Annonse
LUKKETHET: Erfaringene med parlamentarisme i perioden 2011-2015 i Tromsø ga da også nok av eksempler på hårreisende utslag av lukkethet og mangel på transparens i lokaldemokratiet, skriver Oddvar Nygaard. Her er dagens kommunestyre. Foto: Tromsø kommune

Hva er så galt med parlamentarisme?

Det første forsøket på å styre Tromsø kommune etter en parlamentarisk styringsmodell ble knapt noen dundrende suksess. Men i Tromsø-politikken gir man seg ikke så lett. Og langtidshukommelse er ikke den mest fremtredende egenskapen man forbinder med Tromsø-politikere flest.

I ettertid har det faktisk eksistert en tverrpolitisk enighet om at den praktiseringen av parlamentarisme som Tromsø opplevde i denne perioden, ikke bør gjenta seg

Tromsø kommune kan nå imøtese en ny omkamp. Denne gang om hva slags styringsmodell kommunen skal ha. Det kuriøse i den forbindelse er at de siste årene har begge blokkene i kommunestyret erkjent at det første forsøket med et parlamentarisk styresett ikke smakte spesielt godt. Likevel kunne vi bivåne at en ny 180-graders politisk piruett manifesterte seg på kommunestyremøtet onsdag i denne uken. Da fremmet Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe et forslag om å gå tilbake til parlamentarisk styringsmodell. Da forslaget ble votert over på slutten av møtet, stemte 19 for og 24 mot.

Resultatet av voteringen var ikke viktig. Det var det faktum at forslaget ble fremmet og votert over, som var poenget. Grunnen er at man kan bare innføre parlamentarisme etter at det har blitt foreslått i to påfølgende perioder. Utfallet i den første voteringen har ingen betydning dersom man får flertall i neste omgang, etter at valget er unnagjort neste høst og man starter på en ny periode. Da er det bare å peise på, og vips – så er parlamentarismen innført i løpet av noen få måneder.

Det er litt oppsiktsvekkende at Tromsø Høyre har begått en slik plutselig kuvending. Fra Høyre-hold har man flere ganger gitt uttrykk for at det vil være skadelig for Tromsø kommune å skulle skifte styringsmodell hver gang det blir et nytt flertall i kommunestyret. Det er imidlertid åpenbart at Høyre med denne snuoperasjonen får løst et betydelig internt problem. Saken er at alle i Høyre vet at med Jens Johan Hjort som listetopp vil det resultere i en betydelig stemmesanking.

Men når valget eventuelt er vunnet, kommer den sure svie. En ordfører Hjort i en formannskapsmodell er det ikke mange i Høyre som ønsker seg. (Kanskje ikke Hjort heller). Løsning: Man innfører den parlamentariske styringsmodellen. Og simsalabim! Da kan et nytt byråd ta seg av den løpende politikken, mens Hjort kan fortsette i den «borgermesterrollen» han spilte så godt i forrige periode. Det synes som dette er tenkningen i Tromsø Høyre når de i kommunestyremøtet sist onsdag sørget for å åpne ei dør som gjør det mulig å innføre parlamentarisme i neste periode. I så fall har Høyre valgt å ofre styringsstabiliteten i kommunen for å løse sin egen interne, politiske kabal. Og i tillegg åpne opp for et nytt eksperiment i den uoversiktlige sporten som heter kommunal parlamentarisme.

Hva er det som er så problematisk med kommunal parlamentarisme? Følgende: Kommuneloven inneholder 82 paragrafer med 404 underpunkter. Av disse handler kun fem paragrafer med 25 underpunkter om kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme. Resten av loven beskriver hvordan en formannskapsmodell skal praktiseres. Mens loven er utførlig og detaljert om hvordan arbeidet i en formannskapsmodell skal organiseres og utføres, er lovgivningen som beskriver hvordan en parlamentarisk modell skal fungere så mangelfull at den åpner for vidt forskjellige praktiseringer av denne styringsmodellen.

Erfaringene med parlamentarisme i perioden 2011-2015 i Tromsø ga da også nok av eksempler på hårreisende utslag av lukkethet og mangel på transparens i lokaldemokratiet. Ved å fatte et vedtak i kommunestyret som overførte enormt mye makt til byrådet, ble de folkevalgte i stor grad parkert på sidelinja, mens en gruppe på fem godt lønnede personer – byrådet – bedrev politikk bak lukkede dører. Man innskrenket muligheten til innsyn for både opposisjonen, media og den øvrige offentlighet, i en grad som kommune-Norge knapt har sett maken til tidligere. En styringsmodell som gir sånne muligheter, fordi den er så sparsomt lovregulert, er derfor en farlig konstruksjon.

I ettertid har det faktisk eksistert en tverrpolitisk enighet om at den praktiseringen av parlamentarisme som Tromsø opplevde i denne perioden, ikke bør gjenta seg. Det er sikkert godt ment på begge sidene av det politiske spekteret. Men med erfaringene fra den første runden med parlamentarisme, gir den linjen Høyre har lagt seg på nå, grunn til uro.

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse