Annonse
Ansatte ved de tre sykehusene på Helgeland.

Hva nå, Helse Nord?

Om sykehus-strukturen på Helgeland

Fylkestinget i Nordland har nå nettopp,  i sitt høringsinnspill til ny sykehusstruktur på Helgeland, samlet seg om ett stort sykehus i Sandnessjøen og ett lite i Mo i Rana.

Tinget har, på samme måte som styret i HSYK, gått inn for den dyreste løsningen. Styret i HSYK vedtok som kjent ett stort sykehus i Sandnessjøen og distriktsmedisinske sentre (DMS) i Brønnøysund og Mo i Rana, samt muligens et DMS i Mosjøen.

I følge økonomiske analyser som er kvalitetsikret av to fagmiljøer, så ligger Sandnessjøen dårligst an med en kvadratmeterpris ved oppgradering av bygningsmassen på vel 20 tusen kroner, Rana på omtrent halvparten og Mosjøen litt under det igjen.

I de samme analysene står det også at Sandnessjøen ligger farlig nært bæreevnen til HSYK mens Mosjøen vil få store finansielle utfordringer grunnet stort behov for betydelig nybyggareal rundt sykehuset.

Adm. Direktør Hulda Gunnlaugsdottir foreslo som alle vet ett stort sykehus i Mo i Rana og ett litt mindre i Sandnessjøen. Dette mener ADM. at HSYK har økonomisk bæreevne til og samtidig ivareta hele Helgeland. Dette ble nedstemt av styret.

Vedtar man den dyreste løsningen vil alle på Helgeland få et dårligere sykehustilbud da midler ikke finnes til oppgradering av de prehospitale tjenester til å møte fremtiden, og å realisere 1 eller flere DMS-er. Dette vil naturligvis påvirke kvaliteten på de helsetjenestene HSYK kan gi Helgelands befolkning.

Den absolutt dyreste løsningen i de alternativene som ligger i mandatet, er å bygge nytt på jomfruelig mark. Dernest å bygge ett nytt, uansett hvilke byer det lokaliseres i.

Disse 2 alternativene har ikke HSYK penger til, slik jeg tolker tallene.

Den billigste løsningen er å oppgradere dagens bygningsmasse i Mo i Rana.

Ett utmarksykehus er også i strid med statens retningslinjer for arealplanlegging hvor det skal legges til rette for at miljøavtrykket reduseres. Det betyr kort fortalt at det skal legges opp til minimal pendling og at ansatte skal ha mulighet til å benytte apostlenes hester, sykkel eller kollektivtransport, og minst mulig bil.

Ett sykehus utenfor tettbygd strøk har også, som alle andre sykehus, behov for støttefunksjoner. Derfor kan ikke et sykehus i utmarka oppfylle planretningslinjene sin målsetning om å redusere den miljømessige belastningen.

Derfor anser jeg at Helse Nord aldri kommer til å anbefale verken Tovåsen eller Holandsvika.

I Nasjonal Sykehusplan blir det anslått at behovet for helsefaglig personell vil øke med 27% årsverk i 2030 og 40% i 2040 på landsbasis. Dette fordi befolkningen blir eldre og eldre og følgelig blir vi flere kronikere som trenger behandling.

I samme sykehusplan anslåes det at behovet er størst innenfor Helse Nord sitt dekningsområde, altså høyere enn angitt prosentsats.

Av den grunn antar jeg at hvis løsningen blir ett sykehus så vil antall årsverk ved dette sykehuset passere 1000 med god margin.

Hvis vi legger SSB sitt snitt for antall personer i hver hustand til grunn (2,20), så vil ett stort sykehus tiltrekke seg 2200 personer (ansatte og familiemedlemmer).

En av de viktigste forutsetninger for god rekruttering er at arbeidsmakedet rundt sykehuset er så stort og variert at det er overveiende sannsynlig for at også samboer/ektefelle finner seg jobb.

Alle de 3 byene på Helgeland som er aktuelle som lokaliseringssted for ett stort sykehus er å regne som små. Sandnessjøen/Alstahaug, tett under 7400 innbyggere, Mosjøen/Vefsn 13400 og Mo i Rana/Rana 26200.

Noen vil sikkert hevde at Vefsn og Alstahaug er èn BAS-region, noe som er tilbakevist av både SSB, forskningsmiljøer og den eksterne ressursgruppa. Forskning på pendlervilje viser at 21 minutter er grensen for når pendling har en negativ effekt på rekruttering.

Og skal Vefsn/Leirfjord/Alstahaug (23140 innbyggere) være èn BAS-region så må også Rana/Hemnes/Nesna (32600) være det samme.

Av åpenbare grunner vil Rana ha best rekrutteringspotensiale når Helgeland skal kjempe om etterspurte fagfolk i fremtiden. Rana har høyest score på attraktivitet av alle byene på Helgeland på grunn av at arbeids og boligmarkedet er størst og mest variert der.

Hvis vi forutsetter at ny storflyplass i Mo i Rana blir realisert så vil det forsterke Rana-regionens attraktivitet i forhold til rekruttering i fremtiden sammenlignet med de andre alternativene.

Av den samme grunn vil Sandnessjøen med sitt begrensede arbeids og boligmarked slite med rekruttering når eldrebølgen virkelig slår inn over oss hvis kun ett stort sykehus for Helgeland lokaliseres dit.

Ordføreren i Alstahaug, Peter Talseth uttalte etter at fylkesrådets innstilling ble kjent, at han frykter at ett lite sykehus i Mo i Rana vil vokse på bekostning av hovedsykehuset i Sandnessjøen. Hans motiv for påstanden kan bare være en av 2, eller en kombinasjon. Enten unner han ikke Nord-Helgeland med sine 35000 innbyggere en akseptabel akuttberedskap eller/også innser han at rekrutteringspotensialet er størst i Rana-regionen.

Mo i Rana kommer noe dårligere ut i vektet reisetid (9 min) enn Mosjøen og Sandnessjøen, men dette kompenseres med at Sør-Helgeland har den desidert beste prehospitale tjenesten med 1 DMS under realisering,11 biler, 2 båter, samt 1 helikopter og 1 ambulansefly lokalisert i Brønnøysund. Til sammenligning har Nord-Helgeland 5 biler og 1 båt. Og det vil fremdeles være like langt fra Sandnessjøen og Mosjøen til Mo i Rana som andre veien.

Denne fordelingen er naturlig ut i fra det faktum at den sørlige delen (Brønnøy-regionen) har lengst vei til sykehus. Skulle derimot Nord-Helgeland avspises med kun DMS og tyngdepunktet for sykehustilbudet på Helgeland flyttes sørover. så må det etter min mening være naturlig å revurdere strukturen på de prehospitale tjenestene på Helgeland.

Noen kreative debattanter i Vefsn og Sandnessjøen har prøvd å hevde at fagmiljøet er større sør for Korgfjellet enn nord for samme, ved å slå sammen to sykehus i sammenligning mot det ene sykehuset i Mo i Rana. De har også prøvd å fjerne LIS-leger og sykepleiere i sammenstillingen ved å hevde at disse ikke er en del av fagmiljøet. Jeg lurer på hva disse legene og sykepleierne mener om den saken?

I samfunnsanalysen utført av Menon står det uttrykkelig at Rana Sykehus har det største fagmiljøet av de tre sykehusene på Helgeland. (se bildet)

Rana Sykehus har også møysommelig sten for sten bygget opp et fagsterkt miljø med ortopeder som det ville være katastrofalt for Helgeland som region å rasere, noe som også fylkesrådet i sin innstilling poengterte.

Med disse innspillene håper jeg at styret i Helse Nord følger innstillingen til adm. direktør Hulda Gunnlaugsdóttir og vedtar en sykehusstruktur som ivaretar alle på Helgeland, 1 stort sykehus i den demografisk største byen på Helgeland av hensyn til rekruttering, og ett mindre med akuttfunksjoner og adekvat fødetilbud i Sandnessjøen.

Dette mener jeg er det beste for Helgeland i overskuelig fremtid.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse