LAV RISIKO: Direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Frode Forfang, mener fortsatt at «risikoen for sivile i Afghanistan er relativt lav» - i sterk kontrast til regjeringens egen vurdering. (Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Hvem skal vi tro på? Norske myndigheter eller norske myndigheter?

- Jeg har forståelse for at mange i Norge kan oppleve Afghanistan som utrygt, sier UDI-sjefen i dag. Kan det være fordi den norske regjeringen sier at «risikoen for å bli rammet av terrorangrep er betydelig de fleste steder i Afghanistan»?

Hva regjeringen selv mener om situasjonen i Afghanistan, betyr ingenting. I en beskjed til alle nordmenn som sysler med planer om å reise til landet, melder Statsministerens kontor kontant: Glem det.

I dag ble det klart at UDI endrer sine sikkerhetsvurderinger for Afghanistan. Fra nå defineres to av landets 34 provinser som «generelt utrygge». De resterende 32 provinsene er i følge UDI trygge.

Til VG sier UDI-direktør Frode Forfang at «risikoen for sivile i Afghanistan er relativt lav», og dermed vil den norske stat fortsette å deportere rekordmange enslige ungdommer – utviklingshemmede eller ei – til det terrorherjede landet.

Hva regjeringen selv mener om situasjonen i Afghanistan, betyr ingenting. I en beskjed til alle nordmenn som sysler med planer om å reise til landet, melder Statsministerens kontor kontant: Glem det.

Eller helt ordrett: «Utenriksdepartementet fraråder reise til eller opphold i Afghanistan som ikke er strengt nødvendig.»

For:

«Risikoen for å bli rammet av terrorangrep er betydelig de fleste steder i Afghanistan. I mange tilfeller skilles det ikke mellom militære og sivile internasjonale mål. Det er videre risiko for drap, kidnapping, kidnappingsforsøk, ran og for å bli rammet av selvmordsbombing og bruk av veibomber. Det er mange miner og udetonerte eksplosiver rundt om i landet, noe som kan forårsake personskader og i verste fall dødsfall. Tilgjengeligheten til medisinsk bistand er svært begrenset.»

Regjeringen vurderer det nemlig slik at «sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er svært utfordrende. Det skjer hyppige angrep og det pågår sikkerhetsoperasjoner i størstedelen av Afghanistan. I tillegg er det mye alvorlig kriminalitet.»

Men i iveren etter å kvitte seg med enslige unge asylsøkere fra Afghanistan, betyr disse rådene – altså deres egne – nøyaktig null.

Da sikkerhetssituasjonen forverret seg i 2015, kom det stadig flere enslige, mindreårige asylsøkerne fra Afghanistan til Norge. UDI svarte – i januar 2016 – med å fjerne sin definisjon av flere afghanske provinser som «generelt utrygge».

Nå er situasjonen enda verre, men UDI mener fortsatt det motsatte av regjeringen, basert på informasjon fra Landinfo, som på sin side innrømmer: «Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er flytende og uoversiktlig, og kan endre seg raskt. Det er utfordrende å skaffe pålitelig informasjon og sammenlignende datamateriale over tid.»

Og den som tar seg bryet med å gå inn i Landinfos rapporter, ser at UDI tolker Landinfo som UDI vil. I den siste rapporten fra Landinfo om Kabul – dit norske myndigheter nå sender de enslige ungdommene i stadig økende mengder, enten de har tilknytning til byen eller ikke – heter det:

«Opprørere har gjennomført en rekke komplekse angrep i Kabul by i løpet av 2016. Selv om antallet angrep er redusert sammenlignet med de siste årene, stiger antallet sivile tap (drepte og skadde) som følge av angrepene.»

Og i den ferskeste av rapportene fra Landinfo (10.mars 2017) står det om den nordlige delen av Afghanistan:

«I den nordlige regionen var det en økning på 58 prosent i registrerte sivile tap fra 2015 til 2016, fra henholdsvis 862 til 1362 personer.»

Likevel: UDI vurderer fortsatt hele denne regionen som trygg.

Til alt hell har UDIs øverste leder «forståelse for at mange i Norge kan oppleve Afghanistan som utrygt». Det er da alltids noe.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse