Annonse
Hammerfest har i dag en flyplass som kan ta akuttsyke mennesker til et mer egnet sykehus ved UNN hvis kompetansen i Hammerfest ikke er tilstrekkelig.  Kautokeinos befolkning har ingen slike muligheter, skriver Irene Ojala. (Foto: Allan Klo og Robin Mortensen)

Hvor er det størst behov for ny flyplass?

Det Grønne skiftet og ny flyplass i Hammerfest versus flyplass i Katuokeino – hva er viktigst?

IFinnmark sin ansvarlige redaktør Geir Håkonsund skriver i et debattinnlegg 5. mars at det er på høy tid med ny flyplass i Hammerfest.  Etter å ha lest redaktør Håkonsund sine ord – kan det se ut som han faktisk mener at Hammerfest fortjener en ny flyplass – lokalisert på Grøtnes. Men hva vil det si å fortjene noe? Hva er det som gjør at Hammerfest, som allerede har en flyplass,  er berettiget til en ekstra påskjønnelse en ny flyplass er -  til en estimert pris på mellom 2,5 milliarder – 5,4 milliarder kroner, avhengig av valgt lengde?  Er det slik at mennesker i Hammerfest fortjener en flyplass mer enn syke mennesker i for eksempel Kautokeino?  

For det er vel en gang slik: Hammerfest er en by som har det meste. Kautokeino er en bygd som har betraktelig mindre. La oss se litt på det.

Etter kommunesammenslåingen med Kvalsund viser tall fra Statistisk sentralbyrå, SSB, at det bor 11 455 mennesker i Hammerfest kommune.  RV 94 knytter byen til E6 ved Skaidi,  Hammerfest har anløp av Hurtigruta, og  Hammerfest lufthavn er lokalisert cirka 10 minutter fra eksisterende lokalsykehus for Vest-Finnmark. Flyplassen i Hammerfest er av eldre dato – og er langt fra moderne.  Men i lys av det grønne skiftet: Er flyplassen i Hammerfest sin alder og manglende modernitet  tilstrekkelig argumentasjon for at Hammerfest skal få lov å nedbygge nye arealer rundt Grøtnes? Eller er det slik, innbyggertall tatt i betraktning, at Hammerfest lufthavn kan oppgraderes til dagens standard slik at både samfunnssikkerhet, Det grønne skiftet og samfunnsøkonomien blir ivaretatt.

Kautokeino er Norges største kommune i areal.  Det bor 2911 mennesker i kommunen som grenser til Finland i sør. Kautokeino har ikke hav med mulighet til båttransport ei heller en operativ flyplass. Kautokeino har kun E45 tilgjengelig når de 2911 innbyggerne av ulike årsaker må kjøre 140 kilometer til Alta for å få tilgang til det som regnes som nødvendigheter i dagens samfunn. Skal pasienter fra Kautokeino til lokalsykehuset i Hammerfest må de kjøre 280 kilometer i nordlig retning. 

Kautokeino har en flystripe.  Det var Luftforsvaret som i 1955 bygde en flystripe på rundt 1000 meter i Kautokeino som på den tiden var kontroll- og varslingsstasjon for blant annet NATO fram til 1995. Helt fram til rund 2000 tallet fløy det ambulansefly til Kautokeino. Nye sikkerhets kriterier gjorde at flyplassen nærmest sovnet inn – uten at noen politikere utenfor Kautokeino reagerte på at 3000 mennesker mistet sikkerheten et ambulansefly gir akuttsyke pasienter når tiden blir en mangel som kan føre til prognosetap eller tap av liv. 

Flyplass i Kautokeino kan bygges ved oppgradering av eksisterende rullebane med asfalt og lys og ellers det som måtte være nødvendig for trafikksikkerheten. Trafikk med landing og avgang kan kontrolleres slik kortbaneflyplassen på Røst blir ivaretatt fra kontrolltårnet i Bodø som eies og drives av Avinor. Som en digresjon: Røst har en befolkning på 498 ( tall fra SSB) mens Kautokeino har 2911 innbyggere.  I et samfunn sikkerhetsperspektiv er det en selvfølge at Røst skal ha flyplass.  Men en flyplass i Kautokeino vil ha stor betydning for samfunnssikkerheten for over 2900 innbyggere.  Det bor altså 900 flere mennesker i Kautokeino enn for eksempel i Vardø. I Kautokeino bor det 700 flere innbyggere enn Båtsfjord. Det er 1949 flere innbyggere i Kautokeino enn i Berlevåg. Båtsfjord, Vardø og Berlevåg har bilvei, anløp av Hurtigruta – og flyplass. Kautokeino har altså kun E45,  og 280 kilometer til nærmeste lokalsykehus.  Det er betimelig å stille spørsmål: Hvor er likhet for loven i Norge når det gjelder samfunnssikkerhet for befolkningen i Indre Finnmark versus kysten av Norge ?

Hammerfest har i dag en flyplass som kan ta akuttsyke mennesker til et mer egnet sykehus ved UNN hvis kompetansen i Hammerfest ikke er tilstrekkelig.  Kautokeinos befolkning har ingen slike muligheter.

Til ansvarlig politikere fra samtlige partier: Hva er verdien av det som betegnes som det grønne skifte? Klimamål? Klimakur? Og reduksjon av klimagasser på 50 – 55 prosent av 1990 nivå innen 2030 - når byer som Hammerfest – ikke vil bidra mot ”Det grønne skiftet”? Hva er det egentlig som gjør at  syke mennesker fra Kautokeino må fraktes landeveien i 280 kilometer i cirka fem timer til lokalsykehuset i Hammerfest, mens friske mennesker fra Hammerfest ikke kan reise i 1,45 timer med Vargsundexpressen til Alta lufthavn når de skal ut i den vide verden? Hva er det som gjør at Hammerfest fortjener en ny flyplass, mens Kautokeino ikke fortjener noe?  Det er lov å undre også en dag i mars.

Samferdselsdepartementets beordrede konseptvalgutredning er sendt på høring med svarfrist 10. mai i år. ALLE  – også du- kan levere et høringssvar.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse