Annonse
Foto: Stig Brøndbo, UiT Norges arktiske universitet
GenØk stod på stand ved Utforsk UiT under Forskningsdagene tidligere i høst. Forsker Jennifer Ann Lillebo Nunn (t.v.) og stipendiat Torill Blix Bakkelund (t.h.) snakket med store og små om genteknologi og mat. Foto: Stig Brøndbo, UiT Norges arktiske universitet.

Hva mener tromsøværinger om GMO?

Under Utforsk UiT 2019 svarte 69 tilfeldige publikummere på GenØks anonyme spørreundersøkelse om genmodifisert mat. Omlag halvparten mente at det er greit å endre genene i andre organismer, mens kun er fjerdedel av de spurte var positive til produksjon av genmodifisert mat i Norge.

Genmodifisering, og spesielt genredigering, vil kunne spille en viktig rolle i fremtidas matproduksjon og vi mener det er et sterkt behov for tydelig og nøytral forskningsformidling, slik at samfunnet opplyses om hvordan disse teknologiene kan komme til å påvirke livene våre.

Genmodifisert mat er mat som stammer fra organismer som har fått endret i genene i DNA-et sitt. Med genteknologi kan man for eksempel fjerne gener, sette inn gener eller øke eller senke uttrykket av et gen. Hensikten med dette er å forbedre en organisme slik at den vokser raskere, blir større, tåler sprøytemidler eller er sykdomsresistent. I Norge i dag er ingen genmodifiserte produkter tillatt å produsere eller importere, bortsett fra fem nelliker som har fått genene for blomsterfarge endret. På verdensbasis er store deler av både soya-, bomull-, raps- og maisproduksjon genmodifisert.

På spørsmål om det er greit å endre genene i andre organismer svarte 51% ja, 23% nei, 20% vet ikke og resten blankt. Blant typer organismer som folk mente det er greit å endre genene til, dominerer bakterier og planter. Færre syntes det var greit å endre genene i for eksempel dyr som laks eller ku. Kvinner skilte seg fra menn her, da de i større grad var skeptiske til å endre gener i andre organismer, og i større grad svarte at de ikke vet. Menn var mer åpne for å endre på gener hos pattedyr, fugl og fisk.

På spørsmålet om det burde tillates å produsere genmodifisert mat i Norge svarte 27% ja, 28% nei og 38% vet ikke, resten svarte blankt. Kriterier som var viktige for folk hvis de skulle spise genmodifisert mat var at maten var mer miljøvennlig en vanlig mat, og at den inneholdt mer næring. Pris, smak og velferden til eventuelle dyr var mindre viktig. Sosial aksept er viktig for all bruk av ny teknologi, også for genmodifisert mat. At miljø og næringsinnhold er viktig for forbrukerne er et godt tegn, siden dette er viktige kriterier som vurderes ved søknader om utsetting av genmodifiserte organismer i Norge. I denne sammenheng er det også viktig å påpeke at genmodifisering vil kunne bedre velferden til flere dyr som produseres i Norge i dag, for eksempel laksen, ved at man kan gi den egenskaper slik at den bedre takler å leve i oppdrett.

Kunnskap om ny teknologi er viktig, og vi spurte folk om de syntes at de kan nok om genmodifisert mat til å vite om de ville spise den eller ikke. Her svarte de fleste (55%) at de ikke visste nok, og menn mente i større grad at de har nok kunnskap om genmodifisert mat.

Lovverket i Norge er åpent for at genmodifiserte organismer skal kunne vurderes for produksjon og salg, men det er kun nellik som er godkjent så langt. I en slik vurdering ser Bioteknologirådet og Vitenskapskomiteen på mat og miljø (VKM) på samfunnsnytte, bærekraft, etikk og miljø- og helseeffekter av et foreslått produkt. På GenØk forsker vi på miljøeffekter, etikk og bærekraft knyttet til bruk av genmodifisering, og vi er særlig opptatt av biosikkerhet.

Nettopp uønskede effekter av genmodifisering på helse og miljø bekymret de aller fleste som svarte på undersøkelsen (74%). Siden de fleste (51%) mente at det er greit å endre genene i andre organismer kan en anta at folk mener det er viktig og riktig å forske på hvordan genmodifisering kan endre gener i andre organismer, uten å nødvendigvis sette dem i produksjon eller ut i naturen. Genmodifiserte planter og dyr som er satt i produksjon er forsket nøye på før utsetting, og regnes som trygge for helse og miljø. Grunner for at produksjon ikke har blitt tillatt i Norge er som regel knyttet til lokal miljørisiko (spredning av gener til ville slektninger i norsk natur), at den genmodifiserte organismen har inneholdt antibiotikaresistente gener, etiske forhold og hvorvidt organismen er viktig for et bærekraftig samfunn eller ikke.

Genredigering er de nyere teknikkene som tillater mindre endringer som ikke inkluderer å sette inn fremmed DNA. CRISPR/Cas9 er ett slikt verktøy, og i Norge forskes det på bruk av CRISPR/Cas9 på både jordbær og laks, for å gjøre små endringer i DNA som gjør organismen bedre tilpasset produksjonen. Disse endringene kan være å fjerne gen, redusere hvor aktivt genet er eller bytte om på rekkefølgen i genene, endringer som faktisk kunne forekommet i naturen. Ved lovendring bestemte EU i 2018 at man ikke lengre skal skille mellom genmodifisering og genredigering juridisk sett, men la genmodifisering være den generelle betegnelsen. Genmodifisering har tidligere vært betegnelse på eldre genteknikker der man setter inn hele gen, ofte fra andre arter, i en organisme. Gitt de gamle betegnelsene spurte vi om dersom genmodifisert mat ble tillatt i Norge, ville du da ønsket å vite om maten du kjøpte var modifisert eller redigert? De fleste (80%) svarte ja på dette spørsmålet, og dette tyder på at merking av genmodifisert mat vil være viktig for folk.

I 2017 publiserte Nettverk for GMO-fri mat resultatene fra en lignende undersøkelse uført av Forbruksforskningsinstituttet SIFO. De hadde fått inn svar fra rundt 1000 deltakere, og svarene viser likheter med undersøkelsen vi holdt på Utforsk UiT. Nesten halvparten av deltakerne i SIFO sin undersøkelse oppga at de har lite kunnskap om teknologien, og igjen er der flere kvinner enn menn som oppgir dette. Mange svarer også vet ikke på flere spørsmål, noe som understreker behovet for mer forskningsformidling om bruk av genteknologi. Mange er bekymret for natur, økosystemer og helserisiko, menn i mindre grad enn kvinner.

Det er tydelig at dette er et tema som engasjerer. På Utforsk UiT opplevde vi stor interesse for temaet og hadde mange gode samtaler med folk som svarte på undersøkelsen. Genmodifisering, og spesielt genredigering, vil kunne spille en viktig rolle i fremtidas matproduksjon og vi mener det er et sterkt behov for tydelig og nøytral forskningsformidling, slik at samfunnet opplyses om hvordan disse teknologiene kan komme til å påvirke livene våre.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse