Gratinert tørrfisk a la Kaldfjord. Kortreist lokalmat med særpreg, historie, identitet, utviklingspotensial og konkuransekraft. Foto: Lina Livsdatter

Lokalmat, reiseliv og nyskapingsarbeid

«Kulturarv» er ikke lenger bare for de spesielt interesserte, det har blitt verdiskapingsverktøy for både by og bygd. «Merkevarebygging» handler om å være annerledes, unik, synlig og interessant.

Det å kunne lage mat fra bunnen av med sunne og helst gode råvarer har blitt et statussymbol i dag. Mesterkokker, matkjeder og «eksperter» på ernæring legger føringer på hva og hvordan vi skal spise og formaner sunn og enkel mat. Slik vil man  å få bukt med den næringsfattige hurtigmiddagen som ofte ikke oppfattes som «skikkelig» mat, men som har fått fotfeste som den moderne norske maten. Hurtig  tilberedning er ment til å forkorte arbeidsmengden hos forbrukeren. 

Det stilles minimale kunnskapskrav til å tilberede et måltid, klarer forbrukeren å måle opp 3 dl melk ved hjelp av et litermål, i tillegg til å skjære en smørbit langs den stiplede linjen, klarer en også å lage mat. Dette er produkter som har bidratt til å redusere kunnskapene om matlaging. Det gis lite rom for forbrukeren til å vite hvordan maten egentlig skal smake, den har allerede blitt standardisert fra produsentene. Globaliseringen har utvidet den norske mathorisonten. Med større volum av halvfabrikata er flere retter gjort til norske tradisjonsretter. På middagsbordet finner vi i dag «italiensk» pizza, «mexicansk» taco og «indisk» curry. Ikke norsk. Ikke lokalt.

«Fordi vi vil ha pengene her»
I mine feltarbeid i Europa dukker det opp mye spennende rundt bruken av lokalmat og hvorfor de anser bruken av lokalmat som viktig: «Fordi vi vil ha pengene her».
I dette utsagnet er det ikke nødvendigvis selve tradisjonsmaten men råvarene som har sitt fokus, hvem som dyrker det, hvem som gjør maten tilgjengelig og hvem som har eierskap hos leverandørene. Økonomien forvaltes og bevares ved å  opprettholde tradisjonene. «Jeg drikker heller ungarsk vin, fremfor fransk, italiensk eller spansk, fordi det støtter det lokale». Bruk og kjøp av lokalmat er en selvfølge. Et økonomisk og bærekraftig lokalsamfunn er viktig for befolkningen – smaken  på vinen betyr mindre enn lojaliteten til  det tradisjonsrike landbruket og lokalsamfunnet.
Kjennetegn ved den 
lokale maten
Maten som identitet er essensielt for hvem du er, hvor du kommer fra og hvilken historie den forteller. Funn viser at maten er en sosial faktor som samler familie og venner til måltidet som berører minner og sanser, hvis maten derimot oppleves som syntetisk kan dette gi et brudd og ikke være samlende eller uttrykksfull.
Lokalmaten er ikke bygd opp rundt individualiserte enkeltprodusenter som konkurrerer på markedet om hvem som kan fremskaffe det ingen før har smakt på. Tvert om. Det handler om gjenkjenning, om variasjoner over et felles tema. Et tema veldig mange kjenner og har et forhold til.
Det er ikke enkeltelementet men summen av de mange sammenhengende uttrykkene og tilbudene, som gir en region særpreg. I Torsken ser vi nettopp dette. Det snakkes om fiskekaker, hvordan den skal tilberedes, skal den lages av hyse eller med innblanding av torsk, bør den kvernes for hånd slik som bestemor fortsatt gjør, hva skal kakene stekes i, smult eller margarin og hvilke smakstilsetninger bør den lokale fiskekaken inneholde?
Behov for utviklingsarbeid
Interessen for og etterspørselen etter det som ikke er likt, altså særpreg, øker. «Kulturarv» er ikke lenger bare for de spesielt interesserte, det har blitt verdiskapingsverktøy for både by og bygd. «Merkevarebygging» handler om å være annerledes, unik, synlig og interessant. Lokal mat og matrelaterte tradisjoner er en viktig del av dette. Og den virkelige kvalitetsmaten finnes der en bruker tiden det faktisk tar å lokke frem de gode smakene. 
Vi reiser oftere og oftere, på jakt etter det som er annerledes og eksotisk i en verden som blir mer og mer lik. Mat er en viktig del av det å reise. Vi ønsker å prøve ut den lokale maten. Vi ønsker at dette skal være den «autentiske» maten, og ikke noe som er laget spesielt for oss som kommer utenifra.
Den lokale maten kan derfor gi oss både ny identitet og konkurransekraft i en samtid som etterspør lokalt særpreg og det unike. Men dette klarer vi ikke hver for oss, som isolerte enkeltkonsumenter, -produsenter eller -utsalgssteder. Mange aktører, offentlige og private, må gå sammen om felles satsinger, felles tema.
Gode reisemål
Det er likevel de færreste som har tenkt på å gjøre lokalmat til reiselivsprodukt. Isteden bygger vi egne arenaer for turister i et hjørne av lokalsamfunnet. Der får de egne aktiviteter, egne busser å sitte i og egen «turistmat».
Men turister fra nær eller fjern ønsker som regel kontakt med lokalbefolkning, med lokale tradisjoner og lokal mat. Gode reisemål er aktive lokalsamfunn med fokus på egne naturgitte, sosiale og kulturelle ressurser.
God bygdeutvikling er derfor god reisemålsutvikling. Det attraktive reisemålet er et møtested mellom det lokale og det som kommer utenifra. Da må vi se og inkludere de som sitter på den lokale kunnskapen og kan den lokale maten.
Torsken kommune ser på et spennende pilotarbeid med å kople den lokale maten og reiselivet sammen. Nord-Norge har et enormt potensiale når det gjelder reiseliv. Skal vi ta ut mer av dette, må vi tenke langt utover «produkt» og kjøp og salg på markedsplassen.

Lik Nordnorsk Debatt på Facebook

Annonse
Her er du velkommen til å debattere saken videre. Men tenk gjennom hvordan du vil framstå og hvilke uttrykk du bruker. En liten huskeregel: Ikke skriv noe som du ikke kunne ha ropt ut på torget med mange tilhørere. Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Hold deg til saken, vis respekt og stor raushet overfor andre. Trakassering, trusler og hatske meldinger slettes.

Med vennlig hilsen Guttorm Pedersen, debattredigerer

Annonse