UiT-professorene Kristoffer Rypdal og Øyvind Ravna har ulikt syn på tilnærming og begrepsbruk i klimadebatten.

Hvem skremmer hvem fra å ytre seg?

Professor i rettsvitenskap Øyvind Ravna mener at jeg skremmer folk bort fra klimadebatten ved å “bruke røft språk og skrive om CO2-utslipp og bruke tallmateriale de færreste kan ta stilling til”. Bakgrunnen er to innlegg jeg har skrevet om klimaoppropet ved norske universiteter. Alt jeg skrev om CO2-utslipp i disse innleggene var at utslippene per nordmann fra norsk territorium er 8.4 tonn CO2 per år og at utslippene fra norsk eksport av olje og gass er 100 tonn per nordmann. Dette kan enhver finne ut ved et enkelt google-søk.

Deretter skriver han at det finnes rettslig forankrete terskler for CO2-utslipp som landet vårt ikke har lov til å overskride. Han nevner FNs konvensjon om biologisk mangfold, FNs bærekraftmål, miljøparagrafen i Grunnloven, samt Finnmarksloven og og reindriftsloven. Disse lovene forutsetter Ravna at leserne kjenner godt nok til å avgjøre om det han skriver holder vann.

Jeg har ingen juridisk kompetanse, men her bør Ravna forklare seg bedre, for meg bekjent finnes det ingen rettslig bindende terskler for CO2 utslipp i disse lovene. Den eneste internasjonalt og juridisk bindende avtalen om CO2-utslipp er Kyoto-avtalen som trådte i kraft i 2005. Paris-avtalen fra 2013 inneholder ingen juridisk bindende utslippskutt, men ved klimatoppmøtet i Katowice i desember 2018 ble EU, Island og Norge enige om prinsippene for en klimaavtale, som gjør at Norge vil oppfylle Paris-avtalens mål sammen med EU. Utslippene fra norsk oljeeksport er ikke omfattet av begrensningene på norske utslipp i disse avtalene, selv om vi moralsk burde stå delvis ansvarlig for dem, tatt i betraktning de voldsomme intektene vi har hatt fra denne eksporten.

At jeg skrev at begrepet “personlige utslipp” er “fordummende og tilslørende”  er ingen karakteristikk av Ravnas person, slik han gir uttrykk for. Det er ikke Ravna som har funnet opp dette begrepet, og jeg har lenge ment at det skaper grunnlag for en moralistisk tilnærming  til klimaproblematikken som ikke  er konstruktiv. Jeg kan ikke se at det finns noe grunnlag for å karakterisere dette som “røff” språkbruk. Derimot kan en slik overdreven hårsårhet som Ravna framviser her kunne skremme folk fra å mene noe i avisspaltene. Den gir iallefall ikke meg lyst til å fortsette debatten.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse