Annonse
- Vi må vite hva vi snakker om, var statsminister Erna Solbergs svar til Lasse Jangås. Greit nok. Men jeg for min del skulle like gjerne ha visst hva hun og innvandringsminister Sylvi Listhaug snakker om, skriver Aps Tove Karoline Knutsen. Foto: Scanpix

Hva snakker dere om, statsminister?

Da er det urovekkende å være vitne til at statsministeren nærmest ser ut til å ha abdisert på innvandringsfeltet, mens statsråd Listhaug roper stadig høyere om at målet er å ha Europas strengeste asyl - og flyktningpolitikk

Statsminister Erna Solberg går i rette med Nordlys sin kommentator Lasse Jangås, som i en kronikk nylig kom med svært hard kritikk av regjeringens innvandringspolitikk. Utgangspunktet for kritikken var historien om bioingeniøren Mahad Adib Mahamud, som etter 17 år her i landet har mistet sitt norske statsborgerskap. Solberg svarer med å si at “vi må vite hva vi snakker om”. Dessverre bidrar hun i liten grad til å opplyse saken med sitt svar i Nordlys.

Lov og rettferdighet

Stortinget vedtok våren 2005 lov om statsborgerskap; en lov som ble lagt fram av Bondevik II-regjeringen. Det var den gang tverrpolitisk enighet om at bevisst feilinformasjon knyttet til søknad om statsborgerskap kan medføre tilbakekalling av statsborgerskapet etter at dette er innvilget. Men Stortinget fremholdt at også andre forhold må legges til grunn for et slikt vedtak. Når man vurderer å gå til det svært alvorlige skritt å ta statsborgerskapet fra en person, skal det legges vekt på ulike hensyn som tilhørighet til riket, familieforhold/barn, alder ved ankomst, hvor lenge man har vært i landet, med mere. Det skal også telle i positiv retning dersom en person med utenlandsk opprinnelse aktivt har prøvd å få tak i dokumenter som verifiserer egen identitet. Jusprofessor og ekspert på forvaltningsrett, Hans Petter Graver, understreker i et intervju med Aftenposten at loven forutsetter at man har et bredt perspektiv på slike saker, der ulike momenter vektes. Andre jurister peker på at man ikke kan frata noen et statsborgerskap dersom det betyr at personen blir statsløs.

Bevisst politikk

Det er ingen som har påstått at innvandringsminister Sylvi Listhaug personlig har trukket bioingeniør Mahads navn opp av hatten og tatt fra ham statsborgerskapet. Derimot er det en kjensgjerning at statsråd Listhaug har varslet at man nå skal prioritere gamle saker for å finne ut om noen kan ha gitt gale opplysninger ved ankomst til Norge. Antall personer som har blitt fratatt sitt statsborgerskap har økt kraftig under Listhaugs regime, sammenlignet med tidligere år. Det har ført til flere bekymringsmeldinger med tanke på disse menneskenes rettssikkerhet. Derfor går et flertall i Stortinget nå inn for at eventuell tilbakekalling av statsborgerskap skal domstolsbehandles og ikke avgjøres av forvaltningen. Det vil gi en åpnere og mer rettferdig prosess, hvor den det gjelder får anledning til å forklare seg og hvor sakene kan belyses bredere. Dette er også i tråd med praksis i mange av de landene som har lovfestet mulighet for tilbakekalling av statsborgerskap.

Hva er hensikten?

Hvorfor i all vide verden prioriterer regjeringen disse gamle sakene? Ofte er det snakk om mennesker som har bodd i Norge i 15-20 år, som har tatt utdannelse og er i arbeid. Mange har, i likhet med Mahad, kommet hit som barn og mangler høyst sannsynlig identifikasjonspapirer fra sitt opprinnelsesland som norske myndigheter godkjenner. Vi kan altså risikere at godt integrerte mennesker kan tape sitt statsborgerskap og dermed miste både jobb og rettigheter – i verste fall ende opp som statsløse fordi deres påståtte hjemland ikke vil ta imot dem. Samtidig vet vi at det nå sitter nyankomne asylsøkere i mottak over hele landet som må vente opp til tre år på avklaring av sin situasjon. Heller ikke integreringsarbeidet har fått de ressursene som trengs. Leder av Jussbuss, Tonje Lilaas Larsen, kritiserte nylig regjeringen i en kronikk i Aftenposten, hvor hun blant annet pekte på at veiledningsarbeidet for flyktninger er svært dårlig ivaretatt. Er det Listhaugs og FrPs behov for blest om innvandrersakene som nå legger føringer for politikken, der man løfter fram en type saker som skaper opprivende debatt, sterke følelser og steile fronter?

Motstridende signaler

- Vi må vite hva vi snakker om, var statsminister Erna Solbergs svar til Lasse Jangås. Greit nok. Men jeg for min del skulle like gjerne ha visst hva hun og innvandringsminister Listhaug snakker om. Eller mer presist; om de i det hele tatt snakker sammen. For innvandringsfeltet er preget av så mange motstridende meldinger at man kan lure på hva som egentlig foregår i regjeringskontorene. Det toppet seg i valgkampen i 2015, da Siv Jensen gikk ut og anbefalte norske kommuner om ikke å bosette flyktninger, samtidig som integreringsminister Solveig Horne drev utstrakt frieri til de samme kommunene med anmodning om bosetting. Det ble ikke bedre da Sylvi Listhaug samme høst fikk jobben som innvandringsminister. Hennes uforsonlige og harde retorikk, med forferdelige uttalelser om flyktninger som blir “båret på gullstol”, står i skarp kontrast til statsministerens ord om at vi alle må bidra til “hverdagsintegreringen” for de som skal leve sine liv her.

Det er krevende for enhver regjering å skulle balansere en tydelig og konsekvent flyktningpolitikk med hensynet til en individuell, human og rettferdig behandling. Det er allmenn oppslutning om at vi skal hjelpe de som har et beskyttelsesbehov, i tråd med internasjonale konvensjoner og de humanistiske tradisjonene vi bygger vårt samfunn på. Samtidig vet vi at det alltid vil være saker som befinner seg i en gråsone og som krever politisk klokskap og redelighet. Da er det urovekkende å være vitne til at statsministeren nærmest ser ut til å ha abdisert på innvandringsfeltet, mens statsråd Listhaug roper stadig høyere om at målet er å ha Europas strengeste asyl - og flyktningpolitikk. Det er ikke akkurat dette vi trenger i denne forvirrede og urolige tid. 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse