Annonse
Hurtigruten-sjef Daniel Skjeldam på storskjerm under pressekonferansen på rådhuset i Tromsø søndag. (Foto: Torgrim Rath Olsen)

Hvem visste hva – og når?

... jeg tror ikke et eneste sekund at de bevisst har planlagt og gjennomført en dekkoperasjon der de skulle lure FHI, Helsedirektoratet, sentrale myndigheter, kommune-leger landet rundt og offentligheten til å tro noe annet enn det som sant  var.

Etter at dette debattinnlegget ble publisert har Nordlys mottatt følgende informasjon fra Anne Marit Bjørnflaten:  «Jeg trådte ut av konsernledelsen i vår, og av rollen som kommunikasjonsdirektør (har opplyst Nordlys om dette tidligere). Kommunikasjon ligger i dag i en annen avdeling enn der jeg er, og jeg er i dag direktør for myndighetskontakt. Det er derfor ikke riktig som Sørensen hevder; hverken mtp rollen, eller en del av Hurtigrutens ledergruppe. Jeg hadde ikke kjennskap til kontakten forrige onsdag, og har følgelig heller ikke gitt informasjon til Gunnar Wilhelmsen om dette.»

Administrende direktør Daniel Skjeldam kan ikke annet enn å påta seg det fulle ansvar for den stormen som Hurtigruten AS nå er midt inne i. En syndeflod av kommentarer fratar han all ære, mens hele staben fra avdelingsledere, mellomlederne og spesielt kommunikasjons-folkene (les tidl. journalister) skjuler seg så godt de kan for bråttsjøene som velter inn.

Hovedspørsmålet i dette drama som nå utspiller seg med en av landsdelens og kyst-Norges viktigste juveler – Hurtigruten – er hvem som visste hva og når fikk de de denne kunnskapen. Hvem tok avgjørelsene bak de mange feil – og hvordan i all verden kunne dette inntreffe?

Således er det grunn til å stille spørsmål om når ordfører Gunnar Wilhelmsen i Tromsø ble klar over skandalen og spesielt det ytterst amatøraktige forsøk på å skjule denne.

Han er jo gift med Anne Marit Bjørnflaten som er  ansvarlig for samfunns-kontakt og kommunikasjon i Hurtigruten AS. Hun med bakgrunn som Ap-representant i Stortinget og i årene 2009-2013 nestleder av Transport-og Kommunikasjonskomiteen i Stortinget.

Dermed har vi også en sterk politisk dimensjon i det som nå skjer. Hurtigruten er ikke et vanlig aksjeselskap, men helt avhengig av tverrpolitisk støtte i alt de foretar seg. Det er derfor hun er ansatt som en av toppsjefene i foretaket – og av samme grunn kan Ap spesielt  regnes som en av Hurtigrutens beste støttespillere.

Det er utenkelig at ikke Bjørnflaten fra første stund har vært fullt klar over mistanken om epidemien om bord i Roald Amundsen. Det er også utenkelig at ikke toppsjef Daniel Skjeldam samtidig ble informert. Det er nesten like utenkelig at ikke  Gunnar Wilhelmsen må ha visst om at kona var sterkt opptatt av en uhyre vanskelig sak. Men i så fall – hvorfor slo ikke han alarm på vegne av Tromsø kommune, men ventet til saken sprakk?

Nå hagler det med skjellsord om «kommunikatorene» - dvs. Anne Marit Bjørnflaten og alle hennes profesjonelle medarbeidere. De er  mistenkt for en  dekkoperasjon som nå påfører deres bedrift og svært mange andre rundt dem som er avhengig av Hurtigruten ubotelige skader.

Og så hiver forskere og politikere på venstresiden seg på lasset. De ønsker å ta «kapitalismen» som har påført landsdelens og kyst-Norges viktigste bumerke stygge skader. Mange – med Nordlys i spissen – ser ingen andre utganger enn at hoder må rulle for å kunne gjenopprette tilliten til dette viktige selskapet. Motivene til å mene noe er alltid mange,

I beste fall er dette reaksjoner i blodtåke. Hurtigruten, dets ledelse og ansatte er alle mennesker, men jeg tror ikke et eneste sekund at de bevisst har planlagt og gjennomført en dekkoperasjon der de skulle lure FHI, Helsedirektoratet, sentrale myndigheter, kommune-leger landet rundt og offentligheten til å tro noe annet enn det som sant  var.

Dette strider totalt mot grunnregel nr. en for alle kommunikasjonsutøvere (undertegnede har en fortid i dette faget): Nemlig at SANNHETEN alltid må legges frem, samme hvor ubehagelig den måtte være. En kommunikasjonsutøver som svikter dette grunnleggende krav, er i samme stund også ferdig som kommunikator. Hvem i all verden vil eller kan stole på noen som bevisst bedrar med farget informasjon?

Derimot tror jeg at Hurtigrutens ledelse, med Anne Marit Bjørnflaten som kommunikasjonsansvarlig, har drevet inn i det som kalles et tunnelsyn. Hurtigruten har i så lang tid drevet omtrent eksemplarisk, så da epidemien meldte seg om bord nektet selskapet ganske enkelt for at dette kunne være mulig.

Tunnelsyn er en av de vanligste forklaringer på at vi altfor sent reagerer riktig både i tid og sted når dette kreves. Dette kan kun motvirkes ved rutiner innenfor en realistisk beredskapsplanlegging. Hva gjør man når det utenkelige skjer? Hvem i Norge har glemt 22. juli 2011 da terroren slo til – og vår mangel på beredskap ble avkledd på mest brutale vis?

Både Hurtigruten og alle oss andre har denne sommeren lullet oss inn i en falsk virkelighet der korona-viruset ble fjernere og fjernere. Ikke minst takket være våre helsefaglige ledere og myndigheter som på sine pressekonferanser med glade smil åpnet samfunnet mer og mer.

Alle våre myndighetspersoner, fra statsminister og nedover, har hatt to budskap. Det første er at nå er vi bedre skikket i det norske hus enn store deler av omverdenen, og om vi bare husker på å vaske hendene ofte nok så kan vi  ta hverdagen tilbake. Nå ser vi med Hurtigruten at det kan vi ikke. Vi ser jo også hos helsesjefene at nå er det alvor igjen.

Dette er ingen frikjennelse av Hurtigrutens ledelse. Det aller verste er at selskapet ikke har en god nok beredskapsplanlegging med klare roller og trinn i beslutningskjeden når noe fundamentalt galt inntreffer. En ulykke til sjøs kan være noe langt mer og ofte mer komplisert enn en grunnstøtning eller brann, som man gjennom utallige år med dyrekjøpte erfaringer vet hvordan man skal hanskes med. Nå kan pandemi legges til denne listen.

Både Daniel Skjeldam, Anne Marit Bjørnflaten og alle de andre i ledergruppen mestret ikke det som for dem ble oppfattet som ukjent og derfor umulig å forestille seg. Prisen for det blir svært høy – men det gjør dem ikke til skurker og bedragere som bør styrtes ut i det dypeste mørke. Det vil hjelpe betydelig både for dem selv, Hurtigruten som vår viktigste institusjon på kysten og alle oss andre at de åpent og årlig omgående forteller oss om hvem som visste hva og når – og hvordan feilene kunne begås.

Hurtigruten skal seile videre og  tryggere enn noen gang.

  • Anne Marit Bjørnflaten i Hurtigruten ASA opplyser presiserer følgende i forbindelse med dette innlegget: «Jeg trådte ut av konsernledelsen i vår, og ut av rollen som kommunikasjonsdirektør (har opplyst Nordlys om dette tidligere). Kommunikasjon ligger i dag i en annen avdeling enn der jeg er, og jeg er i dag direktør for myndighetskontakt. Det er derfor ikke riktig som Sørensen hevder; hverken mtp rollen, eller en del av Hurtigrutens ledergruppe. Jeg hadde ikke kjennskap til kontakten forrige onsdag, og har følgelig heller ikke gitt informasjon til Gunnar Wilhelmsen om dette.»

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse