Annonse
Tidligere NRK-redaktør Odd Mathis Hætta mener distriktsredaktør Nina Einems opplysninger om lyttertall sier lite om kvaliteten på innholdet i sendingene.

Hvor er den kommunikasjonskritiske analysen, Nina Einem?

Dette er som om lederen for Bunnpris skryter uhemmet av at de har fremragende åpningstider når man spør om holdbarhet og kvalitet på butikkvarene!  

Takk til distriktsredaktør Nina Einem for svar på mitt innlegg.

Einem skriver at ”I 2019 lytta i snitt 30 % av finnmarkinger” på distriktssendingen. Det er bra, men samme måling viste at flere lyttet på Radio Alta i deres dekningsområde enn på Finnmarkssendingen. Slike utspørringer (resepsjonsundersøkelser) sier ikke så mye mer enn at mange har radio og/eller TV på store deler av dagen.

Mitt innlegg dreide seg om kvaliteten på sendingene. Kommunikasjonsanalyse går på ”slik sendingen er”, på sendeskjema, kjøreplan, oppsett, framføring, utvalg av musikk, verbale innslag, f.eks. om programlederen har seg selv i fokus og ikke intervjuobjektene. Det dreier seg om nyhets- og aktualitetsprioritering, samtaler om ulike emner med personer i forskjellige yrker og med ulike interesser, alder og kjønn, livssituasjon og geografi, m.v. En slik vurdering er kommunikasjonsanalyse som jeg tok opp, og ikke lyttertall som du trekker fram. Dette er som om lederen for Bunnpris skryter uhemmet av at de har fremragende åpningstider når man spør om holdbarhet og kvalitet på butikkvarene!  

Videre skriver Einem at ”vi planlegger hvordan sendeskjemaet skal være” og ”ikke et resultat av synsing og personlige preferanser fra P1-ledelsen”. Denne opplysning står i sterk kontrast til hva distriktsdirektør Grethe Gynnild-Johnsen slo fast: ”Vi har laget en mal for gjennomføring av distriktssendingene” og videre at ”vi må ha en høvelig felles form” (FD 15.1.2018). Klarere kan det ikke sies at sendeskjemaet er bestemt sentralt for distriktskontorene. Om musikkutvalget skriver musikksjef i NRK P1/P1+, Atle Bredal: ”… det er svært viktig at musikken spilles i et system. Alternativet er kaos i luften. […]. Musikkredaksjonen i NRK P1/P1+ har ansvar for musikkutvalget i de to kanalene, også distriktssendingene.” (innlegg FD 14.12.2017). Også dette står i motsetning til at distriktskontorene selv ”planlegger hvordan sendeskjemaet skal være” og ikke ”preferanser fra P1-ledelsen.” Begge utsagn (utsagn fra NRK sentralt og distriktsredaktøren) kan ikke være rett!

Videre skriver NRKs distriktsredaktør at ”Det er vi som kjenner området vi dekker best, det er vi som kan trekke de lange linjene og sette dagsaktuelle hendelser i et større perspektiv. […]. Det sørger særs kompetente journalister, programledere og ledere for […]” Dette er panegyrisk skryt som savner sidestykke, og kan påvirke NRK-journalister i usunn retning. Jo, i den tid da jeg var i NRK, kom det lignende utsagn fra lederne om at ”vi er profesjonelle, vi vet hva som er nyheter og vi kan prioritere stoffet. Lytternes kritikk skal vi ikke ta så alvorlig”, og lignende nedlatende uttrykk om dem (lytterne) som NRK skal betjene. At det fortsatt er slik i 2020, overrasker meg. Distriktsredaktøren burde heller spørre: Er det noe i kritikken?

Jeg har også vært lærer og lærerutdanner gjennom et langt yrkesliv. Hos lærerne er tonen en helt annen. På kurser, seminarer, planleggingsdager og uformelle samtaler tar de ofte opp pedagogiske og andre faglige spørsmål med utgangspunkt i alt de ikke klarer å løse og vil gjerne drøfte problemer for å få faglige råd hos kolleger. De diskuterer åpent om at de synes ikke de gjør en god nok jobb. Det er spørsmål knyttet til læremiljø, læremidler, takling av vanskelige utfordringer i klassen, bedre foreldrekontakt og andre essensielle spørsmål. Jeg har aldri møtt utsagn hos lærerne som ”Vi er best. Vi vet best!”

Også i andre yrker, som håndverkere (tømrere, rørleggere, m.fl.) og i akademiske profesjoner (advokater, tannleger, forskere, m.fl.) er man som regel opptatt av forbedringer.

Men i NRK er man best der ”beviset” er resepsjonsundersøkelser (lyttertall). Derfor er ikke, iflg. NRK, kvalitetsvurderinger gjennom kommunikasjonskritisk analyse nødvendig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse