Annonse
Identitet og tillit er under press. Den digitale utviklingen gjør at svindel og falskhet aldri har fremstått mer ekte enn nå, skriver konserndirektør Ronni Møller Pettersen i Sparebank 1 Nord-Norge.

Hvem kan du egentlig stole på?

Man kan bare tenke seg dimensjonene av potensielt misbruk, når metodene etter hvert blir så gode at det er helt umulig å skille falsk og virkelig.

Digitaliseringen er i ferd med å endre livene våre på flere avgjørende måter – det aller meste til det bedre.  Men:

Mens den digitale utviklingen raser videre i voldsomt tempo på jakt etter sømløse opplevelser, produktivitet, livslengde, lønnsomhet og lykke, dukker det opp store utfordringer. Alt er ikke bare fryd og gammen. Identitet og tillit er under press.

Med dette som bakgrunn møttes mer enn hundre kvinner og menn fra finans, dagligvare, betalingsmiljøer og ulike teknologivirksomheter fra en rekke land her i Tromsø nylig for å diskutere utfordringene i lys av den akselererende utviklingen vi lever i rammen av. Alle medlemmer av organisasjonen Nordic Finance Innovation – denne gangen med SpareBank 1 Nord-Norge som vertskap. Hvem er du? Hvem kan du stole på? Hvorfor stoler du på noen - og ikke andre? Har vi tilstrekkelig kontroll over den digitale verden?

Hvorfor samles så mange eksperter og ledere fra disse næringene for å diskutere tillit og identitet?

Jo, det er det flere grunner til:

1) Forbrukerne har høy tillit til nordiske banker og den norske samarbeidstjenesten VIPPS.

2) Bankene i Norge eier BankID (gjennom VIPPS), Norges mest anvendte digitale ID, med knappe fire millioner brukere.

3) Nye EU-lover er i seg selv en grunn. Det nye betalingsdirektivet «PSD2» ble innført 1. april 2019. Direktivet åpner delvis opp finansnæringen, og gjør det mulig for andre enn tradisjonelle banker å opptre tilnærmet som nettopp en bank.

4) Hvitvaskingsregelverket pålegger finansforetakene strenge plikter for å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Noen av disse pliktene innebærer å utføre kundetiltak (tidligere «kundekontroll»). Formålet med kundetiltakene er at de rapporteringspliktige skal kjenne sine kunder, herunder hvem de er, det nærmere innholdet i kundeforholdet, hvilke tjenester og produkter de benytter hos den rapporteringspliktige (banken), og omfanget av kundeforholdet. Dette omtales som «kjenn-din-kunde»-prinsippet, og er et av de viktigste virkemidlene for å forebygge og avdekke om det finansielle systemet misbrukes til hvitvasking eller terrorfinansiering. Den siste er grunnen til at bankene i Norge har stilt krav om at kunder re-legitimerer seg. Det er et lite bryderi med stor verdi for summen av tillit i det norske samfunn.

Det var enklere før…

Selv om det gikk i sirup før i tiden, var det meste så mye tryggere. Du visste hvem som brygget ditt øl. Du visste hvem som styrte ferga over fjorden. Du kjente dama i banken. Ingen valgte skyss med «han Kåre» fordi alle visste om hans tilbøyelighet til å sovne bak rattet. Du visste hvem de tvilsomme og slue typene i byen eller bygda var. Og de visste hvem du var. Selv i de større byene var det mulig å holde en viss oversikt. Du visste hvem du kunne stole på, og omvendt. Slik er det ikke lengre. Ny teknologi har virkelig satt institusjonene på prøve.

Her er noen eksempler på at tidene har endret seg:

I takt med at livet i stadig større grad leves gjennom smarttelefonen, desto større blir avstanden til det gode, gamle, trygge og analoge. Utviklingen gjør at svindel og falskhet aldri har fremstått mer ekte enn nå. Motivene er ofte grove, og metodene blir mer avansert i form av å tilegne seg tillit som man ikke har fortjent.

Med ny teknologi har tiden det tar for å godta og adoptere nye produkter og tjenester blitt kortet kraftig ned. Ofte hjulpet av anbefalinger fra kjente og ukjente. Tilgang til realtidsanmeldelser og rangeringer, er blitt en helt sentral del av beslutningsprosessen ved anskaffelse av større og mindre produkter og tjenester. Vi er blitt så vant til å stole på disse kildene at vi har utviklet en vane ved å bare klikke, godta og beslutte. Fordi vi vil ha fordelene umiddelbart. På den måten velger vi bekvemmelighet foran sikkerhet. I mange tilfeller uten å vurdere potensielle konsekvenser. Er du i beit for en googling av et tema der og da; da er det lett å trykke «aksepter» - uten å sjekke hva du samtykker til.

Og når man ikke tror det kan bli verre, da dukker nye metoder opp. En av disse er såkalt «deepfake». «Deepfake» er en teknikk for etterligning av mennesker basert på kunstig intelligens. Altså høyteknologisk forfalskning. Fra USA har vi sett flere eksempler på manipulerte videoer av blant andre Donald Trump og Barack Obama som begynner å nærme seg en kvalitet der det er vanskelig å se at de er falske. Man kan bare tenke seg dimensjonene av potensielt misbruk, når metodene etter hvert blir så gode at det er helt umulig å skille falsk og virkelig.

Tilliten til sosiale medier er fortsatt på et lavmål

En tillitsundersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Arendalsuka i sommer, viser at tilliten til sosiale medier er på et lavmål. Kanskje ikke rart når vi vet at Facebook har spilt en sentral rolle ved å spre falske nyheter, misbruke data, trigge overgrep, vippe resultatet i revolusjoner (den arabiske våren) og valgkamper (Donald Trump). Samtidig øker bruken, og tilfellene av svindel og overgrep basert på ufortjent tillit likeså. Det er all grunn til å være bekymret.

Er håpet ute? Nei. Møtet her i Tromsø reiser behovet for å ta nye steg for å ikke bare identifisere deg selv (som du gjør med BankID) – men også (i levende live) kunne få identifisert at den personen, eller selskapet, du utveksler informasjon med, eller handler med, er virkelig. En digital real-time identitet. Bransjeautoriteten Chris Skinner, utgiver og forfatter, er tydelig på at sikkerheten kun kan bedres gjennom utstrakt samarbeid mellom finansnæringen og myndighetene. Tolv år etter at daværende justisminister Knut Storberget lanserte nye ID-kort og pass, forventes nye ID-kort og nye pass å bli gjenstand for skifte i 2020. Det er et steg i riktig retning.

Når det en gang kommer…

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse