Annonse
Regionreformen er vedtatt og fellesnemd satt ned, men slaget om Finnmark er ikke tapt. Den har skiftet grunn og et av stedene det skal kjempes for Finnmark er i fellesnemda med Troms, skriver Kristiane Mauno Krystad. Foto: Stian Hansen

Hva nå Finnmark?

Mye er sagt og mye kan sies om regionreformen og sammenslåingen av Finnmark og Troms. Det har vært høy temperatur og mye følelser i debatten om tvangssammenslåing, fellesnemd og en lite lydhør minister. De som er imot tvangssammenslåing mener det er udemokratisk og at storting og regjering ikke har hørt på folket.

Det er vanlig å si at det er langt fra Oslo til Finnmark, men kanskje det har vært like langt andre veien også?

Forsøk på å stanse sammenslåingen har vært gjort med folkeavstemning og boikott av fellesnemda. Opprøret manifesterte seg i gruppen For Finnmark som i skrivende øyeblikk har over 17.000 medlemmer på Facebook. Bare synd opprøret kom for fullt etter vedtakene i stortinget om regionreformen. Det er helt klart en del kritikkverdige forhold rundt prosessen med dette landsomveltende vedtaket. Folkeavstemningen burde vært avholdt før vedtaket kom opp til votering i stortinget. Regionreformen er vedtatt to ganger, fellesnemden er oppnevnt, finnmarkingene kjemper med nebb og klør for å ikke gi seg – men hva nå Finnmark? Hvor går veien videre og hva kan vi lære av denne saken?

På sin halvårlige pressekonferanse sa statsministeren om regionreformen «Det er jo ikke å viske ut Finnmark. Finnmark kommer til å ligge akkurat der det ligger». Det har hun selvfølgelig helt rett i, men hva slags Finnmark er det som vil ligge der? Selv er jeg imot sammenslåingen og kritisk til det som tilsynelatende ser ut til å være en innholdsløs reform og ren sentralisering for sentraliserings skyld. Men jeg er ikke enig i argumentet om at dette er udemokratisk. La oss bare punktere det med en gang – vedtaket er gått igjennom to ganger i stortinget. Om ikke stortinget er demokratisk – hva er? Så kan man snakke om hvor demokratisk selve prosessen har vært. Hvorfor var ikke fylkespolitikere på banen tidligere med folkeavstemning når man fortsatt kunne påvirket voteringen?

Et av argumentene for sammenslåingen er lavt folketall. Selv om finnmarkingene er få har de jaggu meg blitt hørt i hele landet den siste tiden. Hvor var dette brølet fra nord i prosessen begynnelse? Har det noen gang vært noen strategi fra politisk hold på hvordan unngå sammenslåing? Tyder dette på at finnmarkingene har vært for dårlige til å bruke sine stemmer til å påvirke politikk? Politikk handler i stor grad om påvirkningsarbeid mot de rette instanser og personer. Har vi vært så opptatt av å krangle oss imellom at vi har mistet fokus på komme inn der makten ligger? Nå er det ikke sikkert at Finnmark med mer innflytelse i maktapparatet eller flere statsråder i regjering hadde endret et vedtak om sammenslåing, men kanskje hadde prosessen vært annerledes? Kanskje hadde lokaldemokratiet vært mer inkludert fra starten av med for eksempel folkeavstemning. Kanskje hadde det til og med vært en mer tydelig reform med tydelig innhold og klare oppgaver?

Så, veien videre. Regionreformen er vedtatt og fellesnemd satt ned, men slaget om Finnmark er ikke tapt. Den har skiftet grunn og et av stedene det skal kjempes for Finnmark er i fellesnemda med Troms. I mangel av andre virkemidler har fylkestinget i Finnmark boikotten nemda og ikke oppnevnt sine representanter. Jeg har forståelse for at i mangel på andre virkemidler ble boikott tatt i bruk av fylkespolitikerne, men ved å gjøre dette legger man nok en gang opp til en prosess uten innflytelse! Det er poenget mitt – finnmarkingene må være tilstede å påvirke i prosesser som angår oss. Vi må være tilstede hele tiden. Vi må velge politikere og stemme på parti som bryr seg om Finnmark (både lokalt og nasjonalt), vi må organisere oss lokalt i næringsforeninger og fagbevegelse, vi må bygge allianser med andre som bryr seg om distrikter og nordområdene, vi må bruke de kanalene som allerede er der, vi må følge med.

Krev de 17 plassene. Sett dere ned og legg en strategi for fremtidens Finnmark og hvordan vi skal fylle maktens korridorer og regjeringsapparatet med finnmarkinger som vil kjempe for nord. Det er vanlig å si at det er langt fra Oslo til Finnmark, men kanskje det har vært like langt andre veien også?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse