Annonse
Merkelig er det å tenke på at Tromsø kommune sa nei til denne utsmykninga. Begrunnelsen var at den brøt med Gyllenborgs arkitektur og skolens historiske betydning. Den enorme, triste betongveggen måtte ikke røres ved. (Foto: Lokalhistoriewiki.no / Einar Dahl)

Hver gang jeg ser dette, blir jeg glad!

Marit Bockelie er kunstneren for glede, skriver Randi Rønning Balsvik.

Brødtekstbilder: 
For alt hun har gitt oss, en stor takk, på vegne - tror jeg bestemt - av mange flere enn meg selv, skriver Randi Rønning Balsvik om kunstner Marit Bockelie. (Foto: Yngve Olsen)
Den enorme triste betongveggen måtte ikke røres ved. Heldigvis var det noen som besinnet seg og fikk omgjort vedtaket.

Hver gang jeg går eller kjører forbi Gyllenborg skoles store sørvegg blir jeg oppstemt over å se den store glade glassmosaikken der, i lysende, strålende farger med fem barn som klatrer oppover kunnskapens tre og øverst den svære hanen som til og med blåser i trompet. Og jeg tenker, hver gang, gir vi her i Tromsø tilstrekkelig uttrykk for vår takknemlighet til den unike kunstneren Marit Bockelie, som har laget så mange mosaikker at Tromsø kan kalles mosaikkenes by?

Hvilket enormt arbeid ligger ikke bak Gyllenborg-hanen. Den er på nesten 80 kvadratmeter, veier et par tonn og er puslet sammen av tusener av glassbiter fra Venezia. Det er ikke mindre oppmuntrende for en del av oss at kunstneren var over 80 år det året det tok å lage denne storslåtte mosaikken. Merkelig er det å tenke på at Tromsø kommune sa nei til å ha den på veggen da den nesten var ferdig. Begrunnelsen var at den brøt med Gyllenborgs arkitektur og skolens historiske betydning. Den enorme triste betongveggen måtte ikke røres ved. Heldigvis var det noen som besinnet seg og fikk omgjort vedtaket.

Jeg blir også glad lenger ned i byen der jeg ser en flott mosaikk på den ellers nitriste betongveggen til Torgsenteret. Jeg stanser opp og ser, og jeg drar andre dit for å se, helst på den tiden da solen treffer veggen og skinner i solgullet over Tromsdalstinden. Utsikten er fra Den katolske kirken over torget, båter på havna, det elegante brospennet til kirken og så det mektige hellige fjellet, Tromsøs smykke, som spiller en nærværende rolle i Marit Bockelies kunst.

Hver gang jeg er på konsert i kulturhuset ser jeg i en av trappeoppgangene en vegg av Marit- mosaikk. Den har det særegent lekne humoristiske over seg som preger det meste av hennes kunst: To kvinner i bølgende kjoler og flagrende hår spiller på blåseinstrumenter. Man må smile når man går forbi, og synes det er leit at ikke denne mosaikken har fått en mer prominent plass i kulturhuset.

Jeg hørte om Marit Bockelie da jeg var ungjente i Vardø. En soldat på Vardøhus festning, som hadde gått en klasse under henne på Tromsø Gymnas, fortalte om denne jenta som var kjent for å tilbringe adskillig tid med å klatre i mastene på ishavsskutene. Han var tydelig imponert. Marit er senere kjent for å ha et særlig forhold til båter og har både seilt og rodd fra Tromsø til hovedstaden.    

Marit Bockelies produksjon, ved siden av mosaikkene, er uvanlig stor innenfor tegning, oljemaling, akvareller og grafikk. Hun har hatt store utsmyknings- og illustrasjonsoppdrag og står også bak frimerkeserier i folkekunststil. Hun er hardtarbeidende og usedvanlig velutdannet både på Statens håndverks – og kunstindustriskole og Statens kunstakademi. Dertil tilbrakte hun flere år i Ravenna, Italia, der hun studerte mosaikkunst. Om ikke dette er nok, har Marit Bockelie gått fullt løp på Statens musikkhøyskole der hun tok diplomeksamen i fløyte i 1978. Hun har utøvet sitt spill på konserter, alene og sammen med andre. Ingen utstillingsåpning uten at Marit Bockelie selv gir av sitt fløytespill og av sin sprudlende livsglede. For alt dette en stor takk, på vegne, tror jeg bestemt, av mange flere enn meg selv.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse