Foto: NTB Scanpix

Hvor ble det av valgløftene om flere lærere i Tromsø-skolen?

I det fremlagte budsjettforslaget for skolen finner vi ikke igjen politikerens valgløfter om flere lærere i skolen, skriver lederen i Utdanningsforbundet i Tromsø.

Utdanningsforbundet Tromsø har en klar forventning om at politikerne holder sine skoleløfter slik at hver lærer får mer tid til den enkelte eleven, og hver elev får mer tid med læreren. Det gjør at flere elever kan få den hjelpen de trenger.

«Vi kan bruke mattetimene våre som et eksempel. Vi har en veldig flink mattelærer som kan faget. Problemet er at hun ofte er den eneste mattelæreren i vår klasse på 28 elever. Innimellom er det så mange som trenger hjelp at vi har gitt opp å rekke hånden i været, men begynt å skrive navn på tavlen for å holde orden på rekkefølgen. Kanskje rekker ikke eleven å få hjelp til oppgaven i løpet av en mattetime, og i hvert fall ikke til den neste, som kanskje også var vanskelig. Et annet eksempel er engelsktimene. Da er vi bare rundt 16 elever. Jeg merker stor forskjell på hvor mye hjelp jeg får og hvor mye bedre forhold jeg får til læreren, enn om vi er nærmere 30 elever som alle skal ha hjelp samtidig.»

Uttalelsen er Stella Ramborgs (14), i Aftenpostens Si`D 21.5. 2015.  Mange elever vil nok kjenne seg igjen i Stellas uttalelse. Også elever i Tromsø.

Klassestørrelsens betydning

Klassestørrelse har mye å si for lærerens mulighet å følge opp, skape kontakt og gode relasjoner, gi grundige tilbakemeldinger både faglig og sosialt og å ivareta den enkelte elev og klassen.  Læreren er den aller viktigste enkeltfaktoren, viktigere enn alle målformuleringer og plandokumenter. Denne konklusjonen understøttes også av forskning og erfaring, men ikke minst av utsagn fra både elever og foreldre. Klassens størrelse har også betydning for læringsmiljøet og andre faktorer som ikke så enkelt kan måles. Elevene må få muligheten til å bli sett og behandlet som det individet de er innenfor en kollektiv ramme der både oppdragelse, sosialisering og danning skal være sentralt.

I hver eneste valgkamp, både nasjonalt og lokalt, trekkes skole frem som et av de viktigste satsingsområdene. Politikerne har store visjoner for skolen og gir tydelig uttrykk for at alle elevene skal få god undervisning i et godt, trygt og stimulerende læringsmiljø. Selv om en del politikere ofte er mest opptatt av elevenes resultater på tester, så er det politisk enighet om skolens brede samfunnsmandat med sin verdiforankring og ivaretakelse av eleven som menneske.

Administrasjonssjefens forslag til budsjett 2017

8. november la administrasjonssjefens frem sitt forslag til årsbudsjett 2017.  Fokus på barn og unge, tidlig innsats og aktiv jobbing med helsefremmende og forbyggende tiltak er prioritert område. Så langt, så bra.

I det fremlagte budsjettforslaget for skolen finner vi ikke igjen politikerens valgløfter om flere lærere i skolen. Vi finner heller ikke midlene fra regjeringas satsing på flere lærere i 1.-4. klasse, der Tromsø kommune har fått 4,8 millioner for å styrke lese- og skrivekunnskap for elevene på barnetrinnet. Dette ville tilsvart rundt syv lærerstillinger.

Ap, Rødt og SVs lovnader i Kystens-Hus erklæringa om ti flere lærere per år er utelatt, kun fem lærere er det funnet rom til. Det er også et faktum at det blir tolv færre lærere på ungdomsskolene neste skoleår på grunn av stopp i midler til et prosjekt som har pågått i fire år. Dette er lærere som har dagene fulle med å følge opp elevene både sosialt og i det øvrige læringsarbeidet. De tolv lærerne har gitt skolene mulighet til å dele store klasser i mindre, slik Stella Ramborg beskriver sin engelskklasse. 

Flere elever i Tromsø

Det har vært en relativ stor økning av elevtallet på 1.-4. trinn og antall elever med særskilt språkopplæring er i sterk vekst. Den største elevtallsøkningen kommer i de sentrumsnære områdene der klassestørrelsene allerede er store. Administrasjonssjefen kommenterer i tekstdelen av sitt budsjettforslag: «Flere elever betyr økt behov for delinger, flere elever med behov for spesialundervisning, økt etterspørsel etter PPT sine tjenester, økt behov for SFO-plasser osv.»  Resultatet av administrasjonssjefens forslag til budsjett vil være lavere lærertetthet, noe som også bemerkes i dokumentet.

Politikerens valgløfter

Kommunestyret i Tromsø har vist at de har store ambisjoner for skolene og elevene i Tromsø. Politikerne har nå muligheten til å vise at de prioriterer skole ved å holde på sine valgløfter og muliggjøre regjeringas satsing på tidlig innsats i Tromsøskolen.  Utdanningsforbundet Tromsø har en klar forventning om at politikerne holder sine skoleløfter slik at hver lærer får mer tid til den enkelte eleven, og hver elev får mer tid med læreren. Det gjør at flere elever kan få den hjelpen de trenger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse