Kjell Ingolf Ropstad tar over som leder i KrF på landsmøtet i Stavanger denne helgen.

Den svenske suksessen kan gi håp for KrF

Den kristne partisuksessen i Sverige kan kanskje inspirere et KrF som leter etter en vei ut av krisen.

KrFs fungerende leder Olaug Bollestad innledet partiets landsmøte i Stavanger fredag med en gripende fortelling fra eget privatliv. Hennes mann ble for noen år tilbake helt frisk etter hjerneblødning. Men sjansen for at det skulle skje, var kun fem prosent.

Det var en dramatisk historie om et lite mirakel etter at KrF-toppens ektemann svevde mellom liv og død. Bollestad fortalte om sine sterke opplevelser i møtet med helsevesen og eget lokalsamfunn i Rogaland.

Bollestads inngang var ikke tilfeldig. Hun trakk paralleller til KrF, som hun ser på som et parti som stiller opp for folk i krise.

Nå er KrF selv et parti som trenger et mirakel, i stabilt sideleie etter et opprivende veivalg i fjor høst, etterfulgt av en gledesløs inntreden i Solberg-regjeringen. Det har ikke ført til oppfriskning eller en ny giv. Tvert imot. KrF står i fare for et varig liv under sperregrensen. KrF snakker mye om å bry seg. Men velgerne bryr seg ikke om KrF.

Nå får partiet ny leder. Jobben til Kjell Ingolf Ropstad blir å få partiet opp av bølgedalen. Spørsmålet er om det kan skje med det samme budskapet som før: Like muligheter for alle, ta hele landet i bruk, et varmere samfunn, inkludering og valgfrihet i familien. Det er saker KrF deler med mange andre partier. Det ser pent og pyntelig ut, litt som et parti som ikke helt vet hva de skal være.

Hvis KrF skal kunne gjenreises, er Sverige interessant. I nabolandet har Ebba Busch Thor skapt en suksess med KrFs søsterparti Kristdemokraterne. Hun ble valgvinner ved Riksdagsvalget i fjor høst, i skarp kontrast til kaoset i KrF.

Hva har Busch Thor gjort? Hun satser tungt på kristne identitetsmarkører i svensk politikk. Om å være et parti for kristne. Og kristne verdier. Bush Thor satser på konfrontasjon, og appellerer blant annet til velgere som ser på det kristne som et middel for å stanse islamismens fremvekst i Europa.

En del av hennes grep vil være problematiske for KrF. Der KrF strever med Frp og Listhaug, har Busch Thor åpnet døren til Jimmi Åkessson og Sverigedemokraterna, ikke minst gjennom å justere synet på innvandrings- og integreringspolitikken.

Kristdemokraterna er dessuten langt mer liberale i abortpolitikken og i synet på homofile ekteskap enn søsterpartiet i Norge. Det er muligens ikke sannsynlig at KrF kan komme på glid i retning av å myke opp disse sakene. Abortsaken var tross alt sentral da partiet gjorde sitt retningsvalg.

Mange i KrF, blant annet den nye nestlederen Ingellin Noresjø,  tviler på at den svenske suksessen kan gjentas i Norge. Hun mener Bush Thor har funnet et rom i svensk politikk som ikke finnes i Norge.

Andre i partiet ser derimot «det svenske rommet» som en mulighet. Hva mener den nye lederen Ropstad om dette? Det vet vi ikke helt.

Vil han identifisere og rendyrke sakene der man skiller seg fra de andre? Vi kan ikke utelukke at Ropstad konkluderer med at det finnes et velgergunnlag for den svenske veien også i Norge.

I så fall må jo KrF gjøre et valg. Det har formodningen mot seg at “valgfrihet for familien” er det som skal få det til å svinge for KrF. Kristne verdier er kanskje ikke så ekskluderende som mange tror, selv ikke i det frilynte Nord-Norge. Det handler ikke om å telle kirkegjengere eller pinsevenner, men om kulturarv, brede og samlende kristne verdier som mange kan dele. Her kan det være et ledig rom et KrF i krise kan fylle.

Hvis Ropstad velger å rendyrke en slik strategi, må han gjøre nye valg. Og det handler blant annet om han har personellet han trenger for gjennomføre en slik operasjon.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse