Jarl Hellesvik mener det ikke finens noen dokumentasjon på at det var samisktalende som bosatte seg først på Stjernøya (bildet) i Finnmark. Foto: Dag Ivar Indrebø / NRK

Hvem kom først?

Høyesteretts dom vil være bestemmende for om framtidige krav fra reindriftssamer om eiendomsrett til utmark nord for Dovre, vil bli imøtekommet eller ikke.

Under Høyesterett sin behandling av krav fra reindriftssamer om å bli tildelt eiendomsretten til storparten av Stjernøya, hevdet advokat Brønner som prosederte for noen reindriftssamer, blant annet at «samene var først på Stjernøya». Dette hevdet han den 23.8.16 under sin prosedyre.

Her ser man nok en gang, hvordan den samepolitiske parola «Vi kom først!» blir benyttet. Denne gangen som et juridisk slagtre, i et forsøk på å kare til seg eiendomsretten til store områder.

Dette forteller at det slettes ikke er en likegyldighet hvilken historieskrivning om samene som blir fremmet.

Den eldste konstaterte bosetningen i Finnmark er for øvrig over 11 000 år gammel. Den ursamiske etnisiteten eller det ursamiske språket, oppsto  for omkring 2500 år siden i Ladoga-Onega området i nord-vest Russland, rett øst for Finskebukta. Dette synes det å være enighet om blant språkforskerne. Dette betyr at samene kom til Finnmark en gang etter dette tidspunktet, eller omkring 8500 år senere enn den første påviste bosetningen i Finnmark. Den finske lingvisten Mikko Heikkilæ hevder for øvrig i en doktorgradsavhandling at de ursamisktalende kom til Nordkalotten tidligst omkring år null. Denne påstanden fører han belegg for.

Flyttereindriftssamene som nå krever eiendomsrett til Stjernøya, kom for øvrig til Finnmark, fra det området som er dagens Finland. Dette skjedde først på midten av 1600-tallet. Til Stjernøya kom de enda senere. Det finnes for øvrig, meg bekjent, ikke noen dokumentasjon på at det var de samisktalende som bosatte seg først på Stjernøya.

Høyesteretts dom vil være bestemmende for om framtidige krav fra reindriftssamer om eiendomsrett til utmark nord for Dovre, vil bli imøtekommet eller ikke. Så dersom Høyesterett blant annet, legger vekt på den historieskrivningen som nevnte reindriftssamer nå har fremmet i Høyesterett, og imøtekommer deres krav, så ender nok utmarka som nå er i felleseie, opp som et lappeteppe av private eiendommer, eiet av reindriftssamer. Så det er slettes ikke noe likegyldighet hvilken historieskrivning om samene i Norge som blir fremmet.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse