Annonse
Næringslivet i Tromsø ser altfor ofte større, nasjonale aktører vinne oppdrag på vår hjemmebane – fordi de (og ikke vi) har forutsetninger som kreves for å være med i kampen. La oss sammen tilrettelegge for en annen fremtid, skriver Lene Wium.

Hva skjedde med næringsfondet?

Denne handlingen betyr at Tromsø, som den største byen i Nord-Norge, per dags dato ikke har midler øremerket til næringsutvikling!

Denne kronikken skulle egentlig omhandle våre innspill til hvordan det fremoverrettede næringsfondet best kunne brukes for å styrke målsetningen om 2000 nye private arbeidsplasser i Tromsøregionen innen 2022. Fokuset skulle være hvordan næringsfondet kunne oppmuntre og stimulere til samhandling og samarbeid for å utvikle nye konstellasjoner og virkeområder for bedrifter. Ruste næringslivet til å ta større kontrakter og større prosjekter nasjonalt og internasjonalt med nettopp denne støtten.

MEN, slik ble det ikke. I kommunestyret før jul besluttet politikerne i Tromsø kommune og tømme disposisjonsfondet for å dekke inn overforbruket i helse og omsorgssektoren. Her lå det 30 millioner kroner øremerket til næringsutvikling gjennom Tromsø kommunes næringsfond. Denne handlingen betyr at Tromsø, som den største byen i Nord-Norge, per dags dato ikke har midler øremerket til næringsutvikling!

Det er en kjent sak at kommuneøkonomien over lengere tid har vært utfordrende. Tromsø kommune er i en fase hvor kutt, besparelser og stillstand preger handlingene. Kommunen jobber med mange tiltak for å snu dette bildet, og i et slikt perspektiv kan det være forståelig at man prioriterer å bruke alle tilgjengelige midler for å dekke inn overforbruket. MEN, er dette bærekraftig, og hvilken betydning vil dette få?

Et av hovedprinsippene i god økonomistyring er å bruke penger (investere) for å tjene penger. Vi vet at behovet for offentlige velferdsmidler kun vil øke i fremtiden. Derfor må det på plass en plan for hvordan vi skal investere, for å høste midler til den kommunekassa fremover.

Gjennom prosjektet 2000 nye private arbeidsplasser i Tromsøregionen har vi i Næringsforeningen vist den betydningen økt privat næringsliv har – også for kommunen. 2000 nye private arbeidsplasser i eksportrettede næringer betyr 121 millioner friske kroner i skatteinntekter pr. år. Dersom det ikke finnes midler og signaleffekter fra kommunen gjennom et næringsfond; hvordan skal da kommunen bidra til å bygge næringslivet i regionen?

Hvorfor trenger vi et næringsfond? Jo, fordi Tromsøregionen har et fragmentert næringsliv, med små bedrifter som i all hovedsak har mer enn nok med egen drift. Bedrifter med 1-4 ansatte har begrenset kapasitet til å påta seg større oppdrag, eller til å utvikle den kompetansen som er nødvendig for å vokse. DERFOR trenger vi et stort og aktivt næringsfond som tilrettelegger, motiverer og risikoavlaster initiativer som ruster regionen og skaper ringvirkninger. Slik kan vi bygge opp en større leverandørindustri og skape flere private arbeidsplasser.

Næringslivet i Tromsø ser altfor ofte større, nasjonale aktører vinne oppdrag på vår hjemmebane – fordi de (og ikke vi) har forutsetninger som kreves for å være med i kampen. La oss sammen tilrettelegge for en annen fremtid.

Et næringsfond kan gi Tromsø kommune muligheten til å investere seg ut av en trang økonomi, og skape en fremtidig bærekraftig økonomisk situasjon. Vi i Næringsforeningen i Tromsøregionen skal fortsette å jobbe for å skape 2000 nye private arbeidsplasser i Tromsøregionen innen 2022 og øke skatteinngangen til kommunen. Vi utfordrer nå politikerne på hvilke tiltak de skal igangsette for å utvikle et privat næringsliv rustet for fremtiden!

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse