Annonse

Hvor mye natur "raserer" vindkraftutbygginga

Det reelle arealbeslaget for vindkraftverka som er bygd og under bygging representerer derfor ikke meir enn rundt 15 kvadratkilometer. Det tilsvarer 0,03 promille av heile landets areal.

Det er ikke uten grunn at klimafornekterne har funnet seg ei trygg havn og boltrer seg på nettsidene til Motvind. I en vekkelsesbevegelse er fakta underordna.

Naturen raseres. De gode naturopplevelsene er trua. Naturområdene hvor du henter livskvalitet, sprenges i filler med dynamitt og endevendes av svære stålkjefter.

På denne måten har nylig professor emeritus i natur- og miljøvern ved NMBU Sigmund Hågvar beskrevet vindkraftutbygginga i Norge. Han og andre vindkraftmotstandere slåss angivelig «for skjønnheten, stillheten, friheten og de gode stemninger som naturen gir». Og når aksjonister på Frøya har gått laus på maskiner og utstyr og trua anleggsarbeidere, er det ifølge professor Hågvar «fordi de føler en styrke innenfra».

Arealbeslag

Norges landareal er stort. 385 180 kvadratkilometer. 98 % av dette er ubebygd.

Slik Hogvar og andre motstandere omtaler vindkraftutbygginga, skulle man tro at det var en stor del av disse 98 % som nå var trua. Og at det ikke lenger vil være mulig å søke skjønnhet, stillhet, frihet og de gode stemninger med mindre det blir satt bom for videre utbygging.

Virkeligheten er litt annerledes enn dette skrekkbildet som Hogvar prøver å mane fram.

De totale planområdene for de 42 vindkraftverka som er satt i drift (1. kvartal 2020) og de 20 som er under bygging, er under 500 kvadratkilometer. Det utgjør i overkant av 1 promille av vårt landareal.

I min heimkommune Sortland har Ånstadblåheia vindpark med 14 vindturbiner et planområde på 5,5 kvadratkilometer. Det tilsvarer 7 promille av Sortlands totale landareal.

Av disse planområdene er det bare en liten del av arealet som vil bli beslaglagt til vindturbinene og nødvendige veger. Mellom 2 og 3 % av planområdet er det som i praksis blir tatt i bruk.

Det reelle arealbeslaget for vindkraftverka som er bygd og under bygging representerer derfor ikke meir enn rundt 15 kvadratkilometer. Det tilsvarer 0,03 promille av heile landets areal.

Denne trehundredels-promillen omfatter som nevnt også nødvendige vegarealer til vindkraftverka. I mange tilfelle er deler av dette vegnettet også åpent for å kunne brukes av folk som ønsker å komme seg ut i marka. I stedet for å begrense friluftslivet, har utbygging av vindkraftanlegg på den måten åpna for større bruk av naturen.

Det totale vegnettet tilknytta vindkraftverk er beregna å utgjøre mellom 1100 og 1200 km i 2021. Til sammenligning er det i Norge over 100.000 km med skogsbilveger og traktorveger. Vindkraftutbygginga vil således bare auke det totale veglengden i natur og terreng med rundt 1 %.

Fantasi og fanatisme

Det skal temmelig god fantasi til for å kunne framstille vindkraftutbyggingas beskjedne arealbeslag som en tilnærma undergang for mulighetene til å nyte naturopplevelser i Norge. Men det handler nok her meir om fanatisme enn om fantasi. For både hos organisasjonen Motvind og enkelte andre organisasjoner som livnærer seg av motstand mot vindkraft, har fakta-resistensen tatt fullstendig overhånd.

Det er ikke uten grunn at klimafornekterne har funnet seg ei trygg havn og boltrer seg på nettsidene til Motvind. I en vekkelsesbevegelse er fakta underordna. Det er konspirasjonsteoriene og fake-news som dyrkes og gror der i gården.

Presidentvalgkampen til Donald Trump lyktes med denne strategien. Det gjenstår å sjå om politikerne i vårt land lar seg rive med i den samme strømmen, eller om de evner å stå oppreist og skaffer seg en smule jording gjennom kunnskap og fakta om vindkraftutbygginga.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse