Annonse
En tredel av verdens matproduksjon går rett i søpla, noe som betyr at vi i prinsippet kunne tilbakeføre en tredel av jordas jordbruksareal  til naturen ved bare å eliminere matsvinnet. Dette tilsvarer 4 prosent av jordas landareal. Enda mer kan tilbakeføres hvis vi reduserer eller eliminerer husdyrhold, skriver Kristoffer Rypdal. Foto: Colourbox

Hvem vil ofre naturen for å redde klimaet?

Hvem er det som vil ofre naturen - de som vil utnytte naturens energiressurser for å stanse klimaendringene eller de som ikke vil legge om til bærekraftig produksjon og konsum av mat?

Fra flere hold blir vi som kjemper for en rask omstilling til fornybar energiproduksjon angrepet for å ville “ofre naturen for å redde klimaet.” Denne slagordpregete påstanden er verd å drøfte i dybden, fordi den avspeiler fundamentale forskjeller i forståelsen av de utfordringene vi står overfor i kampen for å bevare en levelig planet for  kommende generasjoner.

Det første som faller meg i øynene er at utsagnet beskriver ”naturen” og ”klimaet” som to størrelser som settes opp mot hverandre. Det påstås at noen av oss vil ”redde” klimaet på bekostning av naturen. For meg, som jobber med klimaforskning, virker dette som en meningsløshet. Klimaet er ikke annet enn den statistiske fordelingen av været på forskjellige steder til forskjellige tider. Klimaet er ikke noe som er verd å redde. Det som må reddes er vår egen sivilisasjon og de naturlige økosystemene  som vi er en del av, og som er avhengig av et stabilt klima for å fungere som et stabilt system.

Vi snakker ofte om godt eller dårlig vær, men hva dette betyr avhenger helt av  hvem som uttaler seg, hvordan hun livnærer  seg, hvor hun bor, hvilken årstid det er og så videre. Kanskje hun ikke er så opptatt av sine egne behov og interesser, men av konsekvensene for naturen rundt henne, for økosystemer og biologisk mangfold. Da vil klima bety mer enn vær, fordi den levende naturen responder mer på endringer i de naturlige værsyklusene enn på individuelle værhendelser.  Men fortsatt vil vurderingen av godt eller dårlig klima avhenge av geografisk plassering. Ved litt ettertanke vil vi komme til at et godt klima er et som ikke endrer seg hurtig, og grunnen er lett å forstå. Både planter, dyr og  mennesker kan omstille seg, men vi trenger tid. Klimaet har alltid vært i endring av naturlige årsaker, men de aller fleste store og globale endringer har foregått over tusener  av år. De endringene vi ser nå skjer i en fart uten sidestykke i jordas geologiske historie, bortsett fra noen få hendelser som uten unntak har medført masseutryddelse av arter.

FNs naturpanel (IPBES) presenterte i vår sin globale rapport som ennå ikke er publisert i sin endelige form. Panelet rangerer de tre største truslene mot naturens biologiske mangfold som arealbruk, overbeskatning av ville arter og klimaendringer. Mange har misforstått dette budskapet dit hen at denne rangeringen også vil gjelde langt inn i framtida. Dette har IPBES ingen forutsetninger for å uttale seg om, fordi panelet primært leverer en situasjonsbeskrivelse og ikke prognoser eller projeksjoner for resten av dette århundret slik klimapanelet gjør. Den arealbruken som IPBES identifiser som den største trusselen på land er oppstykkingen av sammenhengende habitater for ville dyr og planter. Denne oppstykkingen er i hovedsak forbundet med matproduksjon og dyrking av biobrensel. Arealbruk til sol- og vindkraft er ikke  et fokus for rapporten,  vies liten oppmerksomhet og blir ikke identifisert som noen stor trussel mot biologisk mangfold.

Hvis vi skal angripe vår bruk og oppstykking av arealer, så må vi fokusere på hvordan vi produserer og konsumerer mat, og produksjon av biobrensel bør begrenses til skogbruk og avfall fra matproduksjon. En tredel av verdens matproduksjon går rett i søpla, noe som betyr at vi i prinsippet kunne tilbakeføre en tredel av jordas jordbruksareal  til naturen ved bare å eliminere matsvinnet. Dette tilsvarer 4 prosent av jordas landareal. Enda mer kan tilbakeføres hvis vi reduserer eller eliminerer husdyrhold. Til sammenligning er det estimert at det totale globale energibehovet vil kunne dekkes av sol- og vindkraft ved bruk av 1 prosent av landarealet. På denne bakgrunnen kan man spørre seg: Hvem er det som vil ofre naturen - de som vil utnytte naturens energiressurser for å stanse klimaendringene eller de som ikke vil legge om til bærekraftig produksjon og konsum av mat? Mange vil svare at vi bør legge om til bærekraftig matproduksjon, men ikke satse på fornybar energi. Men hva gjør vi da med klimaendringene?

Hvis vi ser på endringene i jordas CO2-budsjett det siste hundreåret, så blir det  fort klart hvorfor det er så viktig å stoppe CO2-utslippene fra energiproduksjon  for å bremse klimaendringene. Før siste verdenskrig var utslippene fra fossile kilder mindre enn utslippene fra jordbruk, skogbruk og annen arealbruk. Disse ikke-fossile utslippene har imidlertid holdt seg konstant fram til i dag, mens utslippene fra fossil energiproduksjon og industri har vokst kraftig og utgjør nå tre firedeler av utslippene.

Halvparten av utslippene tas opp i hav og vegetasjon men resten samles opp i atmosfæren og har ført til en jevnt økende stråling av varme tilbake til jordoverflaten. Hvis utslippene fortsetter å øke i det samme tempoet, vil vi forvente ytterligere 1.5 grader global temperaturstigning fram til år 2100. Dette er 2.7 grader økning siden før-industriell tid, og i arktiske områder blir den forventete økningen dobbelt så stor. Siden denne temperaturstigningen vil være drevet nesten utelukkende av fossil energiproduksjon,  er det ingen veg utenom fornybar energi hvis vi vil redde oss selv og naturen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse