Annonse
Illustrasjon: Colourbox

Hvem har ansvaret for å motvirke påvirkningsoperasjoner?

I sin artikkel «Skaper støy for å så tvil» om påvirkningsoperasjoner, setter NRK fokus på en trussel som berører oss alle.

Trusselen er i høyeste grad reell og bør tas på alvor. Forskning peker på at hybride trusler og hybrid krigføring rettet mot privat sektor som den mest sannsynlige formen for fremtidig konflikt i Europa – og at hybride trusler, og dermed implisitt påvirkningsoperasjoner, allerede er utbredt.[1]

Hvordan styrker vi evnen til å oppdage påvirkningsoperasjoner og reagere?

Ressurser og kritisk infrastruktur er viktige komponenter for vitale samfunnsfunksjoner. Det er i hovedsak privat sektor som er eier og driver av disse komponentene. Forskning fra blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) peker på at hybride trusler rettet mot kritisk infrastruktur, sivilsamfunnet og den private sektoren vil være en sannsynlig hovedfaktor i enhver fremtidig konflikt i Europa[2]

I mars 2019 presenterte Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) en studie om hybride trusler rettet mot det norske næringslivet. Studien inkluderte 354 intervjuer av norske virksomheter i offentlig og privat sektor med 100 eller flere ansatte, og fant at 67% av virksomhetene mente at det å ha en sentral og veletablert posisjon i samfunnet gjorde dem til potensielle mål for hybride trusler. Videre mente 70% at manglende evne til å gjenkjenne forsøk på å påvirke deres drift, kamuflert som vanlige henvendelser, er en tilstand som gjør bedriftene sårbare mot hybride trusler.[3] Funnene gjenspeiler at å beskytte kritisk infrastruktur mot påvirkningsoperasjoner i stor grad er et ansvar som faller på privat sektor, enn at det offentlige tar ansvar i tradisjonell forstand. Dette er et viktig aspekt av hvordan påvirkningsoperasjoner påvirker den private sektoren, særlig fordi 63% av virksomhetene i studien mente at deres sårbarhet for hybride trusler skyldtes manglende situasjonsbevissthet om hvordan hybride trusler kan rettes mot organisasjonen.

Hvor raskt vil det gå før vi blir så vant til det uvanlige at det uvanlige blir normalt?  Er det noe som kan virke som forsterkere i påvirkningsoperasjoner og som har påvirket vår oppfatning av politikk og samfunn? Har GPS-forstyrrelser i nordområdene gradvis blitt så vanlig at vi ikke lenger hever et øyenbryn når det skjer? Hva med andre lands militære tilstedeværelse i våre nærområder og farvann? Hva med cyberangrep på vårt helsevesen? Når ble phishing-forsøk på arbeidsplassen din normalt? Og hva med de tingene vi ikke ser? I en konstant skiftende verden kan det være utfordrende å identifisere et avvik fra hva som er normalt når vår referanse for det som er normalt konstant endres, og alle deler av samfunnssikkerhetssystemet blir berørt. Lignelsen om den kokende frosken brukes ofte for å forklare hvorfor mennesker reagerer raskt på nye hendelser, men ikke reagerer på sakte endrede forhold før det er for sent.

Å bygge motstandsdyktighet i dag innebærer dermed ikke bare å styrke digital og fysisk infrastruktur, men det handler også om å styrke kunnskap og bevissthet om det trussel landskapet vi har i dag. Private bedrifter og sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i å motvirke påvirkningsoperasjoner og hybride trusler. Den nye trusselsituasjonen betyr også at gamle skillelinjer mellom det offentlige, private, sivile og militære gradvis viskes ut og derfor trenger vi samarbeid vi ikke har hatt før på tvers av ansvarsområder.

Hvordan skal befolkning og virksomheter bli oppmerksomme på og rapportere om falske nyheter og påvirkningsoperasjoner? Neste år skal Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) lede en øvelse kalt «Øvelse Digital 2020» som forener næringslivet, offentlige organisasjoner og sivile og militære myndigheter. Det er store forventninger til at læringsutbyttet vil kunne identifisere og utvikle tiltak basert på funn fra øvelsen. Forhåpentligvis vil øvelsen bidra til å øke bevisstheten rundt det nye trusselbildet samt hvilke tiltak vi bør prioritere for å forhindre angrep som kan ha som mål å destabilisere vårt samfunn. Debatten om sikring av kritisk infrastruktur fremover bør inkludere «alle» med et fokus på bevisstgjøring året rundt, som kontinuerlig oppdateres i henhold til trusselbildet og som er kommunisert i åpne trusselvurderinger fra myndigheter som PST, NSM og Forsvaret. Dette med et mål om at både innbyggere, virksomheter og myndigheter får en felles forståelse av trusselbildet.

Jo mer bevisst og ansvarlig enhver del av samfunnet reagerer på avvik, jo mer er vi i stand til å bygge et robust samfunn mot påvirkningsoperasjoner. Mer kunnskap betyr også økt rapportering av hendelser til myndigheter, og kan styrke det offentlige-private samarbeidet vi trenger innen sikkerhetsspørsmål som berøres av hybride trusler. Det bidrar også til et mer nøyaktig situasjonsbilde av trusler, og gjør det lettere for relevante myndigheter å kartlegge hendelser, sette dem i system og svare med mottiltak. Kunnskap og bevissthet om hybride trusler og påvirkningsoperasjoner, falske nyheter og splittende stemmer bør derfor være like relevant for privat sektor som det er for Forsvarets situasjonssenter (SITSEN) i Oslo. Fordi hybride trusler og påvirkningsoperasjoner i stor grad er et ansvar som også faller på privat sektor, snarere enn militær beredskap i tradisjonell forstand, er en viktig utfordring å bestemme hvor privat ansvar for å motvirke hybride trusler ender og det offentliges ansvar begynner.

 

[1] Diesen, S (2018) Lavintensivt hybridangrep på Norge i en fremtidig konflikt (FFI)

[2] Ibid

[3] Næringslivets Sikkerhetsråd (2019), Hybridundersøkelsen

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse