Annonse
Heldigvis kommer vi ikke til å havne i en situasjon hvor vi må "bære båtan" eller "skyte fiskan". Men jeg vil likevel oppfordre kommunene til å planlegge mer i sjøområdene, skriver kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Hva skulle vi gjort uten havet?

Med en av verdens lengste kystlinjer og et havareal som er seks ganger større enn landarealet, har Norge et enormt vekstpotensial. Med riktig bruk, er det ikke noe spørsmål om hva vi skal leve av etter oljen. Det er kysten.

Nye Stavanger kommune, Nordre Sunnmøre og Skjervøy/Kvænangen i Troms er valgt ut som pilotområder for marine grunnkart i kystsonen.

Vi har vel alle hørt vitsene om vi skulle “bært båtan” om havet ikke var der. Kysten har alltid vært viktig for oss nordmenn, også for humoren vår. Gjennom generasjoner har våre forfedre levd av rike fiskeressurser, som fortsatt er svært viktige for oss. Også nyere næringer som oljeutvinning, akvakultur og taretråling, er helt avhengig av kysten. I framtiden kan også offshore havvind, mineralutvinning og havbruk til havs bli viktigere.

80% av kystlinjen er i nord

Regjeringen er opptatt av at bærekraftig utnytting av naturressurser i havet skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. Ringvirkningene for andre næringer i form av økt verdiskaping, nye bedrifter og arbeidsplasser er enorme. Det kan være vårt neste oljeeventyr. Når vi i tillegg vet at 80 % av kystlinjen ligger nord for polarsirkelen, gir det særlig et vekstpotensial i nord.

Våre levende kystsamfunn er et konkurransefortrinn for blå vekst. Noen av landets mest innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer har sitt utspring i bosettingen langs kysten. Kystkommunene har derfor en nøkkelrolle i å sikre en bærekraftig ressursutnytting, som tar hensyn til miljø, næring og samfunn. Det er en mulighet jeg synes vi skal bruke i enda større grad enn i dag.

Kommunepolitikerne kan gjøre mer

Kyst- og sjøarealene blir stadig viktigere for næringslivet, det er gode nyheter for kommunene og lokalsamfunnene langs kysten. Ikke minst gir det økte inntekter til kommunene med flere lokale arbeidsplasser og befolkningsvekst. I 2018 fikk kystkommuner utbetalt mer enn 458 millioner kroner fra Havbruksfondet. Dette gir også aktivitet på steder som tidligere har falt i oljeskyggen.

Med økt aktivitet følger et større behov for god arealplanlegging og ressursforvaltning. I Norge har vi et plansystem som gir kommunene mye myndighet, men også stort ansvar for å samordne ulike interesser. Plan- og bygningsloven gir kommunene myndighet 1 nautisk mil utenfor grunnlinja. Men aktiviteten lenger ut er også avhengig av at det legges til rette for havner, infrastruktur og arbeidskraft. Aktive kommuner og fylkeskommuner øker mulighetene for lokal verdiskaping.

En kartlegging fra forskningsinstituttet NOFIMA i 2017 viste at de fleste kystkommunene har planlagt for arealbruken i sjøarealene, men kvaliteten på planene varierer mye. En rekke kommuner planlegger kystsonen på tvers av kommunegrensene. Dette arbeidet er positivt og nødvendig, og regjeringen forventer at større kommuner vil forsterke arbeidet med planlegging i sjø og gjøre den enda bedre og mer effektiv.

 Færre innsigelser og mindre konflikt

Riktig kompetanse og tidsbruk er ofte utfordrende i planprosesser. Det er sterke interesser i kystsonen. Det vil være uenigheter, og det må derfor være et godt apparat for konfliktavklaring. Det er viktig å ta opp problemstillinger tidlig.

Samtidig jobber regjeringen for å redusere unødig bruk av innsigelser. Ved å klargjøre nasjonale og vesentlige regionale interesser skal mulige konflikter avdekkes og løses tidlig i planprosessene. Bedre planlegging gjør at vi får færre innsigelser nå enn før. De aller fleste innsigelser løses lokalt. Av de sakene som ender på mitt bord, får kommunene helt eller delvis medhold i over 80 prosent av sakene. Det er dobbelt så mye som da de rødgrønne styrte.

Har vi riktig kompetanse?

Mange kommuner, spesielt de små, har både liten kapasitet og kompetanse til å løse sine planleggingsoppgaver. De kommunene som nå slår seg sammen vil kunne få større og mer kompetente fagmiljøer. Det kan gi dem nye muligheter for å ta i bruk sine kystarealer på en bærekraftig måte, og gjennom det skape arbeidsplasser, næringsliv og levende lokalsamfunn.

Vi må bruke, ikke misbruke, kysten vår

Oppdatert kunnskap om kyst- og sjøområdene må ligge til grunn for en bærekraftig forvaltning. Gjennom kartleggingsprogrammet MAREANO har Norge god erfaring med systematisk innsamling av bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i norske havområder. Mye av kysten er likevel ikke godt nok kartlagt, og bare 35 prosent er kartlagt med moderne målemetoder.

Regjeringen satser derfor på et pilotprosjekt for kartlegging under vann. Nye Stavanger kommune, Nordre Sunnmøre og Skjervøy/Kvænangen i Troms er valgt ut som pilotområder for marine grunnkart i kystsonen. I tillegg vil det bli foretatt noe kartlegging i Sogn og Fjordane. Her får vi et kunnskapsgrunnlag som en rekke samfunnsaktører kan dra nytte av.

Arealbruken i sjø og på land må ses i sammenheng. Samtidig som kommunene skal legge til rette for utvikling, skal hensyn til natur, friluftsliv, landskap og kulturmiljø ivaretas i strandsonen. For å tilpasse regelverket til lokale forhold, er det vedtatt statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen. Vi reviderer nå retningslinjene slik at kommunene får et bedre grunnlag for en bærekraftig forvaltning av strandsonearealene.

“Ka sku vi gjort uten havet?”

Heldigvis kommer vi ikke til å havne i en situasjon hvor vi må “bære båtan” eller “skyte fiskan”. Men jeg vil likevel oppfordre kommunene til å planlegge mer i sjøområdene. Det er viktig både for å sikre lokal næringsutvikling og god utvikling av ferdsel, friluftsliv og miljø, der hensynet til klimaendringer er ivaretatt. Målet er at mer aktive kommuner skal gi enda mer verdiskaping, bosetting og liv langs kysten basert på våre enorme ressurser i sjøen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse