Annonse
STRØM HIT: En løsning kan være en likestrømsforbindelse fra fastlandet til Bjørnøya. Dette bildet fra Bjørnøya er hentet fra NRK-serien.foto: Harald Albrigtsen, NRK

Hva med å legge en strømkabel til Bjørnøya?

Ulempen med likestrømsforbindelser er at de krever et omformeranlegg på størrelse med en fotballbane i hver ende av kabelforbindelsen.

Kanskje kan Bjørnøya utgjøre et landfast omformerknutepunkt for elektrifisering av olje- og gassfelt i de nordligste delene av norsk sokkel?

Kraftforsyning fra fastlands-Norge kan være en løsning hvis vi skal elektrifisere olje- og gassfelt i Hoop-området i det nordlige Barentshav. Dette medfører både teknologiske utfordringer for industrien og energiforsyningen i nord.

Energiressursene i Arktis er et av vitenskapstemaene på Arctic Frontiers 2015, der en bærekraftig utnyttelse av både fornybar og fossil energi i nord er en hovedutfordring. Kraftforsyningen til petroleumsvirksomheten og annen industri er viktige elementer i dette. Leteaktiviteten i Hoop-området har avdekket de nordligste oljefunn på norsk sokkel. Området ligger på høyde med Bjørnøya, 360 km nord for Hammerfest. Hvis felt i dette området får krav om elektrifisering fra land, tilsvarende felt sør på sokkelen, så vil de tekniske løsningene bli krevende.

Goliat-feltet som nå er under etablering 85 km nordvest for Hammerfest, utføres med delvis elektrifisering fra land. Dette gjøres ved vekselstrømskabel. Vekselstrøm er det vi alle har i stikkontakten heime.  Teknologien har mange fordeler, men den har også sin begrensning når det gjelder overføring over lange avstander i kabel. Verdens lengste vekselstrømskabel skal forsyne Martin Linge-feltet i Nordsjøen, og vil bli 162 km lang. Verdensrekorden rekker altså bare knapt halvveis til Hoop-området.

Dette betyr i praksis at man må skifte teknologi, og benytte likestrømskabler. Dette er også kjent teknologi og mulig å gjennomføre; Statnett fikk i oktober 2014 konsesjon på det som vil bli verdens lengste undersjøiske likestrømskabel fra Norge til Storbritannia, ca 600 km lang. Ulempen med likestrømsforbindelser er at de krever et omformeranlegg på størrelse med en fotballbane i hver ende av kabelforbindelsen. Dette er forholdsvis greit å få til på land, men krevende og kostbart offshore.

Kanskje kan Bjørnøya utgjøre et landfast omformerknutepunkt for elektrifisering av olje- og gassfelt i de nordligste delene av norsk sokkel? En løsning kan da være en likestrømsforbindelse fra fastlandet til Bjørnøya, med vekselstrømsforbindelse videre til installasjonene ute i havet. Et helt annet spørsmål er om dette vil være mulig fra et naturvernperspektiv, da det meste av Bjørnøya har status som naturreservat. Dette er forhold som må veies opp mot fordeler ved en mer miljøvennlig utnyttelse av olje- og gassressursene i nordområdene. Fossile energikilder vil fortsatt være en viktig del av den globale energiforsyningen i flere tiår framover, men klimautfordringene krever at vi får til en mer bærekraftig utnyttelse av dem. Elektrifisering fra land kan være en del av løsningen, men dette krever at det er forsyningskapasitet tilgjengelig.  Sentralnettet har i dag ikke kapasitet verken for å elektrifisere olje- og gassfelt eller storskala industriutvikling i landsdelen. Statnett har konkrete planer for å forsterke sentralnettet fra Ofoten til Hammerfest. Dette vil gi økt overføringskapasitet både inn og ut av regionen.

I tillegg kan forsyningskapasiteten økes gjennom ny elektrisitetsproduksjon. Det er mulig å bygge mer vindkraft i nord – både til lands og til havs. Potensialet er stort, og koblingen med vannkraft er gunstig. Solenergi er mindre tilgjengelig i nord, men det kan antagelig hentes ut mer enn vi er klar over. Det er også mulig å bygge gasskraftverk på land, med fangst og lagring av CO2. Hvis noen gremmes over denne løsningen, så må vi huske på at alternativet for forsyning til olje- og gassaktiviteten fort blir gassturbiner ute på plattformene - uten CO2-fangst.
Et tilleggsmoment kan være å utnytte samspillet mellom nett, produksjon og forbruk i større grad. I strømforsyningen må det til enhver tid være balanse mellom tilgjengelig kraft (gjennom produksjon og overføring) og forbruk. Det å utnytte fleksibilitet i forbruket gjennom kortvarig styring av uprioritert forbruk, kan bidra til en bedre totalutnyttelse av systemet. Fremtidens energiforsyning vil i større grad spille på alle disse elementene. 

Forsterking av kraftnettet og utbygging av ny produksjon berører mange interessenter og skaper debatt. Dette er en utfordring som vi ikke må undervurdere, og der vi må få til en bred samfunnsmessig forankring. Konsesjons- og byggeprosesser for kraftlinjer og -produksjon tar lang tid, og må håndtere kraftbehov som kommer i overskuelig framtid. Slike prosesser må starte tidlig for at vi skal komme i mål tidsnok til at behovet kan dekkes.

Statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende lanserte regjeringens statusrapport for nordområdene i november 2014. Hovedbudskapet er at Regjeringen skal føre en aktiv politikk for å omgjøre kunnskap og ressurser til arbeidsplasser og verdiskaping.  En forsterking av overføringsnettet i Nord-Norge, økt utnyttelse av fornybare energikilder, og innovative løsninger i samspillet med forbruk, vil skape rom for industriutvikling så vel som en mer bærekraftig utnyttelse av olje- og gassressursene. Dette vil også skape arbeidsplasser.
I dette perspektivet har energi en nøkkelrolle, og de nasjonale kunnskapsmiljøene har mye å bidra med. SINTEF deltar gjerne for å finne løsninger knyttet til energiforsyning og verdiskaping i nord.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse