BØR VÆRE PLASS TIL TO: Nordlandssykehusets administrerende direktør, Paul Martin Strand, mener UNN ikke viser til faglige årsaker for å gå mot nytt PCI-senter i Bodø.

Hva er det UNN frykter?

Pasientgrunnlaget for PCI-behandling ved Universitetssykehuset Nord-Norge vil fortsatt være stort nok om også Nordlandssykehuset får opprette tilbudet, mener forfatteren.

Fagfolk frykter å miste størrelsen på eget miljø, anerkjennelse og forskning. Dette er primært ansatte-, ikke pasientperspektiv.

Det mobiliseres nå mot Helse Nords administrerende direktørs forslag om etablering av PCI ved Nordlandssykehuset Bodø fra styreleder, adm direktør og det kardiologiske miljø ved UNN. Ingebrigtsen siteres med «tror ikke at Tom Cato Karlsen har forstått kunnskapsgrunnlaget på dette området. Han har en svært spesiell tolkning. Vi har et solid fagmiljø og kjenner den internasjonale forskningen veldig godt» Og i AN den 16.februar «Det finnes ingen problem å løse». Vi spør oss hvilket kunnskapsgrunnlag Ingebrigtsen mener å kjenne? Vi forholder oss til anbefalinger fra Norsk Cardiologiske selskap (NCS), retningslinjer fra European Society of Cardiology (ESC), og det norske hjerteinfarktregister mm. Er det slik at Ingebrigtsen mener at dette kan settes til side?

NSTEMI utgjør om lag 75 % av hjerteinfarktpasientene, ca. 500 pasienter i Nordland. Disse skal ikke ha trombolyse prehospitalt, dette er vi enige i. Derimot skal de, for å redusere risiko for hjertesvikt, ha PCI innen 24 timer (NCS og ESC) eller senest 72 timer som flere mener. I nord får vi ikke dette til. Gjennomsnitt for Nord-Norge er 57 % innen 72 timer, skjevt fordelt: Nordland 30-50 %, Troms 80 %. I klartekst betyr dette at 250-350 NSTEMI-pasienter i Nordland i 2016 fikk en forhøyet risiko for hjertesvikt fordi de ikke fikk PCI tidlig nok. Det samme gjelder et betydelig antall pasienter i Finnmark. Det er dette tilbudet UNN omtaler som «det finnes ingen problem å løse». Og om dette uttrykker styreleder ved UNN offentlig  «UNN Tromsø har koordinert og sikret denne behandlingen for Nord-Norge på en måte vi er stolt av.»

STEMI utgjør om lag 25 % av hjerteinfarktpasientene, ca. 200 av dem i Nordland. Flertallet skal ha trombolyse prehospitalt, etterfulgt av PCI innen 24 timer. 30 % av disse pasientene kan ikke få trombolyse av ulike årsaker. Av de resterende 70 % vil en tredjedel ikke ha effekt av trombolyse. Dette betyr at trombolyse er et adekvat behandlingstilbud for ca 50 % av STEMI-pasientene, de øvrige 100 må ha rask tilgang til PCI. Det har ikke pasientene i Nordland nå. Dette selv om prehospital trombolyse er etablert ved Nordlandssykehuset.

Vi har ikke fremført at pasientskadene representeres ved død. Derimot har vi uttrykt tillit til at nasjonale og internasjonale standarder er satt nøkternt og ut fra pasienthensyn. PCI i Bodø vil frigjøre kapasitet ved UNN, slik at de i større grad kan ivareta behandlingen for hjerteflimmer (ablasjonsbehandling) i regionen. Kapasiteten er for lav, og pasienter betaler dyrt for utenlandsbehandling. Jeg mener PCI må etableres i Bodø. Det vil gi nødvendig geografisk nærhet ved NSTEMI for en befolkning på om lag 200.000 i Nordland, og ved STEMI for om lag 100.000. Dette er å etablere likeverdig tilbud som for befolkningen i Troms. Med hvilken moralsk rett kan man motsette seg dette?

Det er fremført at flere PCI-operatører i Bodø vil redusere kvaliteten på operatørene ved UNN med påfølgende dårligere pasientutfall. Reduksjonen per operatør vil maksimalt bety endring fra omlag 200 til 150 inngrep per år. Vil det gå utover den faglig dyktigheten? Dette ville vært et moralsk berettiget argument, om det var riktig. Ingen operatør ved UNN har fremført dette, og alle internasjonale referanser opererer med at operatører bør ha fra 75–150 årlige inngrep for å vedlikeholde kompetanse.  

Så hva er det UNN frykter? Fagfolk frykter å miste størrelsen på eget miljø, anerkjennelse og forskning. Dette er primært ansatte-, ikke pasientperspektiv. Intet av dette er truet av Vorlands forslag, som er å samle, ikke splitte fagmiljøet. UNN sier de er bekymret for ressursbruken. PCI-tilbudet i Bodø vil koste 10-20 millioner kroner per år. Ambulanseflykapasiteten i nord er snart sprengt, kun en liten økning kan medføre behov for nytt fly med årlig driftskostnad på 50 millioner kroner.

UNN er bekymret for å miste inntekt. Virksomheten generer et overskudd på 10-15 millioner kroner ved UNN. Jeg mener det er betenkelig at mange spesialisthelsetjenestekroner brukes på å realisere UNN som et Universitetssykehus med samme innhold som St. Olavs hospital, Haukeland og Oslo Universitetssykehus. Skal vi drøfte områder hvor volum er så lavt at det med fordel kunne vært samlet til St. Olavs? Skal vi nevne investering i syklotron til flere hundre millioner? Hvor omfattende ønsker UNN diskusjonen?

Jeg ser med dyp uro på at styret og administrerende direktør ved regionssykehuset ikke erkjenner utfordringsbildet fra pasientperspektivet. At de forenkler til å telle levende og døde blant STEMI-pasienter. Min tillit ligger hos Helse Nord, som har en kunnskapsbasert tilnærming til saken uten særinteresser.   

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse