Alexander Rybak og Frode Fjellheim innledet årets Muitte mu - husk meg - en serie hvor norske artister lærer å joike ved hjelp av erfarne, samiske joikere. Foto: NRK

Hva skjer når joik blir lørdagsunderholdning?

Samiske Ella Marie Hætta Isaksen vant Stjernekamp og joiket seg inn i folks hjerter. I programmet Muitte mu er det derimot norske artister som skal joike og noen mener at dette er kommersialisering av samisk kultur. Hvorfor ønsker NRK, med NRK Sápmi i spissen, at norske artister skal joike og hvorfor skaper det debatt?

Dilemmaet for NRK Sápmi er hvordan de både skal nå sitt hovedmål, nemlig å styrke samisk språk og kultur, og samtidig informere den norske befolkningen. Som redaktør i NRK Sápmi Mona Solbakk påpeker, er rikspressen sjeldent interessert i saker som berører det samiske.

Nylig var det premiere på sesong to av programmet Muitte mu - husk meg. Dette er en serie hvor norske artister lærer å joike ved hjelp av erfarne, samiske joikere. Først ut var Alexander Rybak og joike-lærer Frode Fjellheim. Joik har i løpet av et par år inntatt lørdagskvelden på statskanalen NRK1, gjennom musikkprogrammene Stjernekamp og Muitte mu. Slik har det ikke alltid vært. Joik i beste sendetid er ingen selvfølge, uttalte NRK Sápmi direktør Mona Solbakk på NRK sine nettsider i oktober i år. Hun viste til at joik tidligere ble brukt som mobbing, men at den nå løftes opp og når ut, også til majoritetsbefolkningen.

Solbakk er likevel klar over at ikke alle deler denne entusiasmen. På sosiale medier har enkelte uttalt at dette er kommersialisering av et samisk kulturuttrykk og det har blitt stilt spørsmål ved hvorfor NRK Sápmi skal lage program med norske artister i fokus. Men hvorfor er det et problem at nordmenn lærer å joike?

Joikens rolle som noe særegent samisk

Joik er en musikkform som tidligere var forbudt, blant annet fordi den var assosiert med sjamanisme og trolldom. Før 1989 var det for eksempel ikke lov å joike på barneskolen i Kautokeino. Historien om joik er knyttet til fornorsking og assimilering, men også motstand. Joik var en viktig del av samisk aktivisme på 1970-tallet, og i 1980 var Norges bidrag i Melodi Grand Prix en motstandssang/joik mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget: Sámiid Ædnan (Samisk jord). Uttrykket «joik har større kraft enn krutt» kommer herfra.

Diskusjonen om joik som lørdagsunderholdning viser at det eksisterer to ulike forståelser av joik, en tradisjonell og en pragmatisk. Ut i fra et tradisjonelt syn er joik noe som bare kan knyttes til det etnisk samiske. Noen vil si at joik ikke bør utnyttes kommersielt av ikke-samer, og at det er et symbol og en identitetsmarkør for det samiske. Det kan også forstås som et ønske om å bevare noe, og at nordmenn ikke bør ta del i å forandre eller påvirke denne kulturarven. Det andre perspektivet på joik, som blant annet NRK Sápmi står for, er at joik, akkurat som andre musikalske uttrykk, er i forandring og at det må være lov å prøve ut nye måter å joike på. I en slik kontekst vil det være uproblematisk at ikke-samer også joiker, fordi det bidrar til å synliggjøre og fremme joiken.

Muitte mu, en interetnisk serie

Det er nettopp dette møtet mellom joiken, som tidligere har vært forbeholdt samer, og nordmenn, som gjør Muitte mu til et grensesprengende program på mange vis. Med denne serien forsøker NRK Sápmi å bygge bro mellom det samiske og det norske, og de gjør det ut i fra en pragmatisk tilnærming. Norske kjendiser fungerer som en døråpner, de utforsker «joikens ukjente verden» som det sies i sesong en. Argumentet til NRK Sápmi er at dersom de hadde brukt samiske joikere, så ville serien ikke tiltrukket seg så mange seere. Og formålet med Muitte mu er å nå majoritetsbefolkningen. Selv om NRK Sápmis viktigste forpliktelse er å lage samisk innhold for samer, så har de også et annet oppdrag, slik det står på NRK Sápmi sine nettsider: «Divisjonen skal bidra til å øke kunnskap og gi gode opplevelser om det samiske samfunnet til den norske befolkningen for øvrig.»

NRK Sápmi sitt dilemma: hvordan tilfredsstille alle

Dilemmaet for NRK Sápmi er hvordan de både skal nå sitt hovedmål, nemlig å styrke samisk språk og kultur, og samtidig informere den norske befolkningen. Som redaktør i NRK Sápmi Mona Solbakk påpeker, er rikspressen sjeldent interessert i saker som berører det samiske. Det er derfor mange gode grunner til å lage en underholdningsserie med norske kjendiser som forsøker å joike: det bidrar til synliggjøring av samisk musikk og kultur, og det gjør kanskje joiken og samisk kultur mindre fremmed. Dette er kanskje spesielt viktig fordi man i Norge har hatt en politikk hvor revitalisering av det samiske har vært sterkt knyttet til samisk selvbestemmelse, etnisitet og samiske områder. Dette fokuset har ikke nødvendigvis bidratt til å knytte det samiske og det norske sammen, eller utvikling av felles plattformer og interetniske relasjoner. Muitte mu kan forstås som noe nytt i denne sammenheng, et interetnisk program hvor nordmenn får lov til å tre inn i noe av det kanskje aller helligste, nemlig joikens verden.

Varsko her?

Hva så med kritikken, er det ingen grunn til å rope varsko her når joik blir allemannseie og lørdagsunderholdning? NRK Sápmis kjernepublikum er det samiske. Dersom de skal beholde sin troverdighet og legitimitet hos det samiske publikum er det nødvendig at innholdet oppleves som relevant. Det er ikke lett å lage relevant innhold som treffer både majoriteten og det samiske folket. For framtida er det derfor viktig at NRK Sápmi er tett på sitt publikum og anerkjenner deres behov. Kunne det for eksempel lages et program med samiske joikere i fokus, slik enkelte etterspør? NRK Sápmi må også få lov til å eksperimentere med programmer som prøver å synliggjøre det samiske for et større publikum. Det bør de få aksept for, også hos det samiske publikummet. Som VG skrev i sin anmeldelse av Muitte mu i fjor, joik er noe de fleste nordmenn vet lite om. Med tanke på uvitenhet om samiske forhold og hvor lite synlig samisk innhold har vært i den norske offentligheten, representerer Muitte mu et viktig skritt i riktig retning. NRK Sápmi har mange roller å fylle, og serien Muitte mu bidrar til en større samisk-norsk mediesfære, et rom som forhåpentligvis har plass til mer samisk innhold og mangfold i framtiden.

 

 

 

 

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse