Hvordan kunne flertallet på Stortinget, med all erfaring de har med kostnadskrevende prosjekter på godt og vondt, gå inn for å flytte 5 fly fra en velfungerende base til en base 10 mil unna hvor alt må bygges opp med de problemene som nå står i kø? skriver Eirik Skarland. Foto: Forsvaret

Hvor lenge skal prosessen rundt nedleggelsen av basen på Andøya og flyttingen til Evenes få lov til å pågå?

Det går an å lytte til motforestillinger og endre en beslutning som er gal. Selv i vårt parlament er vedtak ikke hugget i stein.

Vi erkjenner alle at Stortinget er et uttrykk for folkeviljen, og folket i valg er statsmaktens høyeste legitimitetsgrunnlag. Men samtidig må vi erkjenne at spranget mellom formelle myndighetsstrukturer og folkerepresentasjonens adgang til å gjøre seg reelt gjeldende, har etter siste valg vært satt på prøve.

Langtidsplanen for Forsvaret, politi og region reform er eksempler på hvordan beslutninger sentralt påvirker velgernes oppfatninger uten at de får noen synbare påvirkningsmuligheter. At store reformer krever at man skjærer gjennom er en ting, men der tilbakemeldingene er rimelig åpenbare bør man kanskje skue til. Da får man også de beste løsningene som også er forankret ute.

Men vi forventer også at samme Storting tar inn over seg at en beslutning ikke nødvendigvis er “hugget i stein”. Kommer det innspill som rokker ved en beslutning som påvirker samfunnet må ikke prestisjen forhindre at man tar saken opp igjen. Dette leder oss inn på beslutningen om å legge ned basen på Andøya og bygge opp en ny på Evenes. I denne saken har det nå kommet frem så mye nye fakta at hele grunnlaget for det Stortinget besluttet er rokket ved.

Normalt burde et parti som Det norske arbeiderparti som står bak forliket om sanering av Andøya FS kunne si: “Det var jo IKKE dette vi ble forelagt da vi inngikk forliket”. Av en eller annen grunn sitter dette langt inne - selv i landets viktigste opposisjonspart!

I forrige uke fikk vi vite at Kystjegerkommandoen ikke skal flyttes fra Trondenes til Ramsund som var forutsatt i Langtidsplanen (LTP). Forsvarsministeren uttaler: “Å flytte avdelingen til Ramsund, for å spare penger på å redusere antall baser, har også vært vurdert – men funnet uhensiktsmessig”. En klok beslutning. For Andøya var argumentasjonen stikk motsatt. I dette tilfellet fant man ut at å drifte 5 fly fra EN base var det optimale ut fra en økonomisk betraktning som i tillegg har vist seg IKKE å holde. I tilfellet med en flybase er det altså IKKE hensiktsmessig å opprettholde 2 baser selv om de fleste med innsikt for lengst har skjønt at det er viktig i krig - ikke minst for overlevelsesevne og muligheten for å motta allierte kampfly.

Forskjellen ligger i å videreføre virksomheten på Trondenes medfører ingen investeringer, men å sanere en snart 62 år gammel base på Andøya hvor det er investert ca 30 milliarder finner man IKKE hensiktsmessig å beholde hvor man i tillegg må bygge opp bortimot alt på Evenes. Logikken er for mange vanskelig å finne.

Grunnlagsdokumentene i beslutningen er for lengst “avkledd” - kostnadsmessig som operativt. Det er påvist at innsparingene ved en enebase løsning på Evenes er marginale - de årlige 200 millionene som skulle spares er forlengst oppspist, men utfordringen er at Forsvarsdepartementet ikke vil innrømme det. Den KVU/KS 1 som er gjennomført har kun tatt utgangspunkt i ett alternativ - Evenes. Å sammenlikne 2 størrelser må normalt baseres på 2 alternativer. Men det var ikke tid til dette ifølge departementet samtidig som hele reguleringsplanen for Evenes nå er skjøvet ut i tid og at P8 allerede opererer fra Andøya slik at det er INGEN hast.

I tillegg er vi nå halvveis inne i gjeldende LTP og planleggingen av den nye er startet opp hvor det tilsynelatende er et flertall på Stortinget å bevilge mer til Forsvaret. Var det ikke en ide å fryse den inneværende og se de 2 i sammenheng slik at man unngår å legge ned noe som viser seg å være dumt i ettertid. Hvorfor da en slik hast? Vi ser nå at alt det vi skrev om utfordringene på Evenes nå kommer for dagen. Friksjonen mellom Avinor som eier arealer som Forsvaret er avhengig av stiller nå flere og flere kritiske spørsmål rundt etableringen på Evenes. Det er store latente konfliktområder som nå kommer.

Jeg skal kort nevne noen: Arealene på Evenes er så knappe at Avinor har problemer med å kunne gjennomføre sine planer for å ivareta fremtidig trafikk. Deres prognoser går på at innen 2022 vil mer enn 1 million reisende gå via Evenes i tillegg til frakt av fisk og andre varer. Dagens næringsliv skriver 3 sept då :“Avinor, som driver 45 statlige flyplasser i Norge, mener at Forsvaret ikke betaler nok for flyplasstjenester, og sier at det kan føre til en ekstraregning på flere hundre millioner” Avinor-sjef Dag Falk-Petersen har sendt brev til Samferdselsdepartementet og klaget på at Forsvaret nyter godt av Avinors infrastruktur og tjenester uten å gjøre opp for seg. På Andøya skal dagens rullebane videreføres og spørsmålet som nå seiler opp er hvem dekker dette.

På store deler av Evenes lufthavn finner man PFOS og andre PFASer i jordprøver, grunnvannsprøver og i de fleste overvannsprøver. I tillegg finner man et høyt innhold av PFOS i fisk og andre organismer fra de tre innsjøene, samt fra fisk fra fjorden utenfor flyplassen. To nedlagte brannøvingsfelt ved Evenes lufthavn har blitt undersøkt, da man tror at man her kan finne de største mengdene av PFOS. Miljøverndirektoratet truer Avinor med dagsbøter hvis det nå ikke ryddes opp. Forsvaret vil eskalere forurensingsproblemene for Avinor og vi ser klart at friksjonen mellom lufthavneier og Forsvaret øker. Det er forhold som ikke er problematisert hverken i KVU eller KS 1 i nevneverdig grad bortsett fra at sand skal nyttes som erstatning for Urea som ikke er tillatt. Hva sand kan gjøre med en F35 motor på vei opp shelterhøyden på Evenes kan man jo undres på.

Sikkerheten med å håndtere sivile og militære flyoperasjoner er ikke berørt. Forsvaret har bekreftet at stort sett vil dagens prosedyrer og arealer nyttes på Evenes uten at noen har kunnskap om i hvilken grad og hvordan armerte fly operer fra Evenes idag, Avinor sier at de ikke har godkjent Forsvarets planer, men ifølge Forsvaret skal Avinor ha konkludert med at sivile flybevegelse ikke vil bli påvirket av armerte fly og Forsvaret sier at armeringen som er beskrevet i KVU/KS 1 ikke nødvendigvis skal følges. Så hvor er vi? Avinor har ihvertfall ingen kunnskap hvordan Forsvaret har tenkt bortsett fra at de forutsetter at sikkerhetsbestemmelsene følges. Forsvaret sier på sin side at de er i godt inngrep med Avinor og Samferdselsdepartementet vil ikke uttale seg, men henviser til Forsvarsdepartementet.

Det sier oss at ingen vet hvordan fremtidige flyoperasjoner - sivilt og militært skal skje på Evenes i fremtiden. Vi velger å ta løsningen i den fremlagte KVU/KA 1 på alvor selv om Forsvarsdepartementet har meddelt at den er allerede utdatert. En armeringsløsning i sør vil minimum komme på 3-400 mill og da er kostnaden kommet opp i snart 5 milliarder totalt - og det komme mye mer.

I oktober var det forutsatt at Forsvarsdepartementet skulle informere Stortinget om hvilke flyplasser som skulle inngå som såkalte “forsterkningsbaser”. Forsvarsdepartementet (FD) hadde nå endelig innsett at det ikke er tilstrekkelig plass på Evenes flystasjon for å ta imot nødvendige allierte flystyrker i en krigs- eller krisesituasjon. Vi er spent på hva som ligger i dette- begrepet “forsterkningsbase” er noe som de fleste ikke har hørt om, men derimot en beredskapsbase er velkjent. Prosessen som FD har igangsatt, utredning av hvordan andre baser i kombinasjon med Evenes kan anvendes til å dekke alliert mottakskapasitet, er Andøya det opplagte førstevalg som beredskapsbase. Andøya har 41 jagerflysheltere, 2 rullebaner, tverrvindbane, 183.000 m2 flyflater for flyoppstilling, 5 armeringsplattformer med riktige sikkerhetssoner, samt alle øvrige nødvendige fasiliteter klar for bruk. Problemet for FD, i sin prestisjefeber, kommer til å gjør andre valg nettopp fordi et valg av Andøya er så opplagt og synliggjør at alt 1 var en gedigen feil og samtidig argumenterte seg bort fra alt 4 som skisserte Andøya som nettopp beredskapsbase som var priset til 2,8 milliarder i et 20-årsperspektiv.

Luftvern er blitt et postulat som kun dreier seg om økonomi ved at 2 baser blir for dyrt med luftvern uten å skue til hva moderne luftvern representerer. Her dropper man å lage analyser som går på realistiske scenarioer basert på trusselvurderinger. Hva er den mest sannsynlige scenarioet og hva er den farligste trusselen. For å krydre det hele henger man da på en passus at langtrekkende luftvern skal anskaffes innen 2025. Hva dette langtrekkende luftvernet blir ubesvart i dokumentene selv om vi vet at det blir dagens Amraam missil med noe lengre rekkevidde. Om det er langrekkende kan man jo lure på.

Vi ser mønstret litt for ofte når viktige samfunnsviktige beslutninger skal tas. I dette tilfellet mangler man ikke på kritiske og faglige motforestillinger - tvert om - AP hadde fått “avdekket steinene” og det som lå der var lagt på et sølvfat. Men nå får de begynne å se hva som er under de. Det var ingen økonomiske besparelser som tilsa at enebaseløsningen på Evenes hverken ga økonomisk gevinst eller økt kampkraft - tvert om.

Spørsmålet nå er hvordan vi har kommet opp i en slik situasjon? Hvordan kunne flertallet på Stortinget, med all erfaring de har med kostnadskrevende prosjekter på godt og vondt, havne i en slik situasjon ved å flytte 5 fly fra en velfungerende base til en base 10 mil unna hvor alt må bygges opp med de problemene som nå står i kø? Samtidig som man påfører et lokalsamfunn stor skade som har stilt opp i mer enn 60 år lojalt for disse flyene og mannskapene? Samtidig som man ikke flytter analysemiljøet fra Andøya og til Evenes som er selve navet til flyene som samler inn råstoff.

Avslutningsvis: I Langtidsplanen ble kostnadene for valgte alternativ sammenliknet med kostnadene for alternativ 4 og 5. I dette oppsettet lå alle investerings- og driftskostnader for beredskapsbasen inne i sistnevnte to alternativ. Når det nå erkjennes av FD at Evenes flystasjon faktisk må gjøre bruk av andre flyplasser, hvilket ikke var forutsettingen. Dette medfører selvfølgelig at alle kostnader forbundet med forsterkningsbasene eller det som vi definerer som beredskapsbaser må inn i kalkylene. Jeg har vanskelig å forstå at det ikke skal kunne sige inn, men Stortinget må ganske sikkert kreve det. Det bringer meg tilbake til Kystjegerkommandoen.

Det går an å lytte til motforestillinger og endre en beslutning som er gal. Selv i vårt parlament er vedtak ikke hugget i stein.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse