Artikkelforfatterne Kjell B. Mortensen og Karl-Wilhem Sirkka.

Hvilke verdier blir samfunnet tilført der Sametinget gis økt politisk makt?

Hva kan Sametinget bidra med for å gjøre "Nord Norge til et kraftsentrum i landet"?

Statssekretær Anne Karin Olli kommenterer i ”Nordlys” vårt leserinnlegg ”Velmen-ende politisk synsing styrker Sametinget”.  Olli skriver: “Det er godt kjent at de er motstandere av Sametinget”. Stopp en halv. Vi forholder oss til virkeligheten og  Samelovens § 1: “Lovens formål er å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.” Sametinget gjør sin tillagte oppgave, og samene, en bjørnetjeneste når det blander seg inn og presser på i saker som ikke har noe med dets mandat å gjøre. Vi mener at  Sametinget må rykke tilbake til start å bli et rådgivende organ for Regjeringen i språk, kultur og samfunnsliv.

Først til språk: I loven står det “sitt språk”, en-tall. Her har vel noen “glemt” at det finnes flere samiske språk i Norge, faktisk seks forskjellige språkgrupper fra Trøndelag til Øst-Finnmark. I regjeringsplattformen heter det at ”Norsk og samisk er likeverdige språk. Samtidig er det viktig med en felles språklig plattform”. Anbefal-ingene i NOU ”Hjertespråket” for å oppnå dette, er urealistiske. Å sikre samisk og  finsk/kvensk som kulturspråk, burde imidlertid være realistisk. (Forøvrig; Hva er Sametingets målsetting i dag med tingets språksatsing?)

Deretter til kultur: Kan statssekretæren definere hva som var typisk samisk kultur da loven trådte i kraft? Det er vel disse verdier loven har ment skal sikres og utvikles. Tapet av de typisk samiske kulturelle verdier etter 1950 er det vel samene selv som har stått for, for eksempel innen reindrift.

Så til samfunnsliv: Kan statssekretæren opplyse det norske folk om hva som var typisk samisk samfunnsliv, forskjellig fra det som var samfunnsliv ellers i det norske samfunnet, på det tidspunktet  loven trådte i kraft, og som tinget har som oppgave å sikre og å utvikle?

Olli skriver videre: ”de er skeptiske til at samenes rettigheter som urfolk, skal tas hensyn til slik vi gjør i dag”. Samene som norske statsborgere er integrert i stor-samfunnet og nyter i tillegg godt av etniskrelaterte særrettigheter som forøvrig krenker og skiller, og som finansieres av storsamfunnet,. Heri ligger forklaringen på den alminnelige, folkelige motstanden mot Regjeringens samepolitikk. 

Statssekretær Olli skriver om ILO-konvensjon 169 som en av ”to viktige pilarer” i  ”den urfolkspolitikken Norge fører i dag”. ILO-169 gjelder folkegrupper som er politisk marginalisert, er hjelpetrengende, lever avsondret og derfor trenger beskyttelse mot storsamfunnet. Sametingets valgmanntall som er et politisk register over ”urfolk”, er om kort tid tilgjengelig for gjennomsyn på rådhus i landet. Da kan alle ved selvsyn se at Olli bommer om samene som urfolk og samene som en ILO-169 folkegruppe her i landet. 

Olli hevder at Høyesterett i Selbudommen slår fast at samene i Norge er et urfolk. Dette er positivt galt. Domsavslutningen henviser ikke til ILO-169. Den bygger kun på reindriftslovens §2 første ledd 3. punktum og alders tids bruk. (Om temaet urfolk i Høyesterett i Selbusaken se Rt.2001 s. 832).

”Høyre og Fremskrittspartiet har i regjeringsplattformen slått fast at det er et uttalt mål at urfolk og minoriteter skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfun-nsliv”, skriver Olli. Dette er  tåkelegging og avsporing. Realitetene avdekkes i Regjer-ingens melding om Sametingets virksomhet i 2014: “Sametinget har en bred oppgave-portefølje og virksomheten ved Sametinget har fellestrekk med arbeidet til både Storting, Regjering, departement og direktorat”. Siden 2014 har Regjeringen bygget inn sametingspolitiske føringer i  kommunereformen, regionreformen, fiskerifor-valtningen og nordområdepolitikken. Er FrP virkelig med på alt dette?  

Hvilke verdier blir samfunnet tilført ved investering i sametingsvekst? “Nye bedrifter og ny giv gjør Nord Norge til et kraftsentrum i landet”, sier Regjeringen og  viser til fiskeri, havbruk, mineralutvinning, energi, leverandørindustri, marin biopros-pektering og reiseliv, og tildeler så Sametinget rollen som regional samfunnsutvikler. Hvor mye verdiskapning fører det til? Hva kan Sametinget bidra med for å gjøre “Nord Norge til et kraftsentrum i landet”?

Hvordan vil Olli innfri løfter om lokaldemokrati, folkestyre og mer-åpenhet samtidig som man vil lovfeste at kommuner, fylker og næringslivet skal ha plikt til å forhandle med Sametinget i lukkede rom om saker som også angår majoritetsbefolk-ningen og ikke-samiske minoriteter? Olli begrunner konsultasjonsordningen med at ”samiske synspunkt skal komme frem før beslutning tas”. Hvorfor behøver samene, som ikke er noen politisk svak gruppe, en eksklusiv og hemmelig kanal inn til sentral-myndighetene, men ikke de andre nasjonale minoritetene? Sametinget får spise seg inn i det demokratiske systemet og marginalisere det lokale og regionale demokratiet.

Fellesskap, samhold og fredlig sameksistens mellom fredfulle mennesker med blandet blod, har preget dagliglivet  i nord gjennom generasjoner. Hvorfor politikerne insisterer på å utvikle en samfunnsorden med etniske skillelinjer, som bryter med denne historiske og demokratiske tradisjonen, er ubegripelig. Finnmarksloven og Konsultasjonsavtalen må derfor evalueres nå, før følgeskadene blir uhåndterbare.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse