfaget lykkes med å inspirere til en fysisk aktiv livsstil og en livslang bevegelsesglede, må innholdet synliggjøres for elevene. Foto: trening.no

Hva lærte du i «gymmen» i dag?

De fleste liker seg godt i gymsalen, men interessen avtar med økende alder.

Ifølge SSB (2015) er kroppsøving det eneste faget hvor guttene har høyere gjennomsnittlig karakter enn jentene.

Vi har et fag som heter kroppsøving i dagens skolen. For mange er dette gymmen, idrett eller fysisk aktivitet. Noen vektlegger prestasjoner og idrettslige ferdigheter, mens andre vektlegger innsats. Hva er det elevene skal lære i kroppsøvingsfaget og hva danner grunnlaget for vurdering?

Formål med kroppsøvingsfaget
Med 701 timer fordelt på barne og ungdomstrinnet er kroppsøving det tredje største skolefaget og det eneste gjennomgående praktiske og estetiske faget i norsk skolen. Formålet med kroppsøvingsfaget er at det skal være et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil og livslang bevegelsesglede.

Bevegelse er grunnleggende hos mennesket og fysisk aktivitet er viktig for å fremme god helse. Faget skal medvirke til at mennesket sanser, opplever, lærer og skaper med kroppen. Det skal gi elevene opplevelse av glede, mestring og inspirasjon ved å være med i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med andre. Faget skal bidra til at barn og unge utvikler selvtillit, positiv oppfatning av kroppen, selvforståelse og personlig utvikling og være en viktig arena for å fremme fair play og respekt for hverandre (Kunnskapsdepartementet, 2012).

Innholdet styres av læreplanverket (Kunnskapsløftet, 2006) som angir hva undervisningen skal inneholde og delvis hvordan undervisningen skal gjennomføres. Fra 01.08.2012 kom en revidert versjon av læreplanen for kroppsøving med hovedområdene: Aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø, Idrettsaktiviteter, Friluftsliv og Trening og livsstil. Under hovedområdene finner vi 48 kompetansemål som danner grunnlaget for innhold gjennom læring i og gjennom bevegelsesaktiviteter for 1. -10. trinn. Fra 01.08.2015 ble lærerplanen på nytt revidert, denne gangen med nye krav for svømme og livredningsopplæringen.

I følge Statistisk Sentralbyrå (2014) har 41 prosent av lærerne som underviser i faget utdanning i faget. 44 prosent av lærerne på ungdomstrinnet har 60 studiepoeng eller mer i kroppsøving, mens andel på småskole- og mellomtrinnet er på 15 og 27 prosent

Vurdering i faget
Grunnlaget for vurderingen i kroppsøving er etter revideringen elevens kompetanse og innsats. Kompetansen blir definert som elevens evne til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. Forutsetningen til den enkelte eleven, fravær eller forhold til orden og adferd skal ikke vektlegges i vurderingen. Det samme gjelder bruken av resultat fra tester som grunnlag for å sammenligne elever.

Innsats i kroppsøving innebærer at eleven prøver å løse faglige utfordringer etter beste evne uten å gi opp, viser selvstendighet og utfordrer egen fysiske kapasitet. Elevene må da samarbeide med hverandre og gjøre hverandre gode. Forutsetninger for å lære kan styrkes dersom elevene forstår hva de skal lære, og hva som forventes av dem. Det betyr at de får tilbakemeldinger som forteller om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen og i tillegg får råd om hvordan de kan forbedre seg.

Dette kan gjøres ved at elevene blir involvert i eget læringsarbeid blant annet ved å vurdere eget arbeid og utvikling. I løpet av opplæringen er alle vurderinger fram til standpunktkarakteren underveisvurderingen. Mens formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd ved slutten av opplæringen.

Hva vet vi om faget?
Forskning på kroppsøvingsfaget er i dag begrenset. Vi vet lite om hvordan elever, lærere og skoleledere oppfatter kroppsøvingsundervisningen og hvordan vurderingen gjennomføres ved den enkelte skole. En pilotstudie gjennomført i Elverumskolen på 5.-10.trinn (Mordal Moen m.fl., 2015) viser at de fleste elevene liker seg godt i kroppsøvingsfaget, men interessen avtar med økende alder.

Guttene ser ut til å like kroppsøvingsfaget bedre enn jentene og ifølge SSB (2015) er kroppsøving det eneste faget hvor guttene har høyere gjennomsnittlig karakter enn jentene. Studien viser videre at lærerne som underviser har kunnskap om læreplan i kroppsøving og er ofte de som bestemmer innholdet i kroppsøvingstimene. Innholdet har mye fokus på ballspill og grunntrening, mens dans og moderne aktiviteter får liten plass. Balleker blir oppgitt som den aktiviteten som oftest blir prioritert både på barne og ungdomstrinnet, deretter vektlegges fotball. Lokale læreplaner mangler på en del skoler og da særlig på barnetrinnet.

I forhold til vurderingsarbeidet på ungdomskolen vektlegges innsats og fysiske tester (Mordal Moen mfl., 2015). Resultatene fra denne studien kan tyde på at vi i norsk skole har en vei å gå i forhold til innholdet i kroppsøvingstimene og implementering av gjeldende styringsdokumenter.

Kort oppsummert
Skal kroppsøvingsfaget lykkes med å inspirere til en fysisk aktiv livsstil og en livslang bevegelsesglede, må innholdet synliggjøres for elevene. Elevene må bli gjort oppmerksomme på hva de skal lære og hva som kreves for å oppnå den kompetansen som trengs. Til denne jobben trenger vi reflekterte kroppsøvingslærere som verdsetter fagets verdi og formål.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse