Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hvem snakker på vegne av naturen?

Mange norske naturvernere er motstandere av landbasert vindkraft, som de mener raserer norsk natur. De samme naturvernerne erkjenner tilsynelatende at klimaendringene krever en omstilling til fornybar energiproduksjon, og peker på off-shore vindkraft som en foretrukken løsning.

MDGs Per Espen Stoknes har i et intervju med nettmagasinet Energi og Klima tatt til orde for at Norge burde satse på å bygge ut nok havvind til å tilfredsstille Europas behov for fornybar kraft innen 2030. Dette svarer til førti tusen flytende vindturbiner i kystnære og grunne havområder. Under havflaten er disse strukturene adskillig mer massive enn de man finner på de største landbaserte turbinene som bygges i dag. Hver turbin beslaglegger et areal på omlag en kvadratkilometer, så disse flytende vindmølleparkene vil legge beslag på et havareal som tilsvarer flateinnholdet til Finnmark fylke.

I motsetning til havvind har hensikten med utbygging av landbasert vindkraft i Norge aldri vært å tilfredsstille Europas totalbehov for fornybar kraft. Det primære er å tilfredsstille kraftbehovet til en voksende norsk metallurgisk industri, til elektrifisering av transport, industri , bergverk og landbruk, og sekundært å fungere sammen med vannkraften som et batteri for europeisk kraftforsyning. For dette formålet er det antakelig ikke behov for mer enn 10 GW landbasert vindkraft i Norge i fram til 2030, noe som svarer til en tidobling av dagens vindkraftproduksjon. Disse vindmølleparkene vil kunne bestå av to-tre tusen turbiner og totalt dekke et areal svarer til omlag en prosent av landarealet i Finnmark.

Siktemålene for landbasert norsk vindkraft og satsingen på havvind er altså helt ulike. Havvindsatsingen er langt mer ambisiøs i et klimaperspektiv og kanskje hundre ganger mer arealkrevende enn satsingen på land. Når naturvernbevegelsen likevel synes å akseptere havvind i langt større grad enn landbasert vindkraft, så er det naturlig å stille seg spørsmålet om hvorfor. Er det virkelig slik at de negative konsekvensene for naturmiljøet er mer enn hundre ganger større per kvadratkilometer berørt areal for landbaserte anlegg enn for vindparkene til havs? Eller er det andre, utenforliggende og/eller irrasjonelle, opinionsdannende mekanismer som styrer denne delen av naturvernorganisasjonenes retorikk og politikk?

Ingen av alternativene representerer store forurensende utslipp verken i anleggsperioden eller driftsperioden. Omfanget av innvirkning på fuglelivet er antagelig sammenlignbar, men omfatter forskjellige arter. Landbasert vindkraft har potensielt negative effekter på hekking hos noen arter, men bør kunne minimeres ved omhyggelig utvelgelse av lokaliteter. I landbaserte vindparker er det bare to prosent av landarealet som er omfattet av turbinfundamenter og veger. Vegetasjonen og dyrelivet i driftsfasen blir berørt i relativt liten grad. Det er uklart i hvilken grad anleggene fører til negativ effekter for reindrift, men dette er også virkninger som vil være moderate ved omhyggelig utvelging av lokaliteter innenfor en total ramme som er begrenset til en prosent av reindriftsområdene.

Det også liten grunn til å tro at havmøllene vil føre til varige endringer av økosystemene i havet i driftsfasen. Men her er ting mer usikkert. Den største usikkerheten er knyttet til effekten av kabler og annen infrastruktur som plasseres på havbunnen, og om dette vil påvirke fiskens adferd, gyte- og vandringsmønstre. Sannsynligvis er virkningene sammenlignbare med dem på land, men omfatter altså langt større områder.

Elefanten i rommet for havvind er opplagt framtidig konflikt med fiskerinæringa. Det er snakk om enorme arealer i grunne havområder som vil omfatte tradisjonelle fiskebanker og gyteområder. Det er usikkert om det vil være mulig å fiske inne i havvindanleggene. Denne konflikten er potensielt langt mer alvorlig enn den med reindriftsnæringa på land.

En vitenskapelig basert analyse av de berørte økosystemene kan altså ikke påvise effekter av landbasert vindkraft som kan sammenlignes med miljøtrykket fra reindrift, landbruk og utbygging av infrastruktur, og det finnes ingen grunn til å frikjenne havvind og dømme landbasert vind nord og ned, hvis begrunnelsen er bevaring av naturens økosystemer. Hva er det så med landbasert vindkraft som provoserer så mange i naturvernbevegelsen? Er det naturen disse bevegelsene vil verne, eller er det våre egne forestillinger om, og vårt eget forhold til, naturen?

Jeg tror vindmøllene provoserer av samme grunn som høyhus gjør det. De synliggjør og blir et symbol på at mennesket tar seg til rette i naturen. Men er følelsesladde symboler grunn nok til å la være å bruke naturens ressurser i tre dimensjoner? Høyhus er nødvendig for å konsentrere byene våre, spare arealer, redusere transport og annen bruk av naturressurser. Høyere og større vindturbiner tillater oss å utnytte vindressursene i høyden og redusere antallet turbiner. De ruver visuelt mer i terrenget, men har færre effekter på naturmiljøet på bakkenivå. Noen mennesker blir provosert, angivelig på vegne av naturen. Men hvem har spurt naturen om den er enig?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse