Annonse
KRISE: Fjellheisen er en av flere turistattraksjon i Tromsø som har tapt store summer på korona-krisen. Foto: Yngve Olsen/Nordlys

Hva skal vi leve av her nord?

Med mindre noen har en trylleformel, så gjenstår alternativet ved å øke skatteinntektene gjennom næringsutvikling og økt sysselsetting

Arctic Centers videre skjebne er avhengig av positiv behandling i kommunestyret. Arbeiderpartiet har i sitt gruppemøte sagt nei, til stor overraskelse for mange.

Artic Center redder hverken reiselivet eller kommuneøkonomien alene, men det vil være et godt bidrag.
Sjelden har det vært viktigere å vise positiv holdning til næringsutvikling!

En ledende politiker fra Arbeiderpartiet innledet for et par år siden en samling om næringsutvikling slik: “Jeg er ikke i mot privat næringsliv” Ikke egentlig.

Vedkommende fortsatte med utrede om innsatsen som var lagt ned for å flytte offentlige arbeidsplasser fra hovedstaden til Tromsø de senere år. Det er ikke vanskelig å være enig i at dette har vært en suksess. Tromsø kommune har utviklet et fantastisk miljø innenfor blant annet kompetanse, helse og forskning.

Litt av utfordringen ligger likevel her. Nær halvparten av sysselsettingen i Tromsø er innenfor offentlig sektor, og det er nærliggende å spørre seg om det kan påvirke våre politikeres holdning til privat næringsliv.

Før Coronakrisen kom seilende var nyhetsbildet preget av helt nødvendige kutt i kommunens kostnader. Dette rammer helse og omsorg, skoler, barn og unge.

Et velkjent alternativ til kutt i kostnader er å øke inntektene. Det enkleste er selvfølgelig å sende en mail til “Han stat” og be om mer penger. Nå har vi vært velsignet med at vi nærmest har pumpet opp oljepenger fra havet, men det er vel bred enighet om at den tidsalderen nærmer seg slutten. Det er enklere å tro på julenissen enn at kommunene får økte overføringer fremover.

Med mindre noen har en trylleformel, så gjenstår alternativet ved å øke skatteinntektene gjennom næringsutvikling og økt sysselsetting. Dette alterntivet er mer brysomt, da det ofte følger med behov for endringer. Både politikere og administrasjon må til stadighet ta stilling til nye bygg, nye veier, synlige oppdrettsmerder, arealbehov osv., og noen synes nok dette er ubehagelige greier.

Coronakrisen har forsterket kommunens anstrengte økonomi, og kommunen selv anslår et direkte tap på 250 millioner. Visit Tromsø anslår at svikt i reiselivet samlet kan gi et inntektstap for byen samlet på nær en milliard kroner fram mot september. Flere tusen arbeidsplasser har forsvunnet over natten.

Med dette som bakteppe skulle en tro at byens politikere ville ønske et prosjekt som Arctic Center velkommen. Prosjektet kan gi investeringer opp mot en milliard kroner, 100 nye arbeidsplasser og kommunen kjærkomne inntekter. Private ildsjeler og investorer har i 40 år jobbet for å realisere et flott anlegg som innbyggerne i Tromsø, regionen forøvrig og reiselivet får glede av.

Likevel har Arbeiderpartiet i sitt gruppemøte sagt nei. Har de likevel en trylleformel? Jeg forventer forøvrig at de politikerne som har vært ivrigst med å si nei til inntekter, også er de som vil være ivrigst på kostnadskutt og reduksjon i velferdsgoder.

For å lykkes med utvikling av næringslivet kreves det en helt annen holdning enn det Arbeiderpartiet viser her. Det er heller ikke nok å være “ikke i mot”, men være tydelig “for utvikling av næringslivet”

En god start kan være å si JA til Arctic Center!

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse