Utviklinga har gått stadig fortere på alle områder, og som alle vet er den styrt av teknologisk utvikling, digitalisering, forskning og i stor grad forbruk. Tenk hvor lettvint det var tidligere, da mye kunne bestemmes politisk, skriver Kolbein Simonsen. Foto: Yngve Olsen

Hvoran takler vi endringene som skjer i samfunnet?

Kommunegrensene har vært lite endret fra den tiden da en rodde til kommunesentret.

Jeg har hørt at ca. 80 % av folk flest er imot endringer som de opplever i hverdagen, og jeg tror at det stemmer langt på vei. Det sies at endringer skaper usikkerhet og det fører til at en protesterer, noe mange gjør i dag. Hvordan skal en skape forståelse for at det er naturlig med endringer i samfunnet?

Jeg husker fra min barndom på 50-tallet at tingene var mer stabile og det var lite nytt som skjedde i hverdagen. Tidligere gikk det enda tregere, for dersom en ser på produktutviklinga, så er et godt eksempel båtmotorene på den tida. Min bestefar fikk montert den første båtmotoren i 1914. Det var en enkeltsylindret motor. Den første lettvekteren (flersylindret) som ble montert i en båt i bygda, en Scania Vabis, kom i 1960, ca. 46 år senere. Her kan en snakke om lang produktsyklus. Tror at mange bedriftsledere kunne ønsket seg noe lignende i dag. 

Men nå begynte tingene å endres fortere, og levetiden til det enkelte produkt ble kortere og kortere. Jeg husker at da jeg begynte å jobbe i bank i 1987, så var vi ennå inne i en rolig tid hvor bankfunksjonærene satt inn på sitt trygge kontor og ekspederte kundene. Det var i den tiden da en hadde uttrykket: «Sikkert som banken».

Først på 90-tallet begynte det å skje saker og ting her. I begynnelsen av bankkrisen ble det diskutert sammenslåing av banker m.m. Vi ansatte ble spurt om vår mening om sammenslåing av Tromsø Sparebank og Sparebanken Nord. Vi svarte at vi til nød kunne akseptere det, men det måtte ikke føre til at noen ble oppsagt. Alle husker hvordan det gikk. Det var bare å klamre seg fast så lenge som mulig. Det ble bemanningsreduksjon over hele linja. Bankansatte ble omskolert fra å være ekspeditører til å bli selgere av stadig flere nye produkter.

Vi lærte snart at den stabile tida var forbi, og vi ble fortalt at det eneste som var helt sikkert, var at det kom til å skje endringer på alle nivå i samfunnet.

Utviklinga har gått stadig fortere på alle områder, og som alle vet er den styrt av teknologisk utvikling, digitalisering, forskning og i stor grad forbruk. Tenk hvor lettvint det var tidligere, da mye kunne bestemmes politisk.

Et annet eksempel på den store endringen som skjer erfarte jeg i mitt siste år i banken, i 2004. Problemet til kundene våre, slik de så det, var at noen snek i kassakøen, og de ønsket derfor at vi monterte en køordner. Noen år senere så en ikke kunder i banken.

Det sies at hastigheten i utviklinga kan regnes som kvadratet på tida og det stemmer nok. Den akselerer hele tiden.

Ja, endringene skjer stadig raskere - og hva er det jeg vil fram til her?  Når en vet dette, så blir utfordringene til bedriftsledere og politiske ledere å prøve å forutse de endringene som kommer, slik at de kan ta nødvendige grep. Når det gjelder bedriftslederne, så vil dette avgjøre om virksomheten skal overleve eller ikke og de blir målt på om de klarer å iverksette tiltak i tide.  Når det gjelder banknæringa så må jeg berømme banklederne for at de har tatt nødvendige grep. Politikerne kan smyge seg unna ansvaret, og det er til og med noen som klarer å sko seg på det faktum at ca. 80% av folk flest ikke liker at det skjer endringer og protesterer når det skjer.

Når en prater med noen som klager over at alt legges ned, så er det lurt å spørre om vedkommende har problemer med å få avisen hjem. Du vil ofte få tilbakemelding som at “nei, jeg har ikke slike problemer, for det er lenge siden jeg sa opp papiravisen og regninger betales som e-faktura eller som avtalegiro”.

Vi kan se på noen eksempler fra alt rabalderet som har skjedd i forbindelse med kommune- og fylkessammenslåingene.  Kommunegrensene har vært lite endret fra den tiden da en rodde til kommunesentret. Vi som bor på kysten har opplevd den store endringen som skjedde, da vi fikk veiforbindelse. Skipsleia var vår hovedferdselsåre og alt ble snudd opp ned da vi måtte inn til E-6. Ferger og bruer har endret trafikkmønstret, og da må selvsagt grensene justeres. Jeg har hørt at en fra en bru på Vestlandet kan en se minst 3 rådhus.

En annen sak er at små kommuner ikke klarer å få tak i fagfolk på de enkelte fagområdene og muligheten til slik rekruttering vil bli bedre med færre og større kommuner.

Ja, endringer kommer og det blir ansvaret til politikerne som styrer å legge til rette for endringene. Det skaper selvsagt masse protester som ikke forsvinner før det hele har gått seg til. Politikerne i opposisjon benytter seg selvsagt av dette og skårer grovt på denne misnøyen. Jeg tror at det får motsatt effekt, når det viser seg at endringene er nødvendige.

Det blir spennende å se hvordan diskusjonene blir i den valgkampen som vi går inn i. Endringene er en ting, men miljøproblemene som ungdommen fokuserer på vil bli det store samtaleemnet som vil endre på mange fastlåste meninger.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse