Vi høre veldig lite fra fylkespolitikerne om hva som skjer med sammenslåing av fylker i nord, skriver Eva Berg. foto: Yngve Olsen Sæbbe.

Hva skjer med fylkeskommunene?

Fylkeskommunene er invitert til å innlede såkalte «nabosamtaler» for å se på muligheten for sammenslåing. Til høsten skal disse samtalene være gjennomført.
Har Troms fylkesting hatt temaet oppe i sine møter, og hva kom eventuelt ut av disse møtene? Vi hører veldig lite om hva som skjer.

Slik kan oppgaver og midler bli overført fra fylkeskommunen til storkommunene, slik at fylkeskommunen dør ut «av seg selv».

Kommunereformen som regjeringa har satt i gang, er den største reformen i offentlig forvaltning på mange tiår. Dagens antall på 428 kommuner skal reduseres vesentlig.
En slik stor endring krever samfunnsplanlegging basert på grundige analyser, kunnskap og erfaringer fra offentlig forvaltning.
Fagforbundet mener at Norge skal ha en effektiv og veldrevet kommunesektor. Det er alle enige om og tjent med. Men for at politikere og befolkningen skal kunne ta vel funderte avgjørelser, må det altså gjøres et grundig forarbeid.
I desember la regjeringen fram forslag til endringer i kommunenes inntektssystem hvor konsekvensen blir at små kommuner blir de tapende i budsjettsammenheng. Da blir det kanskje til syvende og sist et pengespørsmål som blir debattgrunnlaget, og ikke god samfunnsplanlegging som skal utvikle kommunenorge til det bedre?
For hva er best for innbyggerne og lokalsamfunn? Det er de som bor og lever der som vet best hvor skoen eventuelt trykker eller ikke trykker, og i vår demokratiske tradisjon er det der beslutningen må tas når all informasjon er tilgengelig og debatter er tatt.

Folkeavstemning

Heldigvis er mange politikere enige i at det er innbyggerne som skal bestemme kommunenes framtid gjennom lokale folkeavstemninger.
Regjeringen anbefaler ikke dette, men vil heller ha en spørreundersøkelse blant befolkningen. En spørreundersøkelse vil være mindre forpliktende for politikerne enn en folkeavstemming.
Innen 1. juli i år skal det gjennomføres folkeavstemming i 155 kommuner. Dette er et antall som mest sannsynlig vil øke utover våren. Hittil er det bare 11 kommuner som har vedtatt sammenslåing. Dette er mest sannsynlig et uttrykk for at kommunene har alt for kort tid på seg til å ta en slik stor avgjørelse. Motstand mot sentralisering, lokal identitet og demokratiske prinsipper er viktige faktorer for folk som må tas på alvor.
Innbyggerundersøkelsen i 2014 viser at innbyggerne i de mindre kommunene jevnt over er mer fornøyde med påvirkningsmulighetene, måten demokratiet fungerer på og kvaliteten på de tjenestene som utføres, enn i de største kommunene. Dette gjelder på områder som eldreomsorg, hjemmesykepleie, skole, barnehager og SFO. Dette er en viktig undersøkelse som må tas med i debatten og spørsmålet som må besvares er om større kommuner vil gjøre det kommunale velferdstilbudet og lokaldemokratiet bedre i by og bygd.

Inndelingslova § 10 sier at innbyggerne bør høres før kommunestyrene gjør vedtak om eventuell sammenslåing:  
«§ 10. Innbyggjarhøyring: Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte.
«
Den tradisjonelle måten å innhente innbyggernes syn på er å avholde en folkeavstemning. Selv om avgjørelsesmyndigheten i sammenslåingsspørsmålet er lagt til kommunestyret, vil det være mest naturlig for vårt demokrati å avholde rådgivende folkeavstemning i så store spørsmål som denne reformen er.
 

Fylkeskommunen, hva med den?

Sommeren 2015 ble fylkeskommunene invitert til å innlede såkalte «nabosamtaler» for å se på muligheten for sammenslåing. Til høsten skal disse samtalene være gjennomført.
Har Troms fylkesting hatt temaet oppe i sine møter, og hva kom eventuelt ut av disse møtene? Vi hører veldig lite om hva som skjer her.   
Selv om det i denne perioden ikke er stortingsflertall for nedlegging av fylkeskommunen, kan vi oppleve at fylkeskommunen tappes for oppgaver til fordel for storkommuner. På godt norsk kalles dette for vingeklipping. Det er allerede blitt foreslått at storbyene og storkommunene kan ta seg av de videregående skoler. Det samme med kultur og tannhelse.  
Slik kan oppgaver og midler bli overført fra fylkeskommunen til storkommunene, slik at fylkeskommunen dør ut «av seg selv».
Fagforbundet ønsker en demokratisk og reell diskusjon om hva som gagner innbyggerne i Troms fylke best. Da må ikke spørsmålet om fylkeskommunens framtid bare bli et uheldig/ heldig resultat av kommunereformen.
 «Alt henger sammen med alt», sa Gro Harlem Brundtland en gang, dette utsagnet passer også godt inn i denne viktige reformen som vil føre til store endringer i forvaltningen av landet.
 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse