Hvem skal bestemme utviklingen i Finnmark?

Vi vil minne om at disse demokratiske organene henter sin politiske legitimitet fra hele Finnmarks befolkning, mens det etnokratiske organet Sametinget henter sin politiske legitimitet fra kun ca. 15000 personer på landsplan, hvorav ca. 7000 bor i Finnmark.

Det begrunnes med at Sametinget ikke fikk innfridd sitt krav til Stortinget om direkte skatt til Sametinget fra gruvedrifta

Først av alt: La det være klinkende klart at organisasjonen Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) har ingen mening om gruvedrift i Kvalsund kommune.

EDL har fulgt med i den debatten, som med utgangspunkt i planlagt gruvedrift i Kvalsund kommune, nå har vært mellom Sametinget på den ene siden og partipolitikere- og demokratiske organer i Finnmark på den andre siden.

I den forbindelse har vi følgende å bemerke.

Debatten dreier seg i bunn og grunn om det er de fullt ut legitime - og demokratiske organene, Finnmark fylkesting og kommunene i fylket, eller om det er det rikspolitiske, etnokratiske, organet Sametinget som skal bestemme utviklingen i fylket. Det gjelder også fremtidig industrireising og sysselsetting.

Vi vil minne om at disse demokratiske organene henter sin politiske legitimitet fra hele Finnmarks befolkning, mens det etnokratiske organet Sametinget henter sin politiske legitimitet fra kun ca. 15000 personer på landsplan, hvorav ca. 7000 bor i Finnmark.

Vi har merket oss at under debatter på NRK-Finnmark den 14.6.16 og 15.6.16 stod både Sametingsråd, Silje Karine Muotka (NSR) og leder i NSR, Beaska Niillas, frem og sa klart fra om at årsaken til at Sametingsrådet har skrevet brev til flere internasjonale storbanker og bedt dem la være å finansiere oppstart av gruvedrift i Nussir i Kvalsund Kommune, er at de kun følger opp et sametingsvedtak (sak 47/08). Da vedtok Sametinget å gå mot all gruvedrift nord for Dovre.  Det begrunnes med at Sametinget ikke fikk innfridd sitt krav til Stortinget om direkte skatt til Sametinget fra gruvedrifta (Sametinget kaller dette for urfolksavgift.)  De to sametingspolitikerne sa også at Sametingsrådet ville fortsette å følge opp Sametingets vedtak.

Vi har også merket oss at flere politikere har argumentert med at Sametinget er et «rådgivende organ». Vi vil i denne sammenheng minne om at Sametinget med årene, både formelt og reelt sett, er blitt et politisk- og forvaltningsmessig maktorgan. Dette er realiteter. I sameloven som blant annet angir hva som er Sametingets mandat, kan man i § 2-1. f.eks. lese om «Sametingets arbeidsområde og myndighet». Der står det blant annet at «Sametingets arbeidsområde er alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe. Sametinget kan av eget tiltak reise og avgi uttalelse om alle saker innenfor sitt arbeidsområde.» og videre at «Sametinget har beslutningsmyndighet når dette følger av andre bestemmelser i loven eller fastsatt på annen måte

Vi må også minne om at i Stortingsmelding nr. 5 (2015–2016) « Sametingets virksomhet 2014» kan man lese dette om Sametinget at: «Sametinget har en bred oppgaveportefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, regjering, departement og direktorat.»

Det skal nå skrives nye partiprogrammer for stortingsperioden 2017-2021.

EDL har følgende oppfordring til alle de partipolitikere i Finnmark, og andre deler av landet, som misliker at det rikspolitiske, etnokratiske organet Sametinget, er blitt en politisk og forvaltningsmessig maktfaktor: Benytt denne sjansen til å fremme forslag om at det skrives inn i partiprogrammet at sameloven må endres slik at Sametingets mandat blir slik som det opprinnelig var: Et rådgivende organ for myndighetene innen områdene samisk språk og samisk kultur.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse