Annonse
Trenering er Nord-Norgebanens varemerke, derfor stadig nye utredninger, skriver Eivind Sivertsen. Foto: Colourbox

"Jeg gidder ikke å gi opp!"

Det er komplett uforståelig at et så godt, nyttig og nødvendig prosjekt blir handtert slik, mens svære tapsprosjekter i sør suser gjennom stortingsbehandlingen med flygende faner, både innafor og utafor nasjonal transportplan (NTP).

Har man gjennom flere år rota seg ned i spørsmålene om Norges viktigste samferdselstiltak, stambanen gjennom Nord-Norge, ser man ofte at vi fremdeles må sloss mot overtro, tusser og troll. For meg gir det to valg:

Det ene er å si til seg sjøl: Du er gammel. Overlat det til gribbene. Koloni-eierne kommer aldri til å gi slipp på koloni Nord-Norge, og når mesteparten av befolkningen er tvunget bort av mangel på kommunikasjon, kommer jernbanen. Den er for lønnsom til å la det være.

Det andre er å si som en gammel hedersmann jeg nylig snakka med.  Han har brukt en god del av livet sitt til arbeidet for jernbane i nord, er skrøpelig i kroppen, men sylskarp i toppen:  “Jeg gidder ikke å gi opp!”.  Alternativ to blir også mitt valg.

Erna Solberg har gitt ganske klart uttrykk for at Nord-Norgebanen (NNB) er uønsket, bortsett fra 10 millioner satt av til en utredning som skal sørge for fem til ti års utsettelse, og ganske sikkert ende opp med at NNB er null verd.  Jonas Gahr Støre, derimot, synes å ha viklet seg inn i en slags godvilje for bane, men også der gjelder en lang og god utsettelse, og innkobling av banestumper her eller der på tvers av landegrensene, i stedet for en stambane.  (Eller 'baner på kryss og tvers', som en partileder uttrykte det for tre-fire år siden).

Trenering er Nord-Norgebanens varemerke, derfor stadig nye utredninger. Utredninger (av det slaget) koster lite, tar lang tid, og resultatet tilpasses - opp eller ned - etter hvilke krav oppdragsgiver legger inn, eller unnlater å legge inn.  Etter avslaget må pusten trekkes noen år, og når kravet på nytt stilles, startes en ny utredning.  En definisjon av begrepet “uendelighet”, kan bli:  “Nord-Norgebanen med utredninger”.

Vi vet at den eneste høyverdige utredninga av NNB, konsekvensutredninga (KU) av 1992, ga et positivt bilde av banens økonomiske verdi.  Etter dette har driftsgrunnlaget bare gått én vei, bratt oppover.  Teknologiene for bygging og drift har også utvikla seg sterkt, noe som bl a gir mye lavere CO2-utslipp i byggeperioden, og dermed positiv klimavirkning langt tidligere enn hittil beregnet.

Klimautviklinga tilsier at det meste  av annen transport vil få kraftige påslag i driftskostnader i tida som kommer.  Dette setter igjen NNB i en langt bedre situasjon med hensyn til lønnsomheten, enn den var i 1991-92.  Ergo bør den bli en gullkantet investering for landet, til tross for at utbyggingsprisene øker.  Men skal man ikke gå for gårdagens tekniske løsninger, blir utbygginga likevel relativt rimelig.  (Ref usikkerhetsanalysen for 2019-utredninga).  Og hva betyr 100 mrd, mot framtida for en hel landsdel, og f eks i forhold til oljefondets 10.000 mrd, som vi uansett ikke trenger å røre, noe vi likevel burde. 

Krampaktige anstrengelser for å nedvurdere prosjektet, som bl a det interne regjeringsskrivet som var nevnt i en tidligere artikkel, “– større vekt på kritisk omtale –”, gir ikke noe særlig vakkert bilde av de som arbeider mot bane i nord.  Oversatt fra departementalspråk blir det vel nærmest: “Knus den!”.

Når det gjøres så store anstrengelser som hittil for å svartmale økonomien i NNB, betyr det i virkeligheten at økonomien blir ansett som altfor god.  Det skremte regjeringen i 1992.  Men fordi økonomi er siste gjenlevende argument i kampen mot banen, må dette utnyttes til siste trevl.  Så, hvor ligger egentlig hunden begravd?

Det er komplett uforståelig at et så godt, nyttig og nødvendig prosjekt blir handtert slik, mens svære tapsprosjekter i sør suser gjennom stortingsbehandlingen med flygende faner, både innafor og utafor nasjonal transportplan (NTP).

Erna Solbergs platooning, (fjernstyrte trailere i tett formasjon på vinterveier i nord), eller Jonas Gahr Støres ideer om internasjonale banestubber (f eks Kolaribanen oppstått fra de døde, eller mellomriksbanen på Helgeland?) er jo deres alternativer til NNB. Hvilke fordeler sånt kan gi i forhold til kostnadene, ligger utafor - ihvertfall min - fatteevne. 

Løsningen er enkel, som løsninger bør være.  Hvis Stortinget gir ordre til regjeringen om at NNB skal bygges, trengs ingen KVU (Konseptvalgutredning).  Konseptet er da allerede valgt.  Bestemmelsen om KVU for prosjekter over 750.000.-, satt av Stortinget, kan Stortinget sjøl dispensere fra.  NNB har allerede utløst så mange utredninger og dokumenter at første godstog på banen neppe vil få med seg alt.  Kan vi si at nå holder det?

Regjeringen kan så starte en ny KU, bygget på KU 1992.  Etter hvert som seksjoner av KU er ferdig, utlyses prosjektene, og vinner(ne) setter spaden i jorda.

Dyrebar tid er nå vunnet, og den store folkeforflyttinga fra nord til sør - eller til utlandet - kan unngås, eller bremses kraftig ned.  Burde ikke det faktum at folk rømmer en landsdel, føre til at myndigheten tar opp mangelen på moderne transport til ny vurdering i sammenhengen?

Vi tar med en meningsmåling fra NRK tekst-TV 25. feb i år:

UNGE VURDERER Å FLYTTE FRA NORD

En av tre ungdommer i Nord-Norge vurderer å flytte fra landsdelen.  Det viser en meningsmåling InFact har gjort for NRK.  Over 15 % i alderen 18 til 29 svarer at de skal flytte, og rundt 15 % er usikre på hvor de skal bo de neste årene.”.

Flyttingene kan langt på vei unngås når banen vedtas.  Bare det å få signaler om at også vi i nord skal regnes som innbyggere av Norge, vil gi nytt mot og ny optimisme.  Det kan rett og slett føre til en tilflytting som begynner umiddelbart, og som øker folketallet i nord igjen.  (Men er det nettopp der den bikkja ligger begravd?).

Bange anelser om at sykkelen kanskje blir framkomstmiddelet mellom Tromsø og Narvik i framtida, også i januar, gir neppe overdreven bosettingslyst.  Eller skal vi forvente det?

 

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse