Annonse
Motivasjon til «å holde ut» svinger, og vi har ulike mestringsstrategier for å klare det. Finn det som motiverer deg til å holde ut ansvaret! skriver forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen i Norsk Sykepleierforbund.

Jeg skulle ønske flere influencere gjorde sprit, også til utvortes bruk, stilig.

Ungdommers skrål skaper også en følelse av normalitet. I natt ble jeg likevel betenkt.

Faceboka til Egil, min fars søskenbarn, står fortsatt åpen og ga meg en påminnelse i morges om at jeg kunne gratulere han med dagen. Det kan jeg ikke. Både han og kona døde i vår av COVID-19. Mange sykepleiere har sin «Egil» som påminner om at krisen ikke er over. Koronaviruset tok norske liv i vår, og det vil ta norske liv i høst.

I natt hørte jeg på feststøy fra Frognerparken. Jeg sov nesten ikke. Det var unormalt varmt i Oslo for en nordlending og alle vinduer var åpne. Glade ungdommers skrål er i grunn fint. Det vekker ungdomsminner om seine netter, bestevenners første møte, lite ansvar og rusen av å bli kjent med en annens kropp og vesen. Ungdommers skrål skaper også en følelse av normalitet. I natt ble jeg likevel betenkt. Vi vet ikke nok om seinvirkninger ved å bli smittet, selv for de med mindre symptomer. Vi vet en del om de som utvikler COVID-19 og for mange av de dør. 

For en måned siden, da grensene ble åpnet, overhørte jeg ei dame i 60 årene som proklamerte: «Ingen skal bestemme om jeg skal reise eller ikke. Jeg er altså så lei nordnorsk sommer at ingen skal komme mellom meg, paraplydrinken og sola i Spania». Jeg spente kjevene, ville ikke moralisere direkte, men gjenfortalte det indignert til flere. Senere tenkte jeg at moralisering passer dårlig for en sykepleiersjel, og dessuten kan jeg ikke «kaste den første sten». Jeg har klemt flere enn egen familie siden 12. mars. Jeg har vært på et utested hvor det var så hyggelig at jeg så gjennom fingrene med manglende smittevern i alt for mange minutter. Jeg har reist kollektivt, selv om jeg kunne ha gått. Selvfølgelig opplever jeg mine flyreiser tur/retur Tromsø/Oslo som nødvendige, også nå som Oslo har høyere smitterate. Jeg kunne – og i noen sammenhenger burde jeg – ha valgt annerledes. 

Motivasjonen til å holde ut svinger.

Det er noe allment menneskelig i det vi ser akkurat nå. Russ i vår, Spaniareiser, harryhandel, fadderuker -  ja også meg i sosiale lag. Er det egoistisk, eller er det manglende forståelse for risikoen? Jeg tenker det handler om opplevelsen av reell risiko, samt at mennesket har sterke sosiale behov. Ungdommen var flinke i vår. Vi midt i livet reiste mindre og hadde færre vennelag. Eldre, som i mars ikke tok imot besøk, tar nå barnebarn på fanget og beskriver at et liv i isolasjon er uansett ikke verdt å leve. Vi har blitt slappere på reglene de fleste av oss. Kanskje det er slik at om «winter is coming», så må vi ha litt hvile i sola først? Motivasjon til «å holde ut» svinger, og vi har ulike mestringsstrategier for å klare det. 

Som lærer på sykepleierstudiet har jeg undervist om å informere, veilede og motivere, fremfor å moralisere. Folk tar egne valg, og det skal vi understøtte og ha respekt for. Sånn typisk bacheloroppgave problemsstilling er: «Hvordan kan jeg som sykepleier motivere til ….». Hvordan folk lar seg motivere med hensyn til smittesituasjonen er i grunn en interessant studie i seg selv. 

Hva når velmente råd ikke følges?

Et stadig problem for sykepleiere er at velmente råd ikke følges av pasienten. Personer må selv ønske endringene for å være mottakelig for rådene. Kunnskap om risiko er nødvendig, men ungdommene som fester i Frognerparken opplever trolig ikke krisen slik helsepersonell, permitterte, isolerte eller bedriftseiere gjør, og de søker informasjon i andre kanaler. Medierapporter de senere år viser at stadig færre ungdommer og unge voksne følger med på tradisjonelle nyheter. En student jeg snakket med uttalte: «Jeg følger egentlig ikke så mye med, jeg blir så sliten av nyheter». Informasjonskampanjer for ulike befolkningssegment er nødvendig. 

Informasjonskampanjer i seg selv er trolig likevel ikke nok. Motivasjon til endring handler mye om oppfattelsen av seg selv – i møte med de betydningsfulle andre. Om røyking oppfattes som tøft så er det bra ukult å være den ene som ikke røyker. Om flere av de du omgås legger ut bilder fra Spania, så kjennes behovet sterkere for å reise. Om gjengen din møtes i parken på varme sommernetter, så må det mer enn skam og alvorsord til for å trigge motivasjonen til å bli hjemme. Jeg skulle ønske flere influencere gjorde sprit, også til utvortes bruk, stilig.

Finn det som motiverer deg til å holde ut ansvaret.

Poenget er at vi som mennesker stadig vekk gjør handlinger som vi vet ikke er optimale, men det er noen behov som oppleves som så sterke at vi velger akkurat de handlingene likevel. Det er allment, og vår tilbøyelighet til å gjøre avvik fra normen er også det som i andre kontekster kan skape positive endringer. Akkurat nå, med 257 døde i Norge knyttet til smitte av koronavirus, så trenger samfunnet oss alle til å gjøre det litt bedre. 

Egil spilte orgel og trekkspill. Han fisket, pratet med alle og hadde artige historier på lager. Han og kona kunne hatt mange gode år enda. I den forbindelse spør jeg, hva motiverer deg til å holde smittevernregler? Finn det og bruk motivasjonen til å holde ut ansvaret, slik at flere av oss kan feire bursdager også i månedene fremover.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse