Annonse
POLITIKERNES KAMP: Hvem sine barn er det politikerne kjemper den politiske kampen for?

Hvem si fritid?

Er fritida til et barn med ugunstig treningstid viktigere å legge til rette for, enn fritida til et barn som blir avvist på trappa til et nedslitt krisesenter i Hammerfest?

Hvem si fritid er det vi skal verdsette høyest? Hvilke barn er det som skal få et tilbud som kan være med på å gi dem et meningsfullt liv, et utgangspunkt for å klare seg best mulig videre i livet? Hvem sine barn er det politikerne kjemper den politiske kampen for?

Hammerfest Arena. En fotballhall nummer to i Hammerfest: «Med bare én fotballhall i byen har vi store problemer med å finne treningstimer nok til alle. Det er vel ingen som vil sende ungen sin på trening så tidlig som klokka tre på ettermiddagen?» «Vi trenger en fotballhall nummer to i Hammerfest»

Jeg har spurt meg litt rundt om den planlagte Hammerfest Arena, og dette er gjennomgangstonen i svarene jeg fikk.

Etter et vedtak i formannskapet før valget, fridde Hammerfest Arbeiderparti freidig til velgerne med en «glad-selfie» på Facebook: «God stemning i dagens formannskap! Hammerfest kommune har vedtatt å ta ut 24 millioner i utbytte fra Hammerfest Energi. Pengene skal øremerkes Hammerfest Arena!»

Etter kritikken som da kom, med påfølgende retrett fra ordføreren og hans parti, har mange sagt seg enige med SVs Reidar Johansen i påstandene om et kupp fra ordførerens side.

«Slik går det ikke an å opptre» «Vi er ikke nødvendigvis uenige i nødvendigheten av et Hammerfest Arena, men i måten saken ble vedtatt på» er gjenklangen fra stemmene i det offentlige rom.

Sist mandag kunne Finnmark Dagblad slå opp nyheten om at den samme Hammerfest kommune ikke gir lovpålagt tilbud til mennesker i krise, at et nedslitt og alt for trang krisesenter må avvise nedbrutte kvinner og barn på trappa. Lovpålagt plass til menn eller til funksjonshemmede, har senteret heller ikke.

Rådmann i Hammerfest Leif Vidar Olsen, som også sitter i styret til fotballgruppa HIF-Stein, mener imidlertid at tilbudet ved kommunens krisesenter er forsvarlig. Til Finnmark Dagblad sier han at han vil prioritere nytt krisesenter dersom økonomien vil tillate det.

I samme artikkel sier ordfører Alf E. Jakobsen at han er positiv til et nytt krisesenter, men at han ikke vil love noe.

Tilsynelatende positive til nytt krisesenter har politikerne vært siden 2004. Sammen med senterets daglige leder Anneli Paltto har de vært på befaring og funnet et nytt potensielt egnet lokale. Renoveringen av dette nye bygget vil koste 10 millioner kroner.

Altså 14 millioner kroner mindre enn hva ordføreren for litt siden var mer enn villig til å bruke på en ny fotballhall. Og det uten diskusjoner.

«I 2010 var det stopp på planene om nytt krisesenter» sier en fortvilet Paltto.

Etter at FD sist mandag slo opp nyheten om forholdene ved krisesenteret, har det vært øredøvende stille. Ingen «glad-selfier» pryder det offentlige rom med forsikringer om en kamp for å sikre disse barna ei fritid skjermet mot vold i nære relasjoner. Mot en oppvekst preget av frykt og ei framtid preget av å ha blitt sviktet.

Ingen forsikrer om at disse barna ikke skal trenge å bekymre seg om ei fritid uten noe sted å rømme til.

Hvor er alle stemmene nå? Hvor er alle dem som ellers roper så høyt, som stadig møtes og som snakker sammen? Som med fanene høyt hevet påstår at målet med det hele er å ivareta dem som kommer etter oss og som så sårt trenger vår klokskap: Barna?

Er fritida til et barn med ugunstig treningstid viktigere å legge til rette for, enn fritida til et barn som blir avvist på trappa til et nedslitt krisesenter i Hammerfest?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse