Annonse
Det er mange som har vært overrasket over at de politiske partier, som har gitt bort fellesskapets verdier i havet, stadig har fått fornyet tillitt. Lenge har AP stått sterkt i landsdelen til tross for deres klamme omfavnelse av fiskemilliardærene, men nå ser vi at oppslutningen har sunket kraftig av flere grunner, skriver Kristin Mørch (bildet). Foto: Christoffer Robin Jensen, iFinnmark

Hvem vil styrke kystflåten og sikre bosetting i våre kystsamfunn?

Det er dramatiske ting som skjer i fiskeripolitikken i disse dager, og mens SV kommer med et knakende godt forslag som ville ivaretatt felleskapets verdier i havet på en langt bedre måte enn i dag, så sitter de potensielle samarbeidspartnerne og furter fordi de ikke fikk være med å utarbeide forslaget. Slik står man på stedet hvil, og kystfolket må lide.

Noe overraskende på de fleste av oss - og en veldig gledelig utvikling - er at yngre igjen vil bli sjarkfiskere.  Allerede nå ser vi optimisme og økt bolyst i en rekke kystsamfunn, særlig i Finnmark.

I noen år har vi sett en positiv befolkningsutvikling i mange av de nordnorske kystkommuner. Dette kan i all hovedsak knyttes til at det nå landes betydelig mer fisk i landsdelen enn på lenge. Derfor er det nå viktig at det gjøres grep som sikrer at denne utviklingen kan fortsette. Det er faktisk helt sentral for sikre en utvikling mange steder.

Norsk fiskeripolitikk har de siste 30 år vært en tragedie for landsdelen og spillet om fiskerimilliardene har pågått lenge. Dette kulminerte da trålerne ble fritatt for leveringsplikt og ikke minst da Røkke kvittet seg med landanlegg, men beholdt kvotene på trålerne.

Det er mange som har vært overrasket over at de politiske partier, som har gitt bort fellesskapets verdier i havet, stadig har fått fornyet tillitt. Lenge har AP stått sterkt i landsdelen til tross for deres klamme omfavnelse av fiskemilliardærene, men nå ser vi at oppslutningen har sunket kraftig av flere grunner.

Det har lenge blitt ført en debatt om kvotefordeling mellom kyst og hav og kamper er utkjempet der kystsamfunnene hver gang har tapt. En sentral forklaring er at leveringsplikten ble uthulet og ikke overholdt og siden 2003 har leveringsplikten vært erstattet med tilbudsplikt. 

Etter mange sterke reaksjoner, oppnevnte fiskeriministeren i 2015 en ekspertkomité, en pliktkommisjon, som skulle se på leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten i fiskerinæringen.

Kommisjonen konklusjoner er omdiskutert, men en av disse har ingen betvilt, nemlig at dagens pliktsystem med noen få unntak, overhodet ikke fungerer. Dette gjelder både tilbud- og bearbeidingsplikten.

Dette har også vært kjernen i den kystaksjonen vi fikk i 2015 og kystopprøret som fortsatt jobber aktivt for sysselsetting og verdiskapning i våre kystsamfunn.

Men i etterkant har ikke regjeringa foretatt seg noen ting. Storrederne forsyner seg fortsatt grovt av fellesskapets verdier uten at eierne får noe tilbake. Kapitalen som akkumuleres havner sørpå som den alltid har gjort, og EU får stadig tildelt mer av våre fiskeressurser på bekostning av kystflåten. 

Likevel har kystflåten hatt gode år, eller kanskje mer riktig, de kystfiskerne som er igjen, har hatt gode år. For kystflåten er kraftig redusert og forgubbinga har vært dramatisk. De gode forholdene vi har hatt de siste årene skyldes at torskerekrutteringen i Barentshavet har vært god gjennom de to siste tiårene, og siden 2008 har flere sterke årsklasser blitt rekruttert til den totale bestanden. Samtidig har torskeprisene i flere perioder vært gode.

Noe overraskende på de fleste av oss - og en veldig gledelig utvikling - er at yngre igjen vil bli sjarkfiskere.  Allerede nå ser vi optimisme og økt bolyst i en rekke kystsamfunn, særlig i Finnmark.

Men dette er en skjør utvikling. Gjennom lovverk har vi sikret at terskelen for å leve av fiske skal være lav, nettopp for å sikre bosetning og lokal verdiskapning. Men i strid med lovverket har flere regjeringer blant annet gjennom strukturering, bidratt til at retten til å fiske nå har blitt en salgsvare. De fleste ungdommer har ikke en bankkonto på 3-4 millioner, der 2-3 millioner går til en pensjonert fisker for en torskekvote han selv fikk til låns vederlagsfritt, og resten til båt, for å få en fast kvote i lukket gruppe. Da gjenstår det kun en løsning for disse unge, nemlig å få finansiert båt og fiske i åpen gruppe. Gruppekvota her er begrenset og kan fort bli redusert og når antall fiskere øker, blir usikkerheten stor. Da er det tilnærmet umulig å få lån til båt, hvis man ikke har velsituerte foreldre.

I en slik situasjon er det etter mitt syn innlysende at trålerkvotene må reduseres og tildeles kystflåten (i tillegg til at EU sin kvote bør reduseres).

Stortingsrepresentant fra SV, Torgeir Knag Fylkesnes m. fl. har fremmet følgende forslag:

Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei sak der torsketrålkonsesjonane med tilbods-, aktivitets- eller bearbeidingsplikt blir avvikla, og der dei tilhøyrande torske- og hysekvotene blir omfordelte til kystflåten. Dei nye kvotene skal vere uomsettelege og bundne til fylke eller region. Omfordelinga av kvoter bør ta maksimalt 15–30 år, i tråd med at pliktkommisjonen har slått fast at det er varigheita til dagens trålarkonsesjonar. (se dok 8:9 s (2018-2019)

Det er ikke overraskende at Høyre og FrP er imot dette forslaget, de støtter rederkapitalen på Vestlandet som før, og går i mot alle forslag om å styrke våre kystsamfunn, men man hadde håpet på at Arbeiderpartiet endret sin fiskeripolitikk og man har trodd at Senterpartiet la om sin fiskeripolitikk på landsmøtet i Loen i 2013, men dessverre.  Disse to partiene har lenge ført en fiskeripolitikk for avfolkning.  Særlig Senterpartiet har fått stor oppslutning i Troms og Finnmark de siste årene og etter at Stortingsrepresentanten Irene Lange Nordahl (Sp) led nederlag for sitt fiskeripolitiske syn på partiets landsmøte i 2013, der hun blant annet ville åpne for strukturering av den minste flåte.  Man trodde da at Senterpartiet hadde skiftet kurs i fiskeripolitikken og var klar for å kjempe for våre kystsamfunn, men fakta er at Senterpartiet har gjort lite fornuftig innen fiskeripolitikken siden 2013.  

Sp, Ap og SV bør stå sammen nå, og sørge for at kystflåten styrkes og slik sørge for levedyktige kystsamfunn. Å støtte forslaget fra SV ville vært en god begynnelse.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse