REINSLAKT: Barna i vårt studium viste stor interesse for dyras biologi, både i felt og da de senere fikk partere et reinslakt i barnehagen. Sammen med trygge og deltakende voksne fikk de oppleve og samtale om hvor maten kommer fra – fra jord til bord, skriver artikkelforfatterne. Foto: Prosjektbarnehagen

Hvor kommer maten fra?

Det er naturlig å spørre seg om vi er blitt fremmedgjort for naturens sammenhenger. Hvor mye bør vi vite om hvor maten kommer fra? Og når og hvordan passer det å få innblikk i dette?

Mat er vårt primære behov. Folk flest tenker kanskje ikke så mye over hvordan den er produsert. Barn opplever fra tidlig alder at det meste av det man spiser kommer fra butikken. Trenger egentlig barn å vite noe mer enn dette? I fjor høst havnet en norsk barnehage i internasjonalt søkelys da det ble publisert bilder i sosiale medier fra barnehagens besøk til et reingjerde. Barna fikk der se hvordan slakting av rein foregikk i et mobilt feltslakteanlegg. Også nasjonalt vakte saken stor oppsikt og debatt. Bildene som ble trukket frem var blodige. Det ble brukt sterke ordelag både for og imot å la barn få oppleve slakting av dyr. Nylig måtte NRK – programmet «Folkeopplysningen» sende en sladdet versjon av et program der kjendiser slaktet en sau for å lage måltid. Kjendisene var redd for folks reaksjoner på at de deltok på dette. Det er tydelig at dette med slakting engasjerer. Det er naturlig å spørre seg om vi er blitt fremmedgjort for naturens sammenhenger. Hvor mye bør vi vite om hvor maten kommer fra? Og når og hvordan passer det å få innblikk i dette?

I boka Last child in the woods fra 2009 beskriver forfatteren forfatteren Richard Louv hvordan amerikanske barn er fremmedgjort for naturen. Det er relevant å stille seg spørsmålet om også norske barn har fått en distanse til naturens sammenhenger. I tidligere tider hadde en stor del av befolkningen tett kontakt med produksjon og høsting av mat – både i form av planter, fisk og kjøtt. I dag er færre involvert i matproduksjon. Imidlertid er det å høste fra naturen en del av den norske tradisjonen. Regjeringen påpeker, i Stortingsmelding 18 om friluftsliv, at høsting av bær, planter og andre spiselige ressurser derfor bør inngå som en del av opplæringen av den unge generasjonen. Blant annet for å skape kunnskap om natur og bærekraftig utvikling. Barnehagen er omtalt som en viktig aktør i denne opplæringen. Høstingsaktiviteter er også forankret i Rammeplan for barnehagen der det slås fast at barn skal bli kjent med naturens mangfold og oppleve en tilhørighet til naturen. Videre skal barna skal få innsikt i matens opprinnelse, produksjon av matvarer og veien fra mat til måltid. «Ville» matressurser i form av bær og plantedeler er tilgjengelig for en veldig stor del av norske barnehager. Også andre ressurser slik som sjømat, fisk og kjøtt kan høstes av barnehager - avhengig av lokalisering.

Det vekker neppe særlig debatt på sosiale medier å publisere bilder av barn som plukker bær eller andre spiselige vekster. Men kunnskapen om hva som kan høstes og spises kan være mangelfull i befolkningen. Det er et stort utvalg av arter og smaker å utforske. I vår forskning i en nordnorsk barnehage så vi hvordan barn og voksne i fellesskap utforsket dette mangfoldet og både fikk en voksende forståelse for naturen og nye smaksopplevelser. Det å la barn fiske i sjø eller ferskvann er antagelig heller ikke kontroversielt. Slike aktiviteter begrenses kanskje mer av kunnskap, interesse og praktiske forhold. Vi så i vår forskning hvordan barna sammen med engasjerte voksne fikk studere fiskene, lære forskjeller på arter, utforske hva fiskene spiste og tilberede fangsten til ulike fiskeretter. Barn som ikke var spesielt glade i fisk valgte likevel å smake. Så var det dette med kjøtt. Barnehagen vi fulgte tok barna med på rypejakt, på snarefangst og til samlingsgjerde for rein. De dro ut sammen med trygge voksne som hadde forberedt både barna og seg selv på det de skulle være med på. Barna fikk se rein som ble slaktet og fikk studere det døde dyret på nært hold. De som i sosiale medier uttalte at «Det er sånt som dette som skaper psykopater. Det er så inhumant og barbarisk som det kan bli!» (sitat Dagbladet.no 12.01.17) skulle selv opplevd hvordan barna reagerte ved reingjerdet. Vi har gjort gjentatte observasjoner, og det var lite «psykopati og barbari» å observere. Tvert imot utviste barna respekt, og reflekterte over at dyr må dø dersom mennesker skal spise kjøtt. Barna i vårt studium viste stor interesse for dyras biologi, både i felt og da de senere fikk partere et reinslakt i barnehagen. Sammen med trygge og deltakende voksne fikk de oppleve og samtale om hvor maten kommer fra – fra jord til bord. Gjennom å delta på høsting fra naturen fikk barna både førstehåndskjennskap om naturen og ta del i nordnorsk kulturarv.

Rammeplan for barnehagen fastslår at barnehagen skal fremme barns læring og danning. Barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen. Barn som får oppleve naturen gjennom blant annet høsting slipper kanskje å oppleve den fragmenterte virkelighetsopplevelsen som Louv beskriver. Det er ikke slik at alle nødvendigvis skal dra til et reingjerde eller ta barna med på jakt. Men alle som jobber med opplæring av barn og unge har et ansvar for barns kunnskap og danning på alle plan. Også det som omfatter hvor maten kommer fra.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse