Annonse
Kunst og byrom langs sjøfronten ved Sørsjeteen i Tromsø. Det historiske bildet i bildet er fra 1909 med ukjent fotograf. (Kilde: Riksantikvaren/Nasjonalbiblioteket – Mittet. / Future Frames: raumlaborberlin / Foto: 70°N arkitektur)

Hvordan kan vi snu byen mot vannet ved hjelp av kunst?

​​​​​​​Hvordan kan kunst bli en viktig del av by- og stedsutviklingen? Hvordan kan kunst og kunstnere spille en rolle i planprosessene? Hvordan kan vi snu byen mot vannet og gi nytt innhold til sjøfronten i Tromsø ved hjelp av kunst? Kan kunst gjøre en forskjell?

Tromsø kommune og KORO (statens organ for Kunst i offentlige rom) har inngått en intensjonsavtale med fokus på kunst som del av byutviklingen i Tromsø. Intensjonsavtalen ble vedtatt i kommunestyret i 2018 og har en varighet på fem år. Dette er et nasjonalt pilotprosjekt hvor Tromsø er en av tre pilotkommuner i prosjektet sammen med Oslo og Trondheim.

I Tromsø har vi fokus på kunst integrert i byrommene langs sjøfronten. Vi ønsker å vende byen mot sundet, og vi trenger prosjekter som både tar i bruk, aktiviserer, diskuterer og gir nytt innhold til sjøfronten som et sammenhengende byrom og sted – tilgjengelig for allmenheten.

Kunst som del av de offentlige rommene er et nytt tema og satsningsområde innen planlegging i Tromsø. Det er første gang kunst inngår i utviklingen av planer og prosjekter innenfor et større sentrumsområde. Kunst og byromsprosjektet bygger på et lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom Tromsø kommune og KORO, hvor arkitekturkollektivet raumlaborberlin bidrar med sin erfaring fra andre europeiske byer. Tromsøs som internasjonal by gjør at slik erfaring kan komme Tromsø til gode. Dette er en del av et tverrfaglig kunnskapsutviklingsarbeid som skaper forbindelser mellom kunst i offentlige rom, byutvikling og planlegging.

Hvorfor kunst og byutvikling?

Kunstakademiet ble i 2017 ti år. Vi utdanner kunstnere i byen, og dette gir Tromsø en ressurs som med fordel kan bidra til positiv utvikling av byen. Det er flere grunner til å satse på kunst som del av de offentlige rommene i Tromsø: en av grunnene er at kunsten her havner i direkte berøring med folk, oss, i vår hverdag. En annen er en tro på at samtidskunsten kan bringe inn et nytt blikk i by- og stedsutviklingen i Tromsø. Og, som et spørsmål: Kanskje kan kunsten også selv tjene på å få relevans ved å stå i forhold til et spesifikt område og en spesifikk situasjon? Som her, blant havnerelaterte aktiviteter, turisme, sjø, landskapsrom og byrom? Her kan kunstprosjektene samtidig komme nært på forhandlingene om hvordan våre allmenninger og offentlige rom skal bli i fremtiden?

Tromsø sjøfront laboratorium

Det utarbeides nå en detaljreguleringsplan for nytt Universitetsmuseum, Mack Øst, Sørsjeteen m.m. Dette vil innebære en omfattende endring av området i Sørbyen med stor betydning for Tromsø sentrum.

Ved å invitere inn kunstnere tidlig i planprosessen ønsker vi å skape rom for at kunstnerne kan påvirke utviklingen av området. Både planprosessen og de offentlige rommene innenfor planområdet er utgangspunkt for kunstprosjekter kommunen med sine samarbeidspartnere har iverksatt, hvor kunstnerne oppfordres til å bidra med ideer. Målet er at kunstnerne skal åpne opp for nye perspektiver for bruk av områdets offentlige rom, teste ut mulige visjoner for fremtiden gjennom midlertidige tiltak, ta i bruk og synliggjøre stedene som er under utvikling, prøve ut nye måter å involvere innbyggerne i prosessen på, samt å gi kunstnerne et rom for kunstneriske ytringer. Både media, ved blant annet Nordlys, og lovpålagte tradisjonelle medvirkningstiltak som offentlige høringer og folkemøter fungerer som arenaer der de kunstneriske ytringene som inngår i prosjektet kan finne sted.

Første seminar som relaterer til temaet, er 1. februar på Tromsø kunstforening, og tar opp de mest presserende spørsmål om å leve sammen i landskaper som har nådd sin tålegrense, men som like fullt betraktes som en åpen ressurs. Landskap som konsept inkluderer da også byen. Byen som arena for menneskers liv og utfoldelse blir stadig viktigere når en eksponentielt økende del av verdens befolkning lever urbant, hvor spørsmål om eiendomsrett og kommersialisering settes opp imot den allmenne retten til bruk av byer og landskap.

Dette er den første av en serie kronikker med fokus på kunst og offentlige rom, hvor alle vil komme med nye søkelys på relevante tema i forbindelse med denne spesifikke planprosessen i sentrum. Denne kronikkserien er et innspill til hvordan kunst og deltagelse av kunstnere kan bidra til mer medvirkning i offentlige planprosesser.

Kan kunst og kunstnere bidra som en demokratisk stemme i planprosesser? Hvem planlegger vi for? Hvordan forholder vi oss til Tromsøs turist-boom? Hvordan skape kunst som kan noe mer enn å forskjønne et område?

  • TROMSØ SJØFRONT LABORATORIUM (TSL) er et kunst- og byromsprosjekt i regi av Tromsø kommune, i samarbeid med KORO (Kunst i offentlige rom) og raumlaborberlin. Prosjektet utforsker de offentlige rommene innenfor planområdet for Norges Arktiske Universitetsmuseum, utvikling av Mack-eiendommen, hotell, bevaring av Kulturkvartal og Tromsø kunstforening m.m. Følgende tre kunstnerteam er engasjert av TSL til å utføre oppdrag i 2020: 70°N arkitektur+Berit Steenstrup, Statex collective og Michael Johansson/Endboss/=+. Som en del av prosjektet vil alle tre kunstnergrupper utforme bidrag til kronikker som skal kaste nytt lys på utviklingen av området. Kunstnerne står selv ansvarlig for synspunker og oppfatninger som fremmes gjennom prosjektet. Tromsø kommune og kommunes samarbeidspartnere ønsker å legge til rette for utveksling av synspunkter og perspektiver, og stiller seg ikke bak enkeltkunstnere eller aktørers oppfatning.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Nordlys overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Annonse