Annonse
Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / SCANPIX

Hvor er mannen med ljåen når man for en gangs skyld trenger ham?

Kantklipperen. Bzz-bzz- bzz med sin høye vanvittige lyd som gnager gjennom marg og bein og får gressklipperne til å høres ut som en beroligende vise av Johnny Cash i sammenligningen.

Endelig kom det et lite gløtt av sol. Jeg har ikke sjekket fasiten, men leste ett eller annet sted at Porsanger har hatt fem nedbørsfrie døgn fra 1. juni til 13. august. Det er jo så man funderer på å bygge en ark. Eventuelt starte med risdyrking eller regnvann på flaske.

Gløtt av sol er herlig. I hvert fall så lenge man fortsatt løper rundt og leter etter pledd, bok, en pils og solkremen fra i fjor, og verandadøra fortsatt er forsvarlig lukket og boltet. Forventningene om et påfyll av både D- og B-vitaminer sitrer i kroppen der man plutselig aner et håp om en smule sommer før ferien er over. Til man kommer ut og innser at sol ikke er det eneste man trenger, såpass stillhet at man kan høre det man leser inni seg, hadde heller ikke vært å forakte. Men man får ikke i pose og sekk. Regner det så er det stille, skinner sola så er hele nabolaget ute med gressklippere. Den ene større enn den andre, for Gud forby at plenen skal bli mer enn 4 millimeter!

Det er ikke bare gressklipperne som er i monster-truck- klassen. Det er plenene også, så man kan kysse sine problemfrie timer i sola farvel. Det hjelper neppe stort med litt mer D-vitamin, om blodtrykket stiger til 180. Ikke er det ferdig etter plenklippingen heller, for da er det tid for gressklipperens hysteriske lillebror: Kantklipperen. Bzz-bzz- bzz med sin høye vanvittige lyd som gnager gjennom marg og bein og får gressklipperne til å høres ut som en beroligende vise av Johnny Cash i sammenligningen.

Normalt er jeg litt frepper når det kommer til lover og reguleringer. Jeg har ikke tro på at man skal forby eller påby alt mulig rart. Samtidig: Folk tar ikke hensyn til andre folk, så kanskje vi må forby og/eller påby? Når sommeren er slik som denne har vært, med det resultatet at alle løper etter gressklipperne sine straks det blir sol, hvor blir hyggen av? Ikke for de som klipper, de finner det nok ytterst nødvendig og hyggelig, men for de som vil grille. Eller bare sløve på verandaen med en bok og en pils. For å henge med andre på verandaen er ingen vits – man hører ikke hva de sier når ørten forskjellige gress- og kantklippere hyler i kor.

Vi har lovreguleringer for vannscooter, sånn at de som har hytte ved sjøen skal få nyte en slags stillhet. Scooter kan man heller ikke kjøre hvor man vil, så moralen må vel være at har man penger nok til hytte, så har man også tjent sin rett til ørefred.

Jada – jeg vet at jeg kan flytte enda lengre ut på landet, men så vil man jo ha enkelte tilbud, som en matbutikk og kanskje en pub. Så nei til motorisert gartnerutstyr alle ukedager og til alle døgnets tider. I alle fall når sola endelig skinner!

Hvor er mannen med ljåen når man for en gangs skyld trenger ham?

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse