Annonse
Finnes det ord som får fram de samme poengene, uten å bruke krigsretorikk? Svaret er som regel ja – hvis viljen er til stede. Kanskje ville det til og med medføre at den stille, moderate majoritet fant det mer interessant å engasjere seg i debatten om det samiske, skriver Nordlys' sjefredaktør Helge Nitteberg. (Foto: Nordlys)

Hvordan kan vi få et mer forsonlig og saklig debattklima om det samiske?

Mellom den åpenbare rasismen på den ene siden og høyst legitime standpunkter på den andre siden, finnes det en skog av nyanser. Følgelig finnes det et hav av muligheter for å trå feil.   

Det finnes noen debatter som oftere får fram det verste i mennesker. Innvandring og islam er tema som raskt åpner kloakkrørene hos forbausende mange. Vi ser det i kommentarfelt, i redigerte og sosiale medier og i møte mellom folk – ansikt til ansikt.

Dessverre er også det samiske et slikt tema. Behandlingen av samer og samisk kultur er et langt og bekmørkt kapittel, helt opp til våre dager. Heldigvis går verden framover. I mange sammenhenger har det samiske fått sin rettmessige plass som en viktig del av norsk kultur og samfunnsliv, men kampen for aksept og respekt er ikke dermed over.

Fortsatt opplever samer hets, trakassering og rasisme. Det er leit og det er underlig, for å si det mildt. Vi lever i en tid hvor det i alle fall ikke skyldes mangel på kunnskap og opplysning. Og vi burde for lengst ha lært av den mørke historien.

De fleste av oss kjenner igjen rasisme når vi ser det, men det er ikke bare når den åpenbare rasismen finner sted, at det blir betent. Mellom den åpenbare rasismen på den ene siden og høyst legitime standpunkter på den andre siden, finnes det en skog av nyanser. Følgelig finnes det et hav av muligheter for å trå feil.   

For å ta noen eksempler: Det fortelles fortsatt samevitser, og daglig er det folk som etterlikner samisk aksent og tonefall. Det er nok sjelden vondt ment fra avsenderen. Ja, det kan til og med være klønete forsøk på å inkludere. Men det er sjelden morsomt. Som oftest er det utdatert og unødvendig – og det kan virke støtende – selv om det ikke nødvendigvis er rasistisk. I mange tilfeller kan det heller ikke klassifiseres som hets.

Å mene at Sametinget burde legges ned, eller at samene ikke er et urfolk, er heller ikke hets. Ja, det kan være fryktelig provoserende med disse stadige forsøkene på å bygge ned samisk kultur og samiske institusjoner. Ordbruken til dem som har slike meninger, kan i en del tilfeller diskuteres. Men disse meningene er i seg selv verken hets eller trakassering.

Når enkelte hevder at det daglig forekommer samehets på Nordlys sine flater, er det faktisk feil. At det har skjedd og kan skje, er ikke til å stikke under en stol. Det hender også at vi ikke fanger opp og luker unna upassende kommentarer i kommentarfeltene våre. Det er beklagelig, men det betyr ikke at det skjer daglig – ei heller systematisk.

Det siste året har vi i Nordlys stadig oftere fått henvendelser fra folk i samiske miljøer om at vi burde stenge ute folk som vil legge ned Sametinget, som mener at samer ikke er urfolk og som har andre lignende holdninger. Ved noen få tilfeller har vi utestengt personer, men terskelen skal være høy før vi går til et slikt skritt. Disse meningene og holdningene eksisterer, om enn ikke blant så veldig mange. Og disse holdningene blir ikke borte, bare ved at vi lar være å publisere innlegg og kommentarer på Nordnorsk Debatt.  

En annen idé, som dukker opp med jevne mellomrom, er å stenge kommentarfeltene for godt. For en redaktør hadde det sikkert vært behagelig å slippe unna alt bråket som kan oppstå. Men skal vi virkelig abdisere – og gi opp troen på at det er mulig å føre en meningsfull samtale om det samiske, fordi enkelte ikke klarer å oppføre seg? Svaret er nei.

En tredje idé, som enkelte har tatt til orde for, er at de som kjemper for samiske interesser, burde ha sin egen plattform. Her skal «debatten» foregå uten forstyrrelser fra folk som mener noe annet. Et slikt sted kan sikkert virke fredfullt og hyggelig, men faren er stor for at avstanden mellom oss bare vil øke hvis vi skal lukke oss inne i ekkokamre.        

Så, hva kan vi gjøre framover? Hvordan kan vi få til et mer forsonlig og saklig debattklima om det samiske? Det finnes neppe noen enkle svar, men en start kan kanskje være at man slutter å trykke på repeat-knappen, og har en kritisk refleksjon rundt sine egne ytringer. Tilfører dette noe nytt til debatten? Eller er det bare en repetisjon, med litt andre ord, av det man har sagt både én og to og tre ganger før?

Et annet innspill kan være å være kritisk til egen retorikk. Finnes det ord som får fram de samme poengene, uten å bruke krigsretorikk? Svaret er som regel ja – hvis viljen er til stede. Kanskje ville det til og med medføre at den stille, moderate majoritet fant det mer interessant å engasjere seg i debatten om det samiske.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse