Ingen fôrprodusenter i Norge kjøper soya som produseres med de metodene som den tyske avisen Die Zeit kritiserer, fastslår adm. dir. Erlend Sødal hos fôrprodusenten Skretting. Foto: Bitmap/Skretting / faksimile fra Die Zeit

Hvor farlig er laksen og brasiliansk jordbruk?

Ei heller oppdaget Nordgård den aller groveste feilen i den tyske artikkelen, hvor de sammenligner nivået av antioksidanten ethoxyquin i fiskfôr med den tillatte mengden av ethoxyquin i kjøtt.

I et leserinnlegg 4. desember omtaler Kåre Nordgård en tysk artikkel som retter et svært kritisk lys på brasiliansk produksjon av soya og norsk lakseproduksjon. Det som Nordgård ikke har fått med seg, er at ingen fôrprodusenter i Norge kjøper soya som produseres med de metodene som Die Zeit kritiserer. Det blir som å kritisere norsk svineproduksjon etter å ha sett gigantfarmene for svin i Mellom- og Sør-Amerika.

Vi bruker ikke denne soyaen. Den tyske avisa gjør helt rett i å rette søkelyset på det som skjer i monokulturproduksjonen av soya i Brasil hvor soyaplanten er modifisert for å tåle store mengder sprøyting. Men det er ingen norske fiskefôrprodusenter som kjøper slik soya.

WWF anbefaler sertifisert soya. Vi kjøper kun soya som er sertifisert avskogingsfri og som ikke bruker ulovlige eller ekstreme sprøytemetoder. World Wildlife Foundation (WWF) i Brasil anbefaler utenlandske selskaper å kjøpe sertifisert soya for å motvirke landbruk som skader folk og miljø. Og det gjør vi.

Krav om menneskerettigheter. Vi kan si bestemt at den soya-produksjonen som beskrives i den tyske artikkelen, ikke er akseptert av ProTerra. For eksempel ville naboen til småbonden Marcio Manoel da Silva ikke blitt ProTerra-godkjent basert på hvordan han sprøyter soyaen sin. Likeledes har standarden krav til å respektere arbeidernes og urbefolkningens rettigheter. Produsenter som driver med de mafiametodene som småbøndene i staten Matto Grasso blir utsatt for, ville ikke blitt ProTerra-sertifisert. Organisasjonsfrihet er også et viktig prinsipp for sertifiseringen.

Kriminelle soyabønder leverer ikke til norsk havbruk. Nordgård trekker også fram en rapport utgitt av Fremtiden i våre hender og Regnskogfondet som også ser på kritikkverdige forhold i Brasil. Igjen, de kriminelle bøndene som rapporten omhandler, er ikke sertifiserte og har heller ikke levert soya til norsk havbruk.

Det Norske Veritas undersøker anklagene. Anklagene går på at noen av de selskapene som lager soyakonsentrat for oss, de skal ha kjøpt soya fra disse kriminelle bøndene og videresolgt det til andre markeder enn Norge for noen år siden. For oss er det uakseptabelt å ha underleverandører som ikke også har kontroll på andre deler av sin virksomhet. Vi har engasjert Det Norske Veritas for å undersøke anklagene i Brasil, og vi er i dialog med disse brasilianske selskapene for å få dem til å ta affære. Og de hører på oss og gjør tiltak. Men igjen: den laksen som produseres i Norge har kun fått soya som er produsert under ordnede forhold.

Vi påvirker på bakken i Brasil. Selv om norsk havbruk kun kjøper 0,5% av soyaen som dyrkes i Brasil, er vi med på å gjøre en forskjell. Vi er aktive på bakken i Brasil og jobber for større aksept for de høye kravene og standardene som norsk havbruk har, og vi ser at brasilianske produsenter lytter til oss. Dette får vi til ved å kjøpe garantert avskogingsfri soya.

Når en tysk storavis finner at hypotesen ikke stemmer med virkeligheten. Die Zeit hadde allerede jobbet mer enn ett år med artikkelen om den brasiliansk soya før de besøkte Skretting i Norge for å lære hvordan vi lager laksefôr. Siden vi tror på åpenhet, ønsket vi dem selvfølgelig velkommen og har bistått dem med de spørsmålene de har hatt. Nå var det nok en skuffelse å oppdage at norsk laks ikke bruker den soya’en som de i så lang tid hadde planlagt å skrive om. Og i en støtteartikkel skriver Die Zeit om forholdet mellom ProTerra sertifisert soya, som vi bruker, og den sprøytemodifiserte soyaen. Den artikkelen har ikke Nordgård fått med seg.

Grov ethoxyquin-feil. Ei heller oppdaget Nordgård den aller groveste feilen i den tyske artikkelen, hvor de sammenligner nivået av antioksidanten ethoxyquin i fiskfôr med den tillatte mengden av ethoxyquin i kjøtt. Altså prosentvis sammenligning av det lovlige nivået av en antioksidant i fiskefôret med det lovlige restnivået i kjøtt som vi mennesker spiser! Det er som å måle den prosentvise forskjellen mellom antall liter sprøytemidler en bonde bruker på potetåkeren med hvor mye reststoffer som finnes i poteten som havner på tallerkenen vår. Denne basale forskjellen hadde hverken Die Zeit eller Nordgård fått med seg.

Vi kjøper ikke fiskemel med ethoxyquin lenger. Og for å gjøre det hele klart: vi har ligget langt under myndighetenes krav til lovlig grenseverdi for denne antioksidanten. Tillatt mengde er 150 mg/kg, og vi har tidligere ligget rundt 4 mg/kg for laksefôret. På grunn av usikkerheten som knytter seg til framtiden av å bruke ethoxyquin for å stabilisere fiskemel, så besluttet Skretting Norge tidligere i år å kun kjøpe ethoxyquin-fritt fiskemel. Nå kjøper vi ikke fiskemel med ethoxyquin.

Nordgård legger ord i Helsedirektoratets munn. Etter en EU-rapport om miljøgift i ulike fete matvarer, så skriver Nordgår «Helsedirektoratet har tidligere anbefalt oss å spise opptil 1,3 kilo laks ukentlig, dette må nå reduseres til ca 185 gram per uke hvis man bare spiser laks og hvis man følger EUs anbefalinger.» Helsedirektoratet sier selv i en kommentar til rapporten at «Rapporten forteller om risiko ved inntak av dioksiner og dioksinliknende PCB, men ingenting om de helsebringende effektene av sunn mat. Mens vi venter på den norske gjennomgangen, anbefaler vi å følge kostrådene, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet». Aftenpostens kommentator Joacim Lund satte saken på spissen forrige uke med utsagnet: «Den dagen du kneler med et hjerteinfarkt, er det liten trøst i at sæden din er i verdensklasse». Likeledes er det verdt å merke seg at dersom du bruker 400gr. kjøttdeig og drysser ost over fredagstaco’en, får du i deg mer dioksin og dioksinliknende PCB enn det et laksemåltid gir (tabell 17 i EFSA-rapporten).

Vi trenger en mer balansert debatt. Nå er det ikke noe mål å få folk til å slutte å kose seg med fredagstaco, men vi må forstå at all mat balanserer mellom nytteverdi og risiko. Det samme gjelder matproduksjon og råvarer. Men i debatten blir ordskiftet kjapt polarisert. Det er enten boikott og «nei-mat», eller så redder laksen verden og er det sunneste vi kan spise. Vi i Skretting som jobber med laksefôr, vi serverer laks i kantina vår hver dag samtidig som vi venter i spenning på risiko/nytteverdien fra vitenskapskomiteen for mat og miljø når den kommer. Og den vil nok være mer nyansert enn facebook-debatten. I mellomtiden jobber vi med å bruke og utvikle fiskefôr som gir sunn laks og som møter behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov. Det var Gro Harlem Brundtlands definisjon da hun introduserte bærekraftbegrepet i 1987, og det er fortsatt gjeldende den dag i dag.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse