Annonse

Hvordan bygge Nord-Norge 2.0

Regjeringen og Erna Solberg har etterlyst våre meninger om hvordan Nord-Norge kan øke økonomisk vekst, bolyst og velferd i nordområdene fremover. Jeg mener vi må klare å utvikle flere fremtidsrettede næringer, og tiltrekke oss unik arbeidskraft fra hele verden.

Verden står enda midt i en krise, og nylig ble det bekreftet at over elleve millioner mennesker er smittet av Covid-19. Hvert land har ulike scenarier og alvorlighetsgrad, og usikkerheten er enda altfor stor til å spå nøyaktig når vi kan forvente oss en normalsituasjon.

Under pandemien har det kommet flere endringer i samfunnet.

Vi har sett en akselerasjon fra det fysiske til det digitale, hvor selskaper med en digital forretningsmodell som Amazon, Zoom og Kolonial vokser betydelig. Vi ser et ønske fra å leve i en storby til mer landlige områder. Store selskaper som Twitter, Shopify, Telenor rigger organisasjonene sine over til hjemmekontor-modeller. Flere land ønsker større grad av selvforsyning, og mange har et større behov for å tilbringe mer tid ute i naturen og mindre tid omringet av grå skyskrapere og store folkemengder.

Mange av disse trendene kan Nord-Norge kapitalisere på. Vi er i dag et geografisk område som i stor grad skaper verdier gjennom sjømat, reiseliv og det offentlige. At Covid-19 vil påvirke reiselivet hardt de neste sesongene er åpenbart, men det er sannsynlig at reiselivet vil komme tilbake. Sjømatnæringen har på sin side klart seg bedre med sin tilstedeværelse og etterspørsel i over 140 markeder. Men Nord-Norge og Norge sin svakhet vil alltid være at hjemmemarkedet vårt er for lite til å skape store selskaper, så vi er nødt til å bygge produkter og tjenester som verden etterspør.

Jeg mener et nytt mål for Nord-Norge bør være å øke satsingen på vår digitale eksportøkonomi. Tech-arbeidere er i dag de mest innflytelsesrike menneskene i verden fordi de påvirker verden gjennom programmering, innhold, kapital og nettsamfunner. Alt dette kan de gjøre fordi produktene deres kan skaleres nesten uten kostnader, og det ofte blir få, men store globale vinnere. For å sette dette i perspektiv ble videokonferansetjenesten Zoom gjennom kun noen måneder i 2020 mer verdt enn syv av verdens største flyselskaper til sammen på grunn av koronasituasjonen.

Tradisjonelt sett har disse teknologiarbeiderne etablert seg i California på grunn av jobbmuligheter, fordelaktig innvandringspolitikk, nettverk, og en vakker kystlinje. På samme måte har London og Singapore blitt et ettertraktet område for finans, og Los Angeles for film og underholdning. Økosystemer som lykkes, har som regel evnen til å tiltrekke seg mennesker fra hele verden og bli et naturlig gravitasjonspunkt for sin industri. Gjennom de potensielle konsekvensene fra koronapandemien kan noen av kortene bli delt ut på nytt igjen.

Hvordan kan vi angripe dette fra Nord-Norge under de nye globale forutsetningene? Jeg mener en mulighet er å lage et internasjonalt påvirkningsprogram som gir ressurssterke og visjonære mennesker som har lyst å skape endring muligheten. Et statlig organisert og finansiert program kan invitere entreprenører, investorer, aktivister og samfunnsengasjerte mennesker fra hele verden til å søke medlemskap og opphold i Norge basert på deres potensiale til å skape et positivt fotavtrykk for landsdelen, landet og verden. Edmund Hillary Fellowship i New Zealand er et utmerket og relevant program å lære fra.  

Flere grundere har nevnt at risikokapital er mangelvare i nord, men jeg tror det er en sannhet med modifikasjoner. Kapital finnes det rikelig av i verden, og det har aldri blitt trykket opp mer penger. Talent derimot er det stor knapphet på - og du vil som regel løse det siste problemet først. Vi må skape områder som tiltrekker seg talenter og gir de muligheten til å blomstre. Kapitalen har som regel en egenskap til å finne frem uansett.

Et annet tiltak som kan iverksettes er å regulere soner til spesifikke industrier. Norge har fordelen av å være et av de mest ettertraktede landene i verden, og trenger derfor ikke å gjennomføre like ekstreme insentiver som Malta og Luxemburg. I Sør-Korea har man utviklet en egen by (K-City) for å tilrettelegge for utprøving av selvkjørende biler, og det ville vært spennende å se om Nord-Norge kunne fasilitere arealer med gode insentiver til utvikling av ny teknologi og infrastruktur. Her ville landbasert oppdrett, datasentre, og satellitteknologi bare være noen av mulighetene.

Et siste tiltak som må vurderes uansett er å mobilisere til en stor kompetanseheving innen digitalisering. Det er ikke behov for at alle i Nord-Norge trenger å kunne programmere, men hever man den generelle digitale kompetansen vil det være enklere å utnytte alle de nye plattformene som gir oss muligheten til å bygge egne selskaper over nett, forbedre helsesektoren, og effektivisere industrier. Her både kan og bør UiT Norges arktiske universitet kjenne sin besøkelsestid å fasilitere dette kompetanseløftet.

Jeg mener det viktigste er å ta noen sjanser, selv om det er risiko involvert. For å bruke et kjent sitat fra Silicon Valley, er den mest risikable strategien, en strategi som ikke tar noe risiko i det hele tatt.

La oss tørre å sette frem flere eksperimenter i nordområdemeldingen som har potensialet til å øke verdiskapingen i hele landsdelen og nasjonen betydelig.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse