Annonse
FULL KONTROLL: Teknologien som snart gir deg full kontroll på busstrafikken i Tromsø har et «biprodukt» som reiser alvorlige spørsmål om overvåking og personvern i arbeidslivet. Illustrasjonsfoto: Nordlys arkiv

Hvem vokter vokterne?

Hvordan kan vi hindre at verktøy som er ment til noe helt annet, brukes mot den enkelte, for eksempel for å bli kvitt en arbeidstaker.

Troms fylkestrafikk lover, ifølge Nordlys, at de i løpet av første halvår skal innføre et sanntidssystem for bussene i Tromsø. Systemet skal ved hjelp av en app på telefonen din, eller på skjermer på de største buss-stoppene, vise deg hvor bussen din til enhver tid befinner seg.

På den måten får du vite akkurat når bussen kommer, og om den kommer. Systemet, hvis det virker, vil hilses velkommen og være en stor forbedring av tilbudet for oss som bruker bussen ofte, særlig fordi det klages på mange forsinkelser på noen ruter. Det har i tillegg en rekke andre muligheter.

Med andre ord, bare glede. Eller kanskje ikke bare? Har noen tenkt på at det også gir en sterk mulighet til å overvåke den enkelte sjåfør? Hvor lang tid de bruker, hvilke stopp de har, hvordan de kjører i forhold til andre sjåfører på ruta, og sikkert mer til.

Noen vil kanskje til og med mene at det er helt rimelig. I gleden over nye dippedutter som gjør livet enklere for oss selv, velger vi ofte å overse eventuelle minus ved dem.

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, har tidligere pekt på at det finnes store mengder opplysninger i arbeidslivet som er egnet til regelrett overvåking av de ansatte. Det brukes også, som vi blant annet husker fra saken hos Avfallsservice i nordfylket for noen år siden. Der ble en arbeidstaker oppsagt fordi ledelsen mente han tok for mange pauser og skrev for mye overtid. Det begrunnet de ved hjelp av GPS-en som var montert i bilene, og som egentlig var ment som et teknisk verktøy i forbindelse med tømming av avfall.

Slik kan verktøy, som er skaffet til veie i gode hensikter, brukes til helt andre formål.

Noen ganger er overvåkingen av ansatte ikke bare et (tilfeldig) biprodukt, men bevisst måling. I Norge er det særlig ansatte i finansnæringen som måles og overvåkes langt mer enn i andre bransjer. Det viste en undersøkelse Arbeidsforskingsinstituttet utførte for Finansforbundet i 2014, der forbundet fikk bekreftet mistanken om at overvåking av ansatte blir mer og mer utbredt i Norge.

Målingen skjer helt ned på individnivå, noe som bryter med personvernet. Likevel har man flere steder tatt i bruk systemer for å måle tidsbruken hos de ansatte på et svært detaljert nivå, noe som naturlig nok får ansatte til å føle seg kontrollert og overvåket.

Man kan undres over hva man mener å oppnå med å overvåke ansatte på en slik måte. Det kan neppe lage god stemning på arbeidsplassen, og spørsmålet er om det blir mer reell effektivitet av det.

Likevel vil det være naivt å tro at vi kan stanse den digitalisering som skjer, og som blir stadig mer avansert, også på arbeidsplassene.

Spørsmålet blir snarere, hvem vokter vokterne? Hvordan kan vi hindre at verktøy som er ment til noe helt annet, brukes mot den enkelte, for eksempel for å bli kvitt en arbeidstaker. Det beste ville være at slike bevis ikke kunne brukes i det hele tatt. Men som flere har pekt på, når opplysningene ligger der, skal det mye til for at de ikke blir brukt.

Akkurat nå står vi foran en langt alvorligere situasjon. En EU-dom la Datalagringsdirektivet dødt. Men 20. januar gikk høringsfristen ut for Lysne II-utvalgets innstilling. Utvalget anbefaler regjeringen å innføre full overvåking av datatrafikken inn og ut av Norge, også kalt Digitalt grenseforsvar. Utvalget mener trusselbildet gjør dette helt nødvendig.

Dessverre går disse debattene ofte langt over hodet på den jevne borger, hvis vi i det hele bryr oss. Kanskje er det på tide at vi våkner.

Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet har allerede erklært at for Datatilsynet er Digitalt grenseforsvar uaktuelt. «Lysne II-utvalget prøver i sin rapport å gjøre noe som er helt uakseptabelt, akseptabelt. I Norge har ikke E-tjenesten mandat til å overvåke sine borgere, og det bør de heller ikke ha», uttalte han nylig og pekte på at en slik masselagring av personlig informasjon er i strid med menneskerettighetene.

Vi står foran en spennende debatt på Stortinget hvis regjeringa fremmer denne saken. Hvem tør stå imot?

Du må ha et abonnement for å lese videre. Er du allerede Nordlys-abonnent? Trykk logg inn.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse