Annonse

Hvem trenger Arctic Center?

Trenger vi en ny slalåmbakke i Håkøybotn? Trenger vi Finnheia Alpinlandsby? Skikjørere mener nok at et slalåmanlegg trengs, men hva med en hytteby? Arctic Center dreier seg om å utvikle begge deler, under en halvtime fra Tromsø sentrum. Prosjektet omfatter ca 350 hytter og et hotell, med tilhørende ca 500 mål, samt 8000 mål til alpinanlegg. Området har vært omtalt som Kvaløyas indrefilet, både for friluftsliv og reindrift. Hva er de faglige argumentene for prosjektet, og hva taler mot?

Hytteområder skaper næringsaktivitet. Det gir arbeidsplasser til entreprenører og andre i utbyggingsfasen, og dersom hyttene er mange nok, også i driftsfasen. Moderne hyttefelt gir grunnlag for en «hytteøkonomi» om hyttene er mange nok, mennesker som livnærer seg av bygging, vedlikehold og drift av hytter og infrastruktur. Moderne hytter er som hus, med behov for reparasjoner, veiarbeid, snørydding og utvikling og vedlikehold. Derfor er hyttefelt i mange kommuner viktige bidrag til lokaløkonomien. Men ikke i Tromsø. Her er det full sysselsetting, og stort sett utlendinger både i anleggsbransjen og i reiselivet. Altså vil Arctic Centre først og fremst være kjærkomment for svensker, polakker og folk fra Baltikum, og for entreprenører og eiendomsviklere. For eiendomsutviklerne er skianlegget trolig bare et vikarierende motiv – stort sett er slike fasiliteter et pengesluk, mens eiendomsutvikling normalt er god butikk.

Eiendomsbransjen trenger alltid nye prosjekter, det er det den vanligvis lever av. Bransjens produkt er å utvikle og omsette eiendommer. Spørsmålet er i hvilken grad en voksende eiendomsbransje skal dominere byens og omlandets utvikling. Det handler både om moral og politikk. Å utvikle et hytteområde i et friluftsområde som Håkøybotn, betyr at noen tilegner seg et fellesområde – en del av utmarka – i dette tilfellet et friluftslivsområde og reinbeite, til privat eiendomsutvikling. Mens friluftsområdene og reinbeitene reduseres,  blir eidenomsutviklerne rikere på andres bekostning. Utvikler man et hytteområde med en viss størrelse, og anlegger en slalåmbakke, betyr det også økt belastning på veier og annen infrastruktur. I dette tilfelle argumenterer man også med at prosjektet vil være et viktig bidrag til byens turisttilbud, og man har hentet inn ekspertise fra Whistler i Kanada og fra Ylläs i Finland for å underbygge det. Påstanden er likevel heller tvilsom. Hvor skal skituristene komme fra? Lokal- og regionalmarkedet vil være det viktigste for alpinanlegget, og kanskje er det stort nok til å bære drifta. Men verken i Målselv eller Narvik, Narvik med skibakker som langt overstiger kvaliteten på det en kan få til i Håkøybotn, har man klart å utvikle skiresorter, altså skianlegg og tilhørende fasiliteter for tilreisende turister. Og Tromsø har alt en skibakke som ikke er så verst. 

Som regel vil myndighetene støtte prosjekter som Arctic Center. De har fokus på sysselsetting, utvikling og vekst. Tromsø kommune har alt latt seg bruke til fordel for prosjektet i Håkøybotn, ved å ekspropriere bruksretten til grunnen fra motvillige grunneiere. Deres rettigheter var lite verdt overfor interesser bestående av framstående politikere som investorer og prosjektutviklere. Hyttedelen av Arctic Center fikk i vår tommelen ned i kommunestyret, mens alpinanlegget fikk støtte. Arbeiderpartiet har vinglet i saka. Partiet som en gang var et parti for folket, er nå, som det selv sier, et «industriparti». Hvem eier industrien? Jo, investorer og kapitaleiere, en klasse hvor også eiendomsutviklere inngår. I dette tilfelle er eiendomsutvikleren også politiker, til og med ordfører. Det er imidlertid ikke å forvente at en eiendomsutvikler som kjenner det politiske spillet vil ta et nei for et nei. Ordføreren er selv mer eller mindre «utviklet» i et nettverk av «venner» og bekjente, i «gutan-kulturen» som har stor overlapp med det lokalpolitiske systemet. Derfor gikk det greit å få med seg kommunestyret på ekspropriasjon. Derfor er det heller ingen overraskelse at Arbeiderpartiet vil se på saka på nytt, hytteavslaget betraktes ganske sikkert som et arbeidsuhell hadde, man hadde lobbyert for dårlig. Men saka skurrer. Ordføreren overholder habilitetsreglene, sier han. Hans «venner» er imidlertid ikke inhabile, og det er å forvente at de «ordner opp». Det er det man har nettverk for. Det er også betimelig å sette spørsmålstegn ved ordførerens og «vennenes» rolle i andre utbyggingssaker. Det er uheldig for byens utvikling at ordføreren er sentral i et nettverk av eiendomsutviklere.

Arctic Center har en del konsekvenser form omgivelsene. Utvikling av hytteområder i Troms og Finnmark betyr for eksempel reduserte beiteområder for rein, sau og geit. Dette er adressert i en utredning fra Troms Fylkeskommune fra 2018. Rapporten peker på alle de måtene beitene reduseres på i Troms. Hytteutbygging, vindkraftverk, alpinanlegg og friluftsliv med hund er blant de negative faktorene. «Sett under ett er det mye som tyder på at vindkraftverkene og alpinanlegget til sammen, i verst fall, kan bidra til å ødelegge grunnlaget for fortsatt reindrift i den sørlig delen av distriktet», heter det i rapporten. Fra et turistståsted, er en by med rein og reindrift trolig et langt sterkere trekkplaster overfor turister enn en middels slalåmbakke. I tillegg til konsekvenser for reindrifta, har Arctic Center utvilsomt også andre miljømessige sider som ikke er tilstrekkelig analysert og etterlyst av områdets grunneierlag. 

Finnes det reiselivfaglige argumenter for denne utbygginga? Det beste er at det vil styrke Tromsø posisjon i forhold til regionen omkring. En annen måte å si det på, er at prosjektet vil gjøre handelslekkasjen enda større. Når det gjelder turismen generelt, er det for tiden stor usikkerhet. Mange vil mene at vinterturismen i Tromsø er stor nok som den er. Uansett er skisport av marginal betydning. Byens skiinfrastruktur er i beste fall middels, selv om løypekjøringa sist vinter var imponerende bra. Tromsø er mange divisjoner under for eksempel Levi når det gjelder tilrettelegging for skisport. For ikke å snakke om i forhold til skisteder som Geilo, Hemsedal, Myrkdalen, Norefjell, Hafjell, Kvitfjell, Trysil og Oppdal. Det er derfor liten grunn til å tro at en skistedsutvikling i Tromsø vil lykkes. Som hytteprosjekt er også prosjektet tvilsomt. Hvem vil ha hytte rett utfor stuedøra? I Målselv hadde (og har) man regulert for 1500 hytter, mens antallet bygde hytter ikke er stort mer enn 150. Jeg har vondt for å se for meg uhildete eksperter som går god for Arctic Center som en skiresort. Derfor er det grunn til å tro at dette er fordekt boligutvikling, altså en pragmatisk prosjektallianse mellom alpinskientusiaster og eiendomsutviklere.

Er det noe(n) som kan stoppe slike utviklingsprosjekter? Investorene kan, fylkesmannen kan, kommunestyret kan, knapt nok andre. Slik det er nå, foreligger det godkjente planer for utviklingen, Eiendomsutviklerne og konsulentene kan spillet omkring slike planer. Som regel er dette mennesker som holder seg inne med både kommunale byråkrater og politikere som kan dette spillet. Kanskje kan likevel folkeviljen stoppe prosjektet. Folk har organisert seg og protesterer mot Arctic Center – de hang motstandsplakater i hele området sist vinter. Og fortsatt har folket noen uhildede representanter i bystyret, til og med i Arbeiderpartiet.

 

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse