Annonse
PÅ TUR: Friluftsrådgiver Henrik Romsaas i Tromsø kommune er en av mange som har engasjert seg mot utbyggingen. Her er han på tur i Håkøybotn. Foto: Privat

Hvem tjener egentlig på Arctic Center?

Coronatider er spesielle tider. I Tromsø er det åpenbart tiden for gjennomføring av prosjekter som har ligget nede i 40 år, og som trenger nytt liv.

Coronatider er definitivt ikke tiden for å unnlate å heie på nye næringstiltak. En risikerer å bli idiotforklart dersom en stiller spørsmål ved prosjekter der en kan krysse av i boksene for «inntekt til kommunen», «positive ringvirkninger for reiselivsnæringen», «flere arbeidsplasser» og «økt næringsutvikling». Mer bakstreversk enn å si nei takk til private investorer kan en i disse tider neppe bli. Å argumentere mot Arctic Center, for eksempel, utløser gjerne et skred av negative personkarakteristikker, samt stryk i økonomisk og forretningsmessig kunnskap og forståelse.

Samene har også fått passet påskrevet, - de har for mye makt, er for kravstore, sutrete og tenker bare på seg selv og reinbeitene sine. Og stoler bare på Han Stat. Friluftsrådgiver i Tromsø, Henrik Romsaas, kommer i et innlegg i Nordlys med saklige argumenter mot Arctic Center. Motinnlegg lar ikke vente på seg. Han harseleres med som «friluftsromantiker» og en som innbiller seg at han forstår seg på økonomi og næringsutvikling. AP-politiker Tove Karoline Knutsen får på pukkelen fordi hun tidligere gikk inn for OL i Tromsø, men nå sier nei til Arctic Center – det ultimate bevis på hvor vinglete og upålitelige nei-stemmene (og AP) er.

Avisa Nordlys bruker det de kan av spalteplass på å fronte prosjektet. De intervjuer senterforkjemperne, både de inhabile og de habile. Og ikke minst investorene, som alle er hoderystende over at ingen forstår hva byen går glipp av.

Men etter tilstrekkelig mange innlegg for saken, forstår de fleste hva man går glipp av. Jeg anbefaler derfor innlegget «20 grunner til å bevare Finnheia» i Nordnorsk Debatt 23.4, som en motvekt med gode argumenter for hvorfor vi burde tenke oss om – et innlegg som for mange vil virke oppklarende, ikke minst når det gjelder konsekvenser for miljøet.  

Jeg er en av dem som fortsatt har spørsmål til ja-siden. For eksempel:

Hvorfor har et prosjekt som har vært så positivt behandlet i kommunen at det til og med slapp den obligatoriske konsekvensutredningen, ligget på vent i 40 år – hvis prosjektet er så bra? Hva er det som får noen til å tro at mennesker fra tett befolkede områder i andre deler av verden vil reise ut i Håkøybotn for å bo i en hyttegetto med tilgrensende hotell? Det er vel naturen med uberørte, åpne landskap og fred de ønsker seg? Eller en mulighet for å rusle til fots ut i en småby som Tromsø om kvelden for å spise?

Hva med den tida da det verken er snø eller midnattssol her, skal det stå tomt?

Men om det er nordmenn som kjøper dette – er det slike fritidsområder man ønsker å bo i? Hyttegettoer har en mange av i Norge, og i små kommuner har medaljens bakside mange steder vært uhorvelig festing, bråk og rabalder i tett befolkede perioder som påsken – og i bygda generelt en økt forekomst av stoff, alkohol, og sosiale problemer. Jeg uttaler meg av erfaring som ansatt i helsevesenet en periode i en slik kommune.

Flere ting ved saken enn manglende konsekvensutredning skurrer. Finnheia ble av kommunen ekspropriert fra grunneierne. Området er nå over på noen private investorers hender. Dette synes jeg er nokså spesielt. Man er ikke et nei- menneske og imot ethvert privat initiativ selv om man spør hvem som egentlig kommer til å tjene på at Arctic Center bygges.

Det loves nye arbeidsplasser og en rekke positive ringvirkninger. I byggeperioden, kanskje, men deretter? Løfter og anslag er som kjent bare antagelser.

Så kommer man til sakens mest ubehagelige spørsmål: Utbyggingen, med 350 hytter, hotell og 850 parkeringsplasser, er et svært prosjekt. Mange byggeprosjekter rundt omkring i landet har endt i betydelige – for ikke å si enorme – økonomiske overskridelser. Tromsø kommune har hatt slike prosjekter før, og har fått blø kraftig. Man trenger bare nevne Badelandet.

Dersom Arctic Center blir dyrere enn investorene har kalkulert med, – kanskje fordi forhåndssalget eller interessen ikke ble som forventet, eller andre uforutsette problemer dukket opp (og det gjør de alltid!) - hvem andre enn Tromsø kommune står klar til å sprøyte inn mer penger?

Det tåles ikke ytterligere belastninger på en kommuneøkonomi der nedskjæringene i budsjettene for skole og helse er nærmere 150 millioner. Politikerne bør minne seg selv på hva som fortsatt står ugjort fordi pengekassen er tom.  Kvaløysletta sykehjem, Kroken sykehjem, opprusting av skoler og hjemmetjeneste, samt ivaretaking av ikoniske bygg som Alfheim svømmehall og det gamle museet, for å nevne noe. Dette bør stå på programmet før man risikerer å måtte bruke penger man ikke har i Håkøybotn.

Det er fort gjort å bli i overkant pådriver av gjenreisingen i kjølvannet av coronakrisen. Men kommunen må ikke risikere å havne i en situasjon der man må yte økonomisk livredning til gigantprosjekter man ikke har garantier for vil overleve.

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse