Annonse
Konklusjonene, som Ole Henrik Magga og John B. Henriksen har vært med på, innebærer at påstanden fra sentrale deler av samelandsbevegelsen om at det er samene og/eller reindriftssamer som er eiere av utmarka i Finnmark, er blitt kraftig svekket. Kanskje har dette rett og slett gitt disse påstandene et dolkestøt? skriver Jarl Helesvik. (Foto: FeFo/NSR/NRK)

Hva skjer nå med finnmarksloven og FeFo?

En slik utvikling vil innebære slutten på finnmarksloven og Fefo.

Flertallet i Finnmarkskommisjonen (Fk), som består av formann Jon Gauslaa, Ole Henrik Magga og John B. Henriksen, har nettopp konkludert med at Finnmarkseiendommen (Fefo) sine utmarkseiendommer i Karasjok kommune eies kollektivt av befolkningen i Karasjok. Fefo eier i dag så godt som all utmark i kommunen.  Kommisjonen har også avvist alle krav fra reindriftssamer og andre om å få overført deler av Fefo sin eiendom i kommunen til sin private eie.

Sett i et historisk perspektiv må Magga og Henriksen kunne omtales som toneangivende personer innen samelandsbevegelsen.

De konklusjoner til Fk som disse to har vært med på, innebærer at de ikke har gitt sin tilslutning til kravet fra Sametinget og NSR om at utmarka i Finnmark, i dette tilfellet i Karasjok kommune, eies av samene. De har heller ikke gitt sin tilslutning til synspunktet til Samerådet og NSR om at utmarka i Finnmark eies av reindriftssamer.

Konklusjonene, som Magga og Henriksen har vært med på, innebærer at påstanden fra sentrale deler av samelandsbevegelsen om at det er samene og/eller reindriftssamer som er eiere av utmarka i Finnmark, er blitt kraftig svekket. Kanskje har dette rett og slett gitt disse påstandene et dolkestøt?

Konklusjonen til Fk om at det er befolkningen i Karasjok kommune som er de kollektive eierne av Fefo sin grunn i kommunen, er en etnisk nøytral konklusjon. Dette innebærer blant annet at om det i fremtiden ikke kommer til å bo en eneste same i kommunen, så er det uansett befolkningen i kommunen som vil være kollektive eierne av utmarka i kommunen.

Om denne konklusjonen blir stående og dermed blir juridisk bindende, vil dette føre til den samme konklusjonen for Fefo sin eiendom i Kautokeino kommune og sannsynligvis også for Fefo sin eiendom i Porsanger kommune og i Tana kommune. Fefo eier så godt som all utmark også i disse kommunene. 

En slik utvikling vil innebære slutten på finnmarksloven og Fefo. Denne slutningen trekker jeg fordi at jeg rett og slett ikke kan se for meg at politikerne i de øvrige kommunene i Finnmark er så servile og underdanige ovenfor Sametinget og sentrale myndigheter, at de vil finne seg i at Sametinget skal ha folk i Fefo-styret som skal være med på å bestemme over hvordan utmarka skal brukes og forvaltes i deres kommune.

Konklusjonen til Fk om kollektiv eiendomsrett til befolkningen i Karasjok kommune blir stående om styret i Fefo lar være å anke denne konklusjonen. 

Hva kommer fylkestingets styremedlemmer i Fefo-styret til å gjøre? Hva kommer Sametingets styremedlemmer i Fefo-styret til å gjøre?  

En viktig styrking av Sametingets makt og myndighet skjedde i 2005, da Stortinget vedtok finnmarksloven og Fefo ble opprettet. 

Vil Sametingets styremedlemmer i Fefo-styret, gå inn for at konklusjonen om kollektiv eiendomsrett blir stående? Disse styremedlemmene vil i så tilfelle, bidra til at finnmarksloven etter all sannsynlighet blir opphevet og dermed til at Sametingets makt og myndighet blir svekket. Vil de være med på å bidra til dette?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse