FRAMTIDS-BODØ: Bodø kan utvikles til å bli en nasjonal motor – som en av Europas mest moderne og effektive transportknutepunkter, med ny flyplass, ny havn og jernbane knyttet sammen i ett grep. Men i de lukkede miljøene hvor viktige beslutninger later til å bli tatt, er man visst mest opptatt av at Bodø skal bli en kulturby, skriver Knut Halvorsen. Illustrasjon fra Bodø kommune.

Hva skjer egentlig i Bodø?

Bodøs framtid er for viktig til å overlates til byens overdimensjonerte frimurerlosje alene.

En viktig debatt starter opp i Bodø nå. Midt i november presenterte dypmakten i Bodø sine perspektiver for byens framtid. Det handler om hvordan utnytte mulighetene rundt den nye flyplassen. Bodøs tidligere ordfører og nåværende regiondirektør for NHO i Nordland, Ole J. Hjartøy var først ute med en kronikk den 15. november. Hjartøy er bekymret for den stagnerende befolkningsutviklingen. Dagen etter fulgte Morten C. Jakhelln opp. Han er adm. dir for Hundholmen byutvikling og konsernleder for Christian Jakhelln AS.

De er åpenbart samkjørte, og begge peker på kultur som virkemiddelet. Sammen viser de hvor uklart Bodø Høyre tenker om byens framtid.

Jakhellns kronikk tydeliggjør en av Bodøs største utfordringer; innadvendtheten. Som Jakhelln selv formulerer det;

Vi må ha tro på egne beslutninger, at vi som bor her vet hva som er bra for byen vår.

Som utflyttet bodøværing, med fine år på Fauske i ungdommen, vurderte jeg i sommer å flytte tilbake til en region jeg kjenner og er glad i. Her må det legges til at jeg ikke bare var drevet av nostalgi. Jeg har arbeidet med by- og næringsutvikling det meste av yrkeslivet, og bestemte meg for å forsøke å bli en del av alt det spennende som skjedde i Bodø. Jeg begynte derfor å skaffe meg mer inngående kunnskaper om byen.

Men hva skjer egentlig i Bodø? Hvordan fungerer byen? Med forundring hadde jeg fulgt  bråket rundt Stormen. En rekke spørsmål ble hengende i luften; hva lå egentlig bak, hvilke strukturer ble avdekket og ville Bodø, som framsto som en lukket by der en liten klikk hadde mye makt, endre seg etter denne oppvasken?

Jeg har vært by- og regionforsker i 10 år og ledet næringsutviklingsselskapet for Osloregionen i over 12 år. Gjennom mitt daglige arbeid som seniorkonsulent i et internasjonalt logistikkselskap har det de siste 5 årene vært min oppgave å følge store samferdselsprosjekter i Norge og Sverige. Vedtaket om flyttingen av flyplassen ble selvfølgelig lagt merke til.

Først søkte jeg utviklingsdirektørstillingen og deretter havnedirektørstillingen i Bodø, overbevist om at jeg hadde noe å bidra med. Og etter intervjuer, IQ-tester, prøver som ble gjennomført og tilbakemeldinger å dømme, hadde jeg det. Jeg var med i finalen med intervjuer, ledet av respektive rådmannen og havnestyrets leder. Stillingene ble til slutt besatt av folk med bedre Bodø-nettverk enn det jeg har. Jeg ble overrasket da dette ble brukt åpent som begrunnelse og forklaring fra hodejegerfirmaet. I tillegg var det tydelig at vektingen av kvalifikasjonene som var etterspurte i stillingsannonsen ble endret underveis, slik at det passet godt for de lokale kandidatene.

Jeg er på ingen måte bitter for dette, og lever og arbeider fremdeles godt i Oslo og Berlin. Men hvis dette er stilen også generelt, syns jeg det er trist for Bodø, for det kan føre til at en ikke griper de mulighetene som opplagt ligger der. Det ser ut som denne spesielle versjonen av janteloven kraftig reduserer sannsynligheten for at byen skal lykkes. Mine erfaringer deler jeg derfor herved gjerne med andre, det vil si både med nåværende og mulige framtidige bodøværinger. Sistnevnte gruppe bør tenke seg godt om før de søker jobb i Bodø.

For vi kan slå fast at dersom Bodø Høyre reelt får fortsette å dominere politikken, blir det verken særlig utvikling eller nevneverdig bedring i folketallet. Det som Jakhelln betegner som ”limet mellom menneskene i Bodø” er ikke sunt. Det gir ikke tilgang til folk med ideer og kompetanse utenfra. Det er muligens ”bra nok” for Jakhelln, men det gir ikke dynamikk. Det bidrar ikke til mer innflytting. Og hvis denne middelmådige ”bra nok for de som bor i Bodø”-holdningen blir kjennetegnet, bør det en mer grunnleggende kulturendring til. I horisonten ligger nemlig en langt større framtid for Bodø.

La meg gi noen eksempler på hvordan manglende perspektiver og fokus i Bodø Høyre kan føre galt av sted. Hjartøy er regiondirektør i NHO og i utgangspunktet raus med bruken av begrepet ”Nordland”, i overskriften til sin kronikk. Men egentlig handler dette for ham om Bodø og den nye flyplassen. Hjartøy er bekymret for befolkningsutviklingen. Folketallet har stagnert. Perspektivene ser ikke lyse ut. Ungdommen forlater Bodø. Tilbakeflyttingen er det så som så med, noe som kanskje ikke er så rart. Men la oss se på hva som nå skjer.

Noen har helt klart gjort en glimrende lobbyjobb i flyplass-saken. Prosjektet ligger trygt inne i transportplanen for 2018 – 2029. Flyplassens neste faser er i realiteten et forholdsvis enkelt anleggsprosjekt. Noen koller skal flates ut, masser skal flyttes, det skal bygges nye rullebaner, hangarer, verksteder og terminaler skal reises. Plankekjøring. Det gir en kortvarig økonomisk stimulans i byggeperioden. Så blir det som før; Bodø har fått en ny flyplass, men er det nok?  

En ny flyplass i seg selv gir ingen utvikling. Det som skal gi ny økonomisk kraft til den nye flyplassen, er den nye cruise- og industrihavna. For sannheten er at Bodø kan bli en av Europas, ja kanskje verdens mest moderne og effektive intermodale transportknutepunkter. Få byer i verden kan få knytte sammen en flyplass, havn og jernbane i et slikt grep. Og med hele havlandet Norge rett utenfor.

En god flyplass er viktig, men bare et virkemiddel. Dersom en hadde lagt ute hele bildet av det nye Bodø, ser man at det i planene er forutsatt moderne industrianlegg og forretningsbygg. Det ligger en ny toglinje gjennom byen, en linje som følger den gamle flyplassen ut mot sydspissen. Vi ser en moderne havn med både cruisetrafikk og godstrafikk. En slik havn ville ikke bare være en motor for den nye flyplassen, men også representere nye arbeidsplasser og bli en pengemaskin for Bodø kommune. En slik nasjonal industri- og fiskerihavn vil ikke være en utgiftspost for kommunen - som Bodø Havn utrolig nok er blitt i dag.

Vi snakker om en ny og moderne havn i verdensklasse. Et milliardprosjekt som vil involvere ikke bare regionale og nasjonale myndigheter, men også internasjonalt næringsliv. Bodø kan i framtiden få en av verdens mest effektive fiskerihavner. Her kan sjømatprodukter raskt fraktes ut til fjernmarkedene med fly og tog, turistene kan flys inn og fortsette nordover eller sørover med hurtigruta og andre cruisebåter.

Det handler om å legge en plan for en ny havn som også innebærer at det bygges en ny jernbanelinje gjennom byen – noe som faktisk kan gjennomføres uten at nevneverdig bebyggelse må rives. Det handler om å være med å utvikle en bredt forankret prosess som involverer Nordland fylkeskommune og kommunens øvrige organisering av “Ny by - ny flypass”. Dette perspektivet er helt fraværende i Hjartøys innlegg.

Og perspektivet er helt fraværende i Bodø Havns egne strategier og planer slik de foreligger høsten 2017. Da jeg fremla dette åpenbare poenget for havnestyrets representanter i oktober under den siste intervjurunden, ble de usikre og var mest bekymret for hva rådmannen skulle mene om de kom trekkende med slike ideer. Mitt svar var at dette er jo Bodø kommunes egen visjon og det er nasjonen Norges forutsetning for å bevilge milliardene til den nye flyplassen.

Men dette passet tydeligvis ikke helt inn i hva man hadde blitt enige om på bakrommene. For Bodø fungerer ikke slik at en nødvendigvis følger opp Bodø kommunes offisielle planer. Det ser ut som det er i andre fora de reelle beslutningene tas.

Så hva vil Bodø Høyre? Hvis Bodø ikke lenger kan få være atombombemål, hvordan skal de da fylle byen med positiv energi? For å sitere Hjartøy litt fritt. Hjartøys løsning er Kulturby 2024. Tror han virkelig at ungdommen blir, og at sånne som meg vil flytte tilbake til Bodø dersom Bodø kanskje blir kulturby i 2024? For riktig å understreke hvor lite gjennomtenkt dette er, foreslår Bodø Høyre i tillegg å legge ned Aspåsen skole. Bygget skal gjøres om til nok et kulturhus. Om noen år sitter med andre ord kommunen igjen med en skole mindre og utgiftene til to kulturhus. 

Å bli kulturby er ingen robust løsning. Stagnerende befolkningsutvikling er et symptom. Bodøs framtid handler om hvordan byen utvikler sin rolle i det nasjonale verdiskapningssystemet. Spørsmålet som bør stilles er hvordan utvikle Bodø og Nord-Norges infrastruktur innenfor en større nasjonal og nordisk transport- og næringsutviklingsstrategi? Kan Bodø, den nye flyplassen – sammen med en ny industrihavn – bli en nasjonal motor? Hvilken rolle kan de andre nord-norske byene ta? Dette er den debatten som Bodø og resten av Nord-Norge og Oslo må gå inn i. Den er for viktig til at Bodøs små og lukkede miljøer skal ta beslutningen alene.

Resultatene av en slik debatt må være så tydelig, og prosjektene så opplagte, at det er mulig for Bodø å bli enig med resten av Nord-Norge og Norge om hvordan de skal formuleres inn i neste runde av den nasjonale transportplanen, det vil si om fire år. Den nåværende planen har en ramme på over 1000 milliarder kroner. Flyplassen i Bodø representerer 5 promille av disse milliardene. Det er en relativt beskjeden del.

Arbeidet med den neste runden er allerede i gang i departementene. Politikerne i Bodø og Nord-Norge må se sin besøkelsestid og ligge tett på prosessene i Oslo hele veien. Dette handler om utviklingen av en strategi hvor hele Nord-Norge er med. De andre byene i landsdelen må se fellesinteresser i Bodøs strategi, ikke minst Narvik, Harstad, Tromsø og Kirkenes. Tilsvarende prosjekter og grep bør utvikles for de andre byene.

Vi snakker om prosjekter i milliardklassen. Men det er rimelig ut i fra hvor mye nasjonen Norge planlegger å investere både på Østlandet og Vestlandet i årene som kommer. Det må være et fordelingsperspektiv mellom landsdelene i infrastrukturutbyggingen, men den reelle begrunnelsen er et verdiskapningsperspektiv; Det meste skal skje i nord. Det går ikke å gjennomføre denne prosessen om Hjartøy, Jakhelln og byens inngrodde maktelite bestemmer alt dette seg imellom, og fortsetter å se resten av landsdelen eller folk utenfra, som ikke er fra Bodø, som en trussel.

Svarene på Bodøs strategiske utfordringer ligger derfor vel så mye utenfor Bodøs normale sirkler av makt og innflytelse, som innenfor. Suksessfaktoren for Bodø ligger i å bygge allianser med de andre nord-norske byene og ikke minst Trondheim og Oslo. En utviklingsstrategi for Bodø, Salten-regionen og Nord-Norge må bli en del av bærebjelkene i Norges omstillingsstrategi. Dette handler om videreutviklingen av et av verdens beste sosialdemokratier. Det handler om å leve av havet, få flere besøkende, utnytte kraften og mineralene på nye og forsvarlige måter, ikke bare i Bodø, men i hele Nord-Norge. 

Det bringer oss tilbake til Morten C. Jakhellns kronikk. Bodøs svar på Machiavelli begynner med en hyllest til den lokale kulturen i Bodø. Overskriften i kronikken hans høres ut som en oppfordring til å melde seg inn i frimurerlosjen i Bodø. I slutten av kronikken kan vi lese resten av avsnittet som sitatet innledningsvis er hentet fra;

Essensen er å være bevisst våre valg, og ha tillit til oss selv. For i dette kommer gjennomslagskraften – en indre pådriver til å handle konsistent i forhold til det vi har bestemt oss for.

Hvordan skal denne teksten oppfattes? Er det Hjartøy, Jakhelln og frimurerlosjen som sitter ved rattet i Bodø? Er det de som bestemmer kursen? Jeg trodde det var Bodø Ap og Rødt som hadde den formelle makten. Hvordan bruker de den?

Oppryddingen som nå skjer i Bodø Havn i forbindelse med avgangen av havnedirektøren er svært viktig i forhold til den tilliten som byen legger til havnestyret og administrasjonen. Havnestyrets leder Adelheid Kristiansen (Ap) har så smått tatt grep og i det minste sørget for den nødvendig utskiftningen av den tidligere direktøren. Økonomistyringen og de strategiske evnene hos havnedirektøren har tydeligvis hatt sine mangler. Den utstrakte reisevirksomheten og sløsingen er et symptom på dette.

Da jeg besøkte havna og studerte deres tilnærming til den nye flyplassen fant jeg lite eller ingenting som tydet på at Bodø Havn hadde tatt inn over seg at det forutsettes at den skal lede an i utviklingen av en ny industrihavn. Spesielt ille var det at havnas eiendommer og dermed kommunens eiendommer har blitt grovt underpriset i en årrekke. Viktige leieinntekter som tilhører felleskapet har dermed blitt borte på veien, bokstavelig talt i direktørens sluttpakke og reiseregninger.

Kjersti Terese Skogmo, den nye havnedirektøren, ser ut til å være en dyktig og handlekraftig dame. Hun tilhører imidlertid ”det lokale kulturen”, og det gjenstår å se om hun er tøff nok til rydde opp. Faren for å tråkke noen av Hjartøy og Jakhellns venner på tærne er jo stor. Men dette er et nødvendig skritt for å gjenopprette tilliten til havna. For å unngå tvil bør bystyret sørge for at havnestyret og den nye havnedirektøren få et klart mandat om å rydde opp. Samtidig bør det gis marsjordre for å starte planene for en ny industrihavn i tilknytning til flyplassen.

Bodøs framtid er for viktig til å overlates til byens overdimensjonerte frimurerlosje alene.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse